- Det er nøkkelen både innen økt bærekraft, færre konflikter og bedre lønnsomhet, mener Bravidas administrerende direktør Tore Bakke. Bravida har lenge brukt tid og energi på å påpeke nettopp viktigheten av samspill og tidlig involvering overfor store entreprenører, i bransjeforeninger og konferanser.
- Det som skjer i de prosjektene som ikke går bra, og som jeg mener ofte blir et dårlig sluttprodukt, er der hvor vi blir kontrahert for sent. Derfor satser vi nå spesielt på de prosjektene hvor vi kommer inn i tidlig fase og kan utvikle dem sammen med entreprenør og kunde, sier administrerende direktør Tore Bakke.
Gode eksempler
Bakke trekker fram sykehuset i Tønsberg som et godt eksempel, hvor de jobber på en IPD-kontrakt sammen med aktører som Skanska, Assembelin og Haaland Klima – mens CURA-gruppen står for prosjektering.
IPD-modell (Integrated Project Delivery) innebærer at partene arbeider tett sammen i hele gjennomføringsfasen for å løse oppgaven til felles beste. Egeninteressen legges med andre ord igjen ved døren, alle spiller på lag og setter prosjektets målsettinger i fokus. Det innebærer også at entreprenør og prosjekterende legger sin samlede fortjeneste i en felles pott.
- Dermed er alle tjent med at det går bra, og alle parter har fått være med i en tidlig fase og kunnet påvirke løsningene.
Tilsvarende modell er benyttet i utbyggingen av Storbylegevakta i Oslo, også her sammen med Skanska, hvor de er ferdig med samspillfasen og har kommet fram til en pris - og går deretter over i en tradisjonell entreprise.
- Da er alle enige om hva som er omfanget, om funksjoner og byggetid, og vi får en helt annen dynamikk i prosjektet.
Også gigantkontrakten Bakke har fått på nye Molde sykehus skal det jobbes på samme måte, forteller han.
Motsetningen til disse samspillmodellene, er de prosjektene hvor Bravida kommer inn i en sen fase fordi fokuset har vært lavest mulig pris.
- Da blir det fort mange konflikter. Derfor er vi bevisste på hva vi går inn i og påtar oss av oppdrag, sier han.
Knappe marginer
Bakke mener det er urovekkende å se at en hel entreprenørbransje sliter med svært små marginer. Dette gjelder ikke bare tekniske entreprenører, men hele verdikjeden - inklusiv byggentreprenørene. En av årsakene, mener han er at det gjøres for mange feil, og at kompetansen må heves for å sikre kvaliteten bedre.
- Vi ser at prisnivået ikke utgjør så stor forskjell fra sted til sted, det går mer på sløseritiden på prosjektene, som går direkte ut over lønnsomhet. Vi lykkes der hvor vi har de dyktigste medarbeiderne, de som jobber på riktig måte sammen med de rette samarbeidspartnerne.
- Jeg er ikke i tvil om at det er et enormt potensial i byggebransjen til å fjerne sløseritiden, sier han.
- Sløseritiden blir bare større til dårligere man planlegger, det er den vi må jobbe for å redusere. Vi kan ikke springe fortere, men kan springe i riktig retning. Om du må inn i en leilighet sju ganger og kunne ha klart deg med fire, utgjør det et tap på bunnlinjen, argumenterer han.
Bedrer forankringen
- Vi må alle sammen erkjenne at vi kan bli bedre. Hovedproblemet er at vi ikke samhandler godt nok, der er det svært mye å hente. Gjennom samspill får vi bedre forankring hos entreprenør og sluttkunde og vi gjør hverandre gode.
- Så er det sikkert flere årsaker til at prosjekter går galt og konfliktnivået blir høyt, men jeg ser en klar skille i forhold til hvor tidlig eller sent vi blir involvert. Ofte er ikke forutsetningene for et godt prosjekt tilstede i det hele tatt. Det er kostbart å rette opp i feil og løse konflikter, understreker han.
Han gleder seg samtidig over at det er en helt annen åpenhet om entrepriseformer i dag enn for et par år siden.
- Ja, jeg føler mange entreprenører og byggherrer innstilt på å jobbe sammen på en annen måte. Det handler om å ha tillit til hverandre.
