Etterspørsel etter kjøling øker, spesielt i sentrumsområder. Hvordan kan dette løses i tettbygde sentrumsområder der alle tak helst skal være grønne med plass til rekreasjon, solenergi og regnvannsmottak?
Fortum Oslo Varme og Erichsen & Horgen AS har utført en konseptstudie der de har sett på innovative kjøleløsninger. Utredningsarbeidet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt i form av workshops og diskusjonsmøter.
Forretningsutvikler Iren Aanonsen i Fortum Oslo Varme og avdelingsleder Monica Havskjold i Erichsen & Horgen AS mener det finnes gode alternativer for kjøleforsyning, men ikke én løsning som passer overalt. En viktig faktor er hvordan varmeforsyningen i området er løst.
I Oslo og andre byer er det et tydelig ønske om blå/grønne tak. Det utfordrer tradisjonelle løsninger for kjøleproduksjon med tørrkjølere på taket, sier Aanonsen.
Lokale løsninger basert på boring av energibrønner er heller ikke enkelt i slike områder, da areal under bakken skal brukes til tuneller for kollektivtransport eller annen infrastruktur.
Da er spørsmålet hvordan skal byggene få dekket sitt kjølebehov?
Innhentet ny informasjon
For å utvikle energieffektive løsninger, må vi ha bilde av nåsituasjonen, mener Havskjold.
Det finnes lite publisert informasjon om kjøling i bygg i Norge. I studien ble det derfor innhentet kjøledata for blant annet 21 bygg i Oslo og Bærum, sier Havskjold.
Basert på datamaterialet er en konklusjon at effektbehovet for kjøling i mange bygg er lavere enn normtall skulle tilsi, mens energibehovet er høyere. Dette medfører ofte overdimensjonering av installert kjøleproduksjonsanlegg, noe som er fordyrende og dessuten krevende å drifte.
Det er fullt mulig å redusere behovet for maksimal effekt for kjøling. I og med at kjølebehovet sommerstid i stor grad følger utetemperaturen, vil det være et relativt lite antall timer der effektbehovet er spesielt høyt.
Da maksimalt effektbehov er styrende for installert effekt har det i studien blitt vurdert aktuelle tiltak for å redusere dette effektbehovet lokalt, ifølge Havskjold.
Det mest effektive er selvsagt å redusere unødige internlaster. Heving av tillufts- og isvannstemperaturer er effektive tiltak. Et riktig prosjektert kjølesystem i bygget, med god temperaturutnyttelse, gir lavere samlede kostnader.
Seks ulike løsninger
Installasjon av et lokalt døgnlager for kjøling kan redusere spisslasten med 60-70 prosent, men dette krever ekstra plass, noe som kan være både kostbart og vanskelig å få til i praksis.
Ventilasjonskjøling er frikjøling så lenge utetemperaturen er lavere enn ønsket tilluftstemperatur, ifølge Havskjold.
Den er derimot svært effektkrevende ved høye utetemperaturer og høy luftfuktighet. I Oslo-området ser en stadig høyere forekomst av perioder med høye lufttemperaturer og høy fuktighet. Derfor kan strategier for å begrense luftmengder og heller prioritere lokal kjøling bli stadig mer aktuelt her, sier Havskjold.
Aanonsen forteller at totalt seks ulike kjøleløsninger med varmegjenvinning ble analysert. Basert på vurdering av kostnader og miljøgevinst kom en løsning med tradisjonell fjernkjøling kombinert med lokale CO2-varmepumper til tappevannsberedning best ut.
De lokale varmepumpene lager tappevann ved å trekke varme ut fra kjølenettet . Dette betyr at en utnytter «begge sider» av CO2-varmepumpen, noe som har en gunstig effekt på systemets samlede energibruk (kjøpt energi), sier hun.
Forenklet skjematisk fremstilling av hvordan spillvarme fra kjøling utnyttes til varmeproduksjon
Fortum Oslo Varme og Erichsen & Horgen AS har utført en konseptstudie der de har sett på innovative kjøleløsninger. Utredningsarbeidet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt i form av workshops og diskusjonsmøter.
Forretningsutvikler Iren Aanonsen i Fortum Oslo Varme og avdelingsleder Monica Havskjold i Erichsen & Horgen AS mener det finnes gode alternativer for kjøleforsyning, men ikke én løsning som passer overalt. En viktig faktor er hvordan varmeforsyningen i området er løst.
I Oslo og andre byer er det et tydelig ønske om blå/grønne tak. Det utfordrer tradisjonelle løsninger for kjøleproduksjon med tørrkjølere på taket, sier Aanonsen.
Lokale løsninger basert på boring av energibrønner er heller ikke enkelt i slike områder, da areal under bakken skal brukes til tuneller for kollektivtransport eller annen infrastruktur.
Da er spørsmålet hvordan skal byggene få dekket sitt kjølebehov?
Innhentet ny informasjon
For å utvikle energieffektive løsninger, må vi ha bilde av nåsituasjonen, mener Havskjold.
Det finnes lite publisert informasjon om kjøling i bygg i Norge. I studien ble det derfor innhentet kjøledata for blant annet 21 bygg i Oslo og Bærum, sier Havskjold.
Basert på datamaterialet er en konklusjon at effektbehovet for kjøling i mange bygg er lavere enn normtall skulle tilsi, mens energibehovet er høyere. Dette medfører ofte overdimensjonering av installert kjøleproduksjonsanlegg, noe som er fordyrende og dessuten krevende å drifte.
Det er fullt mulig å redusere behovet for maksimal effekt for kjøling. I og med at kjølebehovet sommerstid i stor grad følger utetemperaturen, vil det være et relativt lite antall timer der effektbehovet er spesielt høyt.
Da maksimalt effektbehov er styrende for installert effekt har det i studien blitt vurdert aktuelle tiltak for å redusere dette effektbehovet lokalt, ifølge Havskjold.
Det mest effektive er selvsagt å redusere unødige internlaster. Heving av tillufts- og isvannstemperaturer er effektive tiltak. Et riktig prosjektert kjølesystem i bygget, med god temperaturutnyttelse, gir lavere samlede kostnader.
Seks ulike løsninger
Installasjon av et lokalt døgnlager for kjøling kan redusere spisslasten med 60-70 prosent, men dette krever ekstra plass, noe som kan være både kostbart og vanskelig å få til i praksis.
Ventilasjonskjøling er frikjøling så lenge utetemperaturen er lavere enn ønsket tilluftstemperatur, ifølge Havskjold.
Den er derimot svært effektkrevende ved høye utetemperaturer og høy luftfuktighet. I Oslo-området ser en stadig høyere forekomst av perioder med høye lufttemperaturer og høy fuktighet. Derfor kan strategier for å begrense luftmengder og heller prioritere lokal kjøling bli stadig mer aktuelt her, sier Havskjold.
Aanonsen forteller at totalt seks ulike kjøleløsninger med varmegjenvinning ble analysert. Basert på vurdering av kostnader og miljøgevinst kom en løsning med tradisjonell fjernkjøling kombinert med lokale CO2-varmepumper til tappevannsberedning best ut.
De lokale varmepumpene lager tappevann ved å trekke varme ut fra kjølenettet . Dette betyr at en utnytter «begge sider» av CO2-varmepumpen, noe som har en gunstig effekt på systemets samlede energibruk (kjøpt energi), sier hun.
Forenklet skjematisk fremstilling av hvordan spillvarme fra kjøling utnyttes til varmeproduksjon
