Bjørn Grimsrud har undervist på KEM-linja ved Fagskolen Oslo siden opprettelsen høsten 2003. Nå har han nettopp uteksaminert sine siste elever, og kan se tilbake på 18 innholdsrike år som faglærer. Jeg er veldig imponert over den iveren og arbeidsinnsatsen studentene legger ned, sier han til VVSforum.
- KEM-linja på fagskolen på Kuben yrkesarena i Oslo er et løp som strekker seg over fire år. Det vil si at studentene er fysisk til stede 2-3 kvelder i uka og annenhver lørdag. De rekker så vidt hjemom for å spise middag etter jobb innen de må av gårde igjen. I tillegg bruker mange fritiden til lekser, pugging og fordyping i prosjektoppgaver. De fleste elevene har familie i tillegg, så det er klart det er fire krevende år. Men likevel legger de ned en enorm arbeidsinnsats og står løpet ut. Det må jeg ta av meg hatten for!
Blir attraktive
I andre enden av voksenopplæringen, venter en økt attraksjon i arbeidslivet. Veldig mange blir headhuntet av bedrifter lenge før de er ferdig på skolen, forteller Bjørn og tar det som det beste skussmålet på at de har truffet bra med innholdet.
- De fleste studentene går rett inn i enten en prosjektlederrolle eller en rådgiverrolle. De fleste som tar denne utdanningen, er nok litt ferdig med å skru og vil ta steget videre.
Fagskolen Oslo har også flere ulike linjer innen BIM-teknikerutdanning, som holder hus i de samme lokalene. Også disse studentene er svært etterspurt blant arbeidsgivere i byggebransjen, som gjerne «står i kø» for å få ansatt dem.
- Jeg har hatt en del KEM-studenter som også har gjennomført BIM-utdanningen for å få med den datatekniske tegnekompetansen. Det viser at mange ønsker å tilegne seg mye kompetanse om de får muligheten.
- Hva er de største suksessfaktorene for KEM-utdanningen?
- For det første er dette en av svært få andre muligheter til et kompetanseløft for de tekniske fagene, utenom mesterutdanningen. I tillegg er det vesentlig at alle lærerkrefter på KEM-linja hentes inn fra yrkeslivet. Det gjør at de til en hver tid er 100 prosent faglig oppdaterte. Og det er nok en ekstra motivasjon for elevene at de nå for lov til å titulere seg som fagskoleingeniør, som bidrar til å høyne status ytterligere.
- Når det gjelder fagplanene, er disse kvalitetssikret på nasjonalt nivå, så også den delen er på stell, legger han til.
KEM (klima-, energi- og miljøfag i bygg) er flerfaglig, med rør, ventilasjon, kjøling/kulde og elektro som basisfag. Alle fagene er også representert i elevmassen, med en blanding av rørleggere, ventilasjonsteknikere, kjølemontører og elektroinstallatører som har et ønske om å styrke elektrokompetansen innen VVS.
Her får du tverrfaglig kompetanse som setter deg i stand til å prosjektere, levere og drifte VVS-tekniske installasjoner i et bygg. Studiet gir deg også den kompetansen som kreves av ordningen for energivurdering av klimaanlegg. (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse). Utdanningen gir også lederkompetanse som kan brukes på mange nivåer i bransjen.
- Dette er fag som har vært i en rivende utvikling. Har pensum endret seg mye gjennom disse årene?
- Både ja og nei. Mye av kunnskapen når det gjelder å beregne dimensjoner etc. er statisk. Men samtidig kommer det stadig nye produkter, nye teknikker og krav til mer energieffektive løsninger som vi sørger vi for å fange opp. Og ikke minst det som er av endringer i regelverket, slik at undervisningen hele tiden er «up to date».
Startet som et privat i initiativ
Bjørn forteller at fagskoletilbudet i sin nåværende form startet som et privat initiativ, drevet fram av bransjefolk med blant andre Ole Larmerud og Harald Guldbrandsen i spissen.
- Vi hadde en teknisk fagskole på 1970- og 1980-tallet, som ble lagt ned. Men da bransjen så behovet for en slik tverrfaglig kompetanse for å styrke serviceteknikeren, ble det startet et nytt tilbud. Etter en tid overtok kommunen ansvaret for driften som ble lagt til gamle Sofienberg skole der også den opprinnelige tekniske fagskolen lå. og undervisningen ble flyttet til Kuben videregående skole da denne ble tatt i bruk i 2013.