Bransjen har snakket om digitalisering i mange år, men nå skjer det virkelig, sier han og trekker igjen fram at dette virkelig nå er løftet frem i prosjekter og i drift av bygg - og planlegging.
I Bravida brukes Dalux-verktøyene, og alle som jobber ute har nettbrett hvor de kan se de digitale modellene.
- Men skal de kunne brukes i praksis, må modellene være riktig tegnet så vi kan bygge etter dem. Og da må vi faktisk inn i en tidlig fase, som gjør at 3d-modellene kan brukes optimalt ved at vi kan legge inn selve objektene på detaljnivå i modellen. Altså hva den sprinkeldysen og den ventilasjonsdiffusoren inneholder.
Nasjonale prosjekter
Teknisk byggebransje er fragmentert, med noen få store og mange mindre, en bransje som utfyller hverandre.Bravida tilhører definitivt førstnevnte kategori, med en omsetning i fjor på rundt 4,5 milliarder kroner.
Selv om Bravida er bevisst på selektering av oppdrag og hva de vil bruke kapasiteten på, mener han det er viktig at de store aktørene må kunne håndtere de store, nasjonale prosjektene på en god måte, slik at vi kan beholde kompetansen i Norge.
- Vi ser at det er forskjell på lønnsomhet på service og prosjekt, en utvikling som har tiltatt de siste årene. Bravida satser på en større vekst innenfor service enn prosjekt. Det betyr ikke at vi ikke skal vokse også innen prosjekt, men det betinger at vi må få opp lønnsomhet og presisjon.
- Det er så utrolig viktig at vi som er lokalisert i Norge påtar oss også de store jobbene for å kunne utviking hele bransjen. Spennende prosjekter trigger og tiltrekker seg også de dyktigste fagfolkene. Og det er mange store prosjekter for tiden. Nå bygges regjeringskvartalet, museer, sykehus og flyplasser, som gir stor byggeaktivitet med mange komplekse og kule bygg.
Må tenke bærekraft
Bærekraft er et annet tema Bravida er opptatt av, og det er ingen tid å miste, mener Bakke.
- Om vi i Norge skal holde det som er lovet i Paris-avtalen (fra 2021-2030 er regjeringens strategi å redusere innenlandske utslipp med 20-25 millioner tonn klimagasser), må vi virkelig skynde oss. Det vil ikke bli spørsmål om vi har lyst eller ikke, men alle må innrette seg for å ta del i det grønne skiftet for å kunne være med i kampen om oppdragene.
Bakke har også tro på at det vil prefabrikkeres langt mer i framtiden enn vi gjør i dag – nettopp med tanke på bærekraft.
- Vi må ha mye mer fokus på at ikke alt må skje ute på byggeplassen. Nå kjører inn altfor mye enkeldeler inn på byggeplassen og ut igjen med emballasjen. Vi må planlegge bedre og vi må utfordre leverandørene mer. Fotavtrykkene etter transport er enorme, og bilene kjører for det meste rundt med luft.
Gjennom samspill kan man samarbeide på tvers av selskaper på byggeplassen, eksempelvis om ett felles varemottak, én logistikkansvarlig, felles it-løsninger osv. Det vil bidra til mindre transportbehov og at byggingen går smidigere og mer effektivt.
- Skal vi effektivisere mer, må vi utfordre hele verdikjeden helt tilbake til arkitekten. Vi må rett og slett jobbe sammen på hele byggeriet. Men skal få til det, må vi løfte opp involvering og samarbeid og finne våre samarbeidspartnere.
I tillegg til å bygge utslippsfrie, nye bygg, må vi også se på hvordan eksisterende bygg kan gjøres grønnere.
Bakke mener det i tillegg er viktig å se på klimavennlige byggeplasser, avfallshåndtering, hvordan man jobber med vareflyt osv. I det hele tatt hvilket klimaavtrykk man har i virksomheten. Det betinger at mange må snu en innarbeidet adferd.
- Et slikt aspekt gir masse spennende nye markeder, og de fleste yngre vil jobbe i bedrifter som tar bærekraft på alvor.
Ny forretningsplan
Bakke forteller at selskapet for tiden jobber med ny forretningsplan, hvor grønt skifte og bærekraft står sentralt.
- Vi er en stor bedrift og må ta ansvar for å ivareta den kloden hvor vi befinner oss. Og ikke minst plikter vi å hjelpe våre kunder å bli grønnere. Når vi ser hva ungdommen er opptatt av, står klima veldig høyt oppe. Det må vi ta inn over oss,  og det ansvaret må vi ta!
