I 2023 har overgangen til fornybar energi i europeiske strømnett utviklet seg raskere enn opprinnelig forventet. Tidslinjen for det grønne skiftet, som tidligere var anslått til 25 til 30 år, har nå blitt redusert til bare 10 år. Dette setter energibransjen under press for å tilpasse seg de nye utfordringene og mulighetene.

Geopolitisk uro påvirker energimarkedet

Den geopolitiske situasjonen, spesielt krigen i Ukraina, har endret Europas avhengighet av russisk gass og reist bekymringer knyttet til energisikkerhet. EU står nå overfor et økt press for å fremskynde utviklingen av alternative energikilder.

– Den geopolitiske uroen har akselerert behovet for å utvikle et mer fleksibelt og bærekraftig energisystem, sier Jon Helsingeng, nordisk sjef i energistyringsselskapet Eaton.

Investeringer i energifleksibilitet

For å oppnå større fleksibilitet peker alt på at markedet trenger bedre tilgang til ulike energiressurser og lokal strømproduksjon, både fra bedrifter, offentlige institusjoner og privatpersoner. Solceller med energilagring er et typisk eksempel. Dette krever investeringer i energilagring, elektriske ladere og varmepumper.

– Slike investeringer, kombinert med politiske initiativer, vil gjøre energilagring og smarte strømstyringssystemer mer attraktive, sier Helsingeng.

For å holde tritt med den raske utviklingen må produkter og tjenester raskere på markedet, driftseffektiviteten forbedres, og nye energiprosjekter fremskyndes.

– En tradisjonelt konservativ bransje må ta i bruk verktøy som raskere lar dem finne riktige leverandører, oppskalere produksjon og tilpasse seg nye krav, sier han og nevner økt digitalisering og automatisering som grunnleggende for å oppnå dette. Implementeringen av et digitalt sektorkoblet energisystem med intelligent måling kan også bli et avgjørende tiltak.
 

Reguleringsendringer som trer i kraft i 2024 vil også påvirke energisektoren. Forbudet mot SF6-gass i nyinstallert koblingsutstyr, som trer i kraft i 2026, forventes av bransjen å akselerere utviklingen av SF6-frie alternativer, ifølge Helsingeng:

– SF6 har et globalt oppvarmingspotensial som er 25.000 ganger høyere enn CO2, så dette forbudet vil ha store klimafordeler.

Grunnlaget for fremtiden

Avslutningsvis fremholder Helsingeng at energiselskaper må handle raskt for å tilpasse seg de nye kravene:

– Det er mye ulendt mark som skal tråkkes opp med nye tenkemåter, strategier, prosesser og investeringer. Vi må bygge grunnmuren for dynamiske energilandskaper som bidrar til en bærekraftig og 100 prosent grønn elektrifisert fremtid, avslutter han.