Bjørns karriere som faglærer strekker seg imidlertid lenger tilbake i tid enn KEM-tilbudet. Det startet med undervisningen innen mesterutdanningen på Folkeuniversitetet på 90-tallet, i spann med Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling hos Rørentreprenørene Norge. Også på fagskolen har de vært et tospann og jobbet tett sammen.
Et krevende skoleår
Koronarestriksjonene har selvsagt satt sitt preg på undervisningen det siste året, som har gjort det ekstra utfordrende for både lærerne og studentene i de fire årsklassene.
- Ja, mye av læringen har naturlig nok forgått på Teams. Avgangselevene har vært opptatt med hovedprosjekt det siste halve året, og har således ikke vært så veldig berørt. Men ren fagundervisning går ikke like greit på Teams, da du ikke får den gode kontakten og den levende debatten rundt problemstillinger med studentene som du gjør i et klasserom. Spesielt når du opplever at 25 av 30 av dem ikke har påskrudd kameraet. Jeg elsker å stå ved tavla og tegne og fortelle, slike elementer er ikke mulig å få inn i digital undervisning.
Også elevene har gitt uttrykk for at det har vært ekstra krevende i koronatiden, uten at det har gjort utslag i at nivået har duppet.
- Vi har alle gjort så godt vi har kunnet, og de som nylig ble uteksaminert, endte alle med karakteren A, B eller C på en karakterskala som strekker seg fra A (best) til F. Det tilsvarer «Sg», «Mg» og «G» på den tradisjonelle skalaen. Generelt er nivået på elevene som gjennomfører KEM-linja høyt.
Sensor og veileder
Nå er altså en æra over for Bjørn, og han legger ikke skjul på at det er litt vemodig å tenke på.
- Det blir jo litt rart, da dette har vært en stor del av livet mitt som jeg har trivdes svært godt med. Jeg har alltid følt det er trivelig å dele med andre det man selv har i sekken. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at det har vært tyngre å motivere seg det siste året, så det er nok på tide å trekke seg tilbake nå.
Men selv om dette er det siste skoleåret som ordinær faglærer for Bjørn, som nærmer seg pensjonistalderen, holder han fortsatt døra åpen for å bli med videre som sensor og veileder.
- Ja, det er kanskje greit at ikke overgangen blir for stor!
- KEM-linja på fagskolen på Kuben yrkesarena i Oslo er et løp som strekker seg over fire år. Det vil si at studentene er fysisk til stede 2-3 kvelder i uka og annenhver lørdag. De rekker så vidt hjemom for å spise middag etter jobb innen de må av gårde igjen. I tillegg bruker mange fritiden til lekser, pugging og fordyping i prosjektoppgaver. De fleste elevene har familie i tillegg, så det er klart det er fire krevende år. Men likevel legger de ned en enorm arbeidsinnsats og står løpet ut. Det må jeg ta av meg hatten for!
Blir attraktive
I andre enden av voksenopplæringen, venter en økt attraksjon i arbeidslivet. Veldig mange blir headhuntet av bedrifter lenge før de er ferdig på skolen, forteller Bjørn og tar det som det beste skussmålet på at de har truffet bra med innholdet.
- De fleste studentene går rett inn i enten en prosjektlederrolle eller en rådgiverrolle. De fleste som tar denne utdanningen, er nok litt ferdig med å skru og vil ta steget videre.
Fagskolen Oslo har også flere ulike linjer innen BIM-teknikerutdanning, som holder hus i de samme lokalene. Også disse studentene er svært etterspurt blant arbeidsgivere i byggebransjen, som gjerne «står i kø» for å få ansatt dem.
- Jeg har hatt en del KEM-studenter som også har gjennomført BIM-utdanningen for å få med den datatekniske tegnekompetansen. Det viser at mange ønsker å tilegne seg mye kompetanse om de får muligheten.
- Hva er de største suksessfaktorene for KEM-utdanningen?
- For det første er dette en av svært få andre muligheter til et kompetanseløft for de tekniske fagene, utenom mesterutdanningen. I tillegg er det vesentlig at alle lærerkrefter på KEM-linja hentes inn fra yrkeslivet. Det gjør at de til en hver tid er 100 prosent faglig oppdaterte. Og det er nok en ekstra motivasjon for elevene at de nå for lov til å titulere seg som fagskoleingeniør, som bidrar til å høyne status ytterligere.