- Det som skjer i de prosjektene som ikke går bra, og som jeg mener ofte blir et dårlig sluttprodukt, er der hvor vi blir kontrahert for sent. Derfor satser vi nå spesielt på de prosjektene hvor vi kommer inn i tidlig fase og kan utvikle dem sammen med entreprenør og kunde, sier administrerende direktør Tore Bakke.
Gode eksempler
Bakke trekker fram sykehuset i Tønsberg som et godt eksempel, hvor de jobber på en IPD-kontrakt sammen med aktører som Skanska, Assembelin og Haaland Klima – mens CURA-gruppen står for prosjektering.
IPD-modell (Integrated Project Delivery) innebærer at partene arbeider tett sammen i hele gjennomføringsfasen for å løse oppgaven til felles beste. Egeninteressen legges med andre ord igjen ved døren, alle spiller på lag og setter prosjektets målsettinger i fokus. Det innebærer også at entreprenør og prosjekterende legger sin samlede fortjeneste i en felles pott.
- Dermed er alle tjent med at det går bra, og alle parter har fått være med i en tidlig fase og kunnet påvirke løsningene.
Tilsvarende modell er benyttet i utbyggingen av Storbylegevakta i Oslo, også her sammen med Skanska, hvor de er ferdig med samspillfasen og har kommet fram til en pris - og går deretter over i en tradisjonell entreprise.
- Da er alle enige om hva som er omfanget, om funksjoner og byggetid, og vi får en helt annen dynamikk i prosjektet.
Også gigantkontrakten Bakke har fått på nye Molde sykehus skal det jobbes på samme måte, forteller han.
Motsetningen til disse samspillmodellene, er de prosjektene hvor Bravida kommer inn i en sen fase fordi fokuset har vært lavest mulig pris.
- Da blir det fort mange konflikter. Derfor er vi bevisste på hva vi går inn i og påtar oss av oppdrag, sier han.
Knappe marginer
Bakke mener det er urovekkende å se at en hel entreprenørbransje sliter med svært små marginer. Dette gjelder ikke bare tekniske entreprenører, men hele verdikjeden - inklusiv byggentreprenørene. En av årsakene, mener han er at det gjøres for mange feil, og at kompetansen må heves for å sikre kvaliteten bedre.
- Vi ser at prisnivået ikke utgjør så stor forskjell fra sted til sted, det går mer på sløseritiden på prosjektene, som går direkte ut over lønnsomhet. Vi lykkes der hvor vi har de dyktigste medarbeiderne, de som jobber på riktig måte sammen med de rette samarbeidspartnerne.
- Jeg er ikke i tvil om at det er et enormt potensial i byggebransjen til å fjerne sløseritiden, sier han.
- Sløseritiden blir bare større til dårligere man planlegger, det er den vi må jobbe for å redusere. Vi kan ikke springe fortere, men kan springe i riktig retning. Om du må inn i en leilighet sju ganger og kunne ha klart deg med fire, utgjør det et tap på bunnlinjen, argumenterer han.
Bedrer forankringen
- Vi må alle sammen erkjenne at vi kan bli bedre. Hovedproblemet er at vi ikke samhandler godt nok, der er det svært mye å hente. Gjennom samspill får vi bedre forankring hos entreprenør og sluttkunde og vi gjør hverandre gode.
- Så er det sikkert flere årsaker til at prosjekter går galt og konfliktnivået blir høyt, men jeg ser en klar skille i forhold til hvor tidlig eller sent vi blir involvert. Ofte er ikke forutsetningene for et godt prosjekt tilstede i det hele tatt. Det er kostbart å rette opp i feil og løse konflikter, understreker han.
Han gleder seg samtidig over at det er en helt annen åpenhet om entrepriseformer i dag enn for et par år siden.
- Ja, jeg føler mange entreprenører og byggherrer innstilt på å jobbe sammen på en annen måte. Det handler om å ha tillit til hverandre.
Bransjen har snakket om digitalisering i mange år, men nå skjer det virkelig, sier han og trekker igjen fram at dette virkelig nå er løftet frem i prosjekter og i drift av bygg - og planlegging.
