– Både tetthetstest og trykktest bør være en selvfølge ved bruk av pressfittingssystemer

Viega er et globalt selskap som er kjent for sine løsninger innen rørføringer, inkludert pressfittingsystemer som gjør det mulig å koble raskt og sikkert uten sveising eller lodding. Det betinger imidlertid at alle koplingene blir presset, påpeker hun.

– Om ikke, er det selvsagt en risiko for at det kan oppstå lekkasje. Derfor har vi løftet fram denne debatten om hvor viktig trykk-og tetthetstesting er. Uansett koplingssystem, er det vår sterke anbefaling at man utfører både tetthetstest og trykktest i to ulike trinn.

Alt handler om å forsikre seg om at rørsystem ikke lekker på grunn av monteringsfeil, og Engblom henviser til den europeiske standarden EN 806-4 som er en del av sanitæranlegg standarden EN 806 i 5 deler.

– I Sverige, Finland og Norge, er det veldig få som kjenner til denne europeiske standarden. Det forundrer meg, sier hun til VVSforum. 

- Jeg har lagt merke til at det i mange diskusjoner og sammenhenger kommer frem en del misforståelser og forvirring rundt pressfittingsystemene. Man må ha mer kontroll på begrepene for testing av rørsystemer. Det snakkes om tetthetstester, lekkasjetester, trykktester, belastningstester også videre, sier Engblom. 

- Hele rørbransjen må fokusere mer på dette. Viega har valgt å snakke om tetthetstester (trinn 1),  for å bekrefte at koblingene er tette. Etterpå en trykktest (trinn 2) for å bekrefte at hele systemet opprettholder vanntrykket som systemet er designet for.

Engblom har gjennomgått regler og bestemmelser angående trykktesting og tetthetstesting i de nevnte landene, og det viser seg at alle har veldig ulike anbefalinger som er uheldig og som virkelig må oppdateres.

– Det er for meg uforståelig at man ikke baserer reglene på en eksisterende europeisk norm, som er veldig tydelig og god.

Hun viser til at myndighetene i Danmark har oppdatert sin standard for vanninstallasjoner som baserer seg på denne europeiske sanitæranlegg standarden, men i tillegg har de nasjonale regler. Det håper hun også de øvrige nordiske landene tar etter.

– Jeg løftet fram temaet i et innlegg under årets  «Nordiskt Vattenskadeseminarium» i Stockholm, og har i ettertid vært i kontakt med blant annet Säker Vatten om at jeg gjerne vil være med i diskusjonene når bransjereglene for Sverige skal oppdateres. 
– Jeg har også planlagt å ta en prat med SINTEF, og håper at vi kan få en god og fruktbar dialog. Det er på høy tid å ta tak i dette, slik at vi får en felles forståelse rundt denne problematikken.  

Hun gir oss noen hovedtrekk med anbefalinger når det gjelder pressfittingssystemer generelt, men viser ellers til at det under fanen «nedlastninger» på hjemmesiden viega.no, finnes et dokument som beskriver tester for forbruks- og drikkevann i detalj.

–  Etter at installasjonen er montert, tar man umiddelbart en tetthetstest for å konstatere at alle koplinger og rør er tette. Senere, like før man tar det i bruk, gjør man en trykktest. Man belaster da installasjonen med et høyere trykk for å konstatere at alle komponentene kan holde det trykket som systemet er beregnet for.

I standarden EN806-4 finnes beskrivning angående trykktest (trinn 2) med vann hvor det står at trykktesten skal gjøres med 1,1 ganger maksimum dimensjoneringstrykk. Det skulle da bety trykktest med vann med 11 bar.

– Alternativt, kan man gjøre en tetthetstest med luft og senere en trykktest med vann, alternativt tetthetstest med luft og senere en trykktest med luft. Jeg mener det beste alternativet, er å gjøre tetthetstesten med luft, ut fra et hygienisk synspunkt.

– I Finland anvender man maksimum dimensjoneringstrykk som 10 bar, altså under den europeiske standarden.  Og i veldig mange anvisninger, står det at man skal trykkteste over lang tid. Men benytter man vann, holder det med 10 minutter. 

Det finnes både fordeler og ulemper i å bruke vann kontra luft for å avdekke eventuelle lekkasjer, påpeker hun. 

– Når det brukes vann, ser man tydelig hvor eventuell lekkasje befinner seg. Men selv om man gjør det med vann, må man tømme systemet for vann og skylle det. Det står også i den europeiske standarden at dersom man ikke tar vannledningen i bruk innen et døgn, skal man spyle systemet en gang per 7 dag for å hindre bakterievekst. Den risikoen slipper man om man gjør testen med luft. 

Ulempen med å bruke luft, er at det krever at rørentreprenørene har egnet kompressor og et manometer som er tilstrekkelig nøye. 

– Man skal ha lavt trykk, men det finnes alltid en liten risiko for at installatøren i vanvare belaster rørene med for høyt trykk, som i ytterste konsekvens kan være livsfarlig om røropplegget blåses fra hverandre.

– Om vi kun tenker hygienisk, vil det være best å gjøre tester med luft, da det finnes mange prosjekter hvor vannet har blitt stående lenge – med stor risiko for bakterievekst. Og når bakterier først har satt seg, kan de være vanskelige å bli kvitt. 

Engblom forteller også at presskoblingene har en lekkasjeindikator, som aktiviseres når koplingen er upresset. Bruker man vann til å teste, vil upressede koplinger bli avslørt ved at det vil boble ut vann i indikatoren (koblingen). Benyttes det luft, benyttes egnet lekkasjespray som man sprayer på koblingene for å lettere avsløre eventuelle lekkasjer.

Saken fortsetter under bildet:

- Risikoen ved sistnevnte metode, er at installatøren kan anvende en spray som ikke egner seg til koblingsmaterialet, som i verste fall resulterer i at koblingen bli defekt.

I den europeiske normen EN 806-4, inngår instruksjoner avhengig av hvilket rørmateriale som benyttes, samt hvilke forberedelser man skal ta før testen iverksettes.

– Følger man instruksene trinn for trinn, er det nesten ikke mulig å gjøre det feil. 
Selv om Engblom representerer Viega, ber hun om å bli trodd på at hun er opptatt av press-systemer generelt, uavhengig av produsent.

– For meg, handler det først og fremst å spre kunnskap om - og forståelse av at det må foretas tetthets- og trykktester, uavhengig av produsent og koblingstype. Alle er tjent med at vi får færre vannskader.