- Når det gjelder fagplanene, er disse kvalitetssikret på nasjonalt nivå, så også den delen er på stell, legger han til.
KEM (klima-, energi- og miljøfag i bygg) er flerfaglig, med rør, ventilasjon, kjøling/kulde og elektro som basisfag. Alle fagene er også representert i elevmassen, med en blanding av rørleggere, ventilasjonsteknikere, kjølemontører og elektroinstallatører som har et ønske om å styrke elektrokompetansen innen VVS.
Her får du tverrfaglig kompetanse som setter deg i stand til å prosjektere, levere og drifte VVS-tekniske installasjoner i et bygg. Studiet gir deg også den kompetansen som kreves av ordningen for energivurdering av klimaanlegg. (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse). Utdanningen gir også lederkompetanse som kan brukes på mange nivåer i bransjen.
- Dette er fag som har vært i en rivende utvikling. Har pensum endret seg mye gjennom disse årene?
- Både ja og nei. Mye av kunnskapen når det gjelder å beregne dimensjoner etc. er statisk. Men samtidig kommer det stadig nye produkter, nye teknikker og krav til mer energieffektive løsninger som vi sørger vi for å fange opp. Og ikke minst det som er av endringer i regelverket, slik at undervisningen hele tiden er «up to date».
Startet som et privat i initiativ
Bjørn forteller at fagskoletilbudet i sin nåværende form startet som et privat initiativ, drevet fram av bransjefolk med blant andre Ole Larmerud og Harald Guldbrandsen i spissen.
- Vi hadde en teknisk fagskole på 1970- og 1980-tallet, som ble lagt ned. Men da bransjen så behovet for en slik tverrfaglig kompetanse for å styrke serviceteknikeren, ble det startet et nytt tilbud. Etter en tid overtok kommunen ansvaret for driften som ble lagt til gamle Sofienberg skole der også den opprinnelige tekniske fagskolen lå. og undervisningen ble flyttet til Kuben videregående skole da denne ble tatt i bruk i 2013.
Bjørns karriere som faglærer strekker seg imidlertid lenger tilbake i tid enn KEM-tilbudet. Det startet med undervisningen innen mesterutdanningen på Folkeuniversitetet på 90-tallet, i spann med Oddgeir Tobiassen, direktør for kompetanse og utvikling hos Rørentreprenørene Norge. Også på fagskolen har de vært et tospann og jobbet tett sammen.
Et krevende skoleår
Koronarestriksjonene har selvsagt satt sitt preg på undervisningen det siste året, som har gjort det ekstra utfordrende for både lærerne og studentene i de fire årsklassene.
- Ja, mye av læringen har naturlig nok forgått på Teams. Avgangselevene har vært opptatt med hovedprosjekt det siste halve året, og har således ikke vært så veldig berørt. Men ren fagundervisning går ikke like greit på Teams, da du ikke får den gode kontakten og den levende debatten rundt problemstillinger med studentene som du gjør i et klasserom. Spesielt når du opplever at 25 av 30 av dem ikke har påskrudd kameraet. Jeg elsker å stå ved tavla og tegne og fortelle, slike elementer er ikke mulig å få inn i digital undervisning.
Også elevene har gitt uttrykk for at det har vært ekstra krevende i koronatiden, uten at det har gjort utslag i at nivået har duppet.
- Vi har alle gjort så godt vi har kunnet, og de som nylig ble uteksaminert, endte alle med karakteren A, B eller C på en karakterskala som strekker seg fra A (best) til F. Det tilsvarer «Sg», «Mg» og «G» på den tradisjonelle skalaen. Generelt er nivået på elevene som gjennomfører KEM-linja høyt.
Sensor og veileder
Nå er altså en æra over for Bjørn, og han legger ikke skjul på at det er litt vemodig å tenke på.
- Det blir jo litt rart, da dette har vært en stor del av livet mitt som jeg har trivdes svært godt med. Jeg har alltid følt det er trivelig å dele med andre det man selv har i sekken. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at det har vært tyngre å motivere seg det siste året, så det er nok på tide å trekke seg tilbake nå.
Men selv om dette er det siste skoleåret som ordinær faglærer for Bjørn, som nærmer seg pensjonistalderen, holder han fortsatt døra åpen for å bli med videre som sensor og veileder.
- Ja, det er kanskje greit at ikke overgangen blir for stor!