I Bravida brukes Dalux-verktøyene, og alle som jobber ute har nettbrett hvor de kan se de digitale modellene.
- Men skal de kunne brukes i praksis, må modellene være riktig tegnet så vi kan bygge etter dem. Og da må vi faktisk inn i en tidlig fase, som gjør at 3d-modellene kan brukes optimalt ved at vi kan legge inn selve objektene på detaljnivå i modellen. Altså hva den sprinkeldysen og den ventilasjonsdiffusoren inneholder.
Nasjonale prosjekter
Teknisk byggebransje er fragmentert, med noen få store og mange mindre, en bransje som utfyller hverandre.Bravida tilhører definitivt førstnevnte kategori, med en omsetning i fjor på rundt 4,5 milliarder kroner.
Selv om Bravida er bevisst på selektering av oppdrag og hva de vil bruke kapasiteten på, mener han det er viktig at de store aktørene må kunne håndtere de store, nasjonale prosjektene på en god måte, slik at vi kan beholde kompetansen i Norge.
- Vi ser at det er forskjell på lønnsomhet på service og prosjekt, en utvikling som har tiltatt de siste årene. Bravida satser på en større vekst innenfor service enn prosjekt. Det betyr ikke at vi ikke skal vokse også innen prosjekt, men det betinger at vi må få opp lønnsomhet og presisjon.
- Det er så utrolig viktig at vi som er lokalisert i Norge påtar oss også de store jobbene for å kunne utviking hele bransjen. Spennende prosjekter trigger og tiltrekker seg også de dyktigste fagfolkene. Og det er mange store prosjekter for tiden. Nå bygges regjeringskvartalet, museer, sykehus og flyplasser, som gir stor byggeaktivitet med mange komplekse og kule bygg.
Må tenke bærekraft
Bærekraft er et annet tema Bravida er opptatt av, og det er ingen tid å miste, mener Bakke.
- Om vi i Norge skal holde det som er lovet i Paris-avtalen (fra 2021-2030 er regjeringens strategi å redusere innenlandske utslipp med 20-25 millioner tonn klimagasser), må vi virkelig skynde oss. Det vil ikke bli spørsmål om vi har lyst eller ikke, men alle må innrette seg for å ta del i det grønne skiftet for å kunne være med i kampen om oppdragene.
Bakke har også tro på at det vil prefabrikkeres langt mer i framtiden enn vi gjør i dag – nettopp med tanke på bærekraft.
- Vi må ha mye mer fokus på at ikke alt må skje ute på byggeplassen. Nå kjører inn altfor mye enkeldeler inn på byggeplassen og ut igjen med emballasjen. Vi må planlegge bedre og vi må utfordre leverandørene mer. Fotavtrykkene etter transport er enorme, og bilene kjører for det meste rundt med luft.
Gjennom samspill kan man samarbeide på tvers av selskaper på byggeplassen, eksempelvis om ett felles varemottak, én logistikkansvarlig, felles it-løsninger osv. Det vil bidra til mindre transportbehov og at byggingen går smidigere og mer effektivt.
- Skal vi effektivisere mer, må vi utfordre hele verdikjeden helt tilbake til arkitekten. Vi må rett og slett jobbe sammen på hele byggeriet. Men skal få til det, må vi løfte opp involvering og samarbeid og finne våre samarbeidspartnere.
I tillegg til å bygge utslippsfrie, nye bygg, må vi også se på hvordan eksisterende bygg kan gjøres grønnere.
Bakke mener det i tillegg er viktig å se på klimavennlige byggeplasser, avfallshåndtering, hvordan man jobber med vareflyt osv. I det hele tatt hvilket klimaavtrykk man har i virksomheten. Det betinger at mange må snu en innarbeidet adferd.
- Et slikt aspekt gir masse spennende nye markeder, og de fleste yngre vil jobbe i bedrifter som tar bærekraft på alvor.
Ny forretningsplan
Bakke forteller at selskapet for tiden jobber med ny forretningsplan, hvor grønt skifte og bærekraft står sentralt.
- Vi er en stor bedrift og må ta ansvar for å ivareta den kloden hvor vi befinner oss. Og ikke minst plikter vi å hjelpe våre kunder å bli grønnere. Når vi ser hva ungdommen er opptatt av, står klima veldig høyt oppe. Det må vi ta inn over oss,  og det ansvaret må vi ta!
