Da norske myndigheter ble saksøkt av ESA måtte Direktoratet for Byggkvalitet(DiBK) på rekordtid snekre sammen en forskrift om kompetansekrav for tiltaksklasser. Mye tyder på at forskriften var minst like dårlig som kravene for innbygde sisterner, og man møtte massiv kritikk fra hele rørbransjen.
Mens nye byggeforskrifter nå er under utarbeidelse råder bekymring for hva som kan bli gjeldende fra sommeren 2018.
Bekymret
Et firma som tydelig ser konturene av hva den feilslåtte forskriften kan føre til er rørleggerbedriften Grevstad og Tvedt vvs i Bergen. Nylig ble man på sedvanlig måte tilkjent tiltaksklasse 3, men brevet man mottok inneholdt illevarslende formuleringer.
 |
Grevstad har derfor meldt sin bekymring til sin organisasjon, Rørentreprenørene, og innledet en dialog for å fremme sitt syn.
- Jeg opplever at Rørentreprenørene tar dette på alvor, sier Grevstad som forventer at de nå tar jobben overfor DiBk med å forklare hva som bør være rettmessige kriterier.
Elementært
Det som i utgangspunktet gjør Grevstad urolig er er at forskriftene som først ble lansert innebar en nedgradering av mesterkompetanse og byggeerfaring, til fordel for teoretisk bakgrunn alene.
- Bare se for deg at vi nå tar ansvar for en jobb i klasse 3, et prosjekt som går over tre år, det er ikke uvanlig i dag. Skal vi så kunne risikere å miste klasse 3 innen jobben er ferdigstilt, hva med sluttdokumentasjonen? Det illustrerer tydelig hvor lite gjennomtenkt dette har vært, sier Grevstad.
Grevstad klarer heller ikke å forstå hvordan noen kan mene at han, som daglig- og faglig leder, den ene dagen er fullt kompetent til å gjøre en jobb i klasse 3, mens han eventuelt ikke skal være det om to år, når hans ansvarsrett skal fornyes etter de nye kravene.
Konklusjonen må være at en som har er gradert til klasse 3 kun må miste den av alvorlige årsaker. Hvis ikke kan konsekvensen bli at svært mange rørleggerfirmaer står i fare for å miste tiltaksklasse 3, hvis ikke Rørentreprenørene og DiBK agerer.
Mesterbrev
Et norsk mesterbrev er ifølge Grevstad et bevis på kompetane og fagutdannelse, og bør ha samme gyldighet selv om den er tyve år gammel. Kompetanse og erfaring bygges dessuten over tid.
- Ingen er i tvil om at en ingeniør som tok eksamen for tyve år siden er kompetent. Tvert imot forventer man at man har fulgt med i utviklingen og har masse erfaring. Forslaget fra DiBK legger nemlig opp til det motsatte, som er å mene at de som mestrer dette i dag, ikke skal få lov til å utføre den samme jobben i morgen. Vil dette holde juridisk?, spør Grevstad, som frykter at man i vanvare kan frarøve seriøse aktører en rett man har bevist at man fortjener.
Grevstad viser til at det i forskriftene som ble lansert ble lagt opp til at de som skal lede byggeprosjekter må ha ingeniørbakgrunn, også selv for utførende.
- Dette er å devaluere de som har gått den praktiske veien til kompetanse, og som har vist at de mestrer virkelige utfordringer i et konkurranseutsatt marked, sier Grevstad.
I praksis
Grevstad mener at man må skjelne mellom kompetanse i å konstruere et system og hva som skal til for å bygge det.
- Ingen skal fortelle meg at en dyktig og erfaren rørleggermester ikke skal kunne lede byggingen av anlegg i tiltaksklasse 3. Husk at vi snakker om bygging, og ikke om å tegne eller å prosjektere. Når vi starter er prosjekteringen gjort, komponentene kjenner vi og byggingen skal skje, sier Grevstad, som ser faren for at dette vil skade konkurransen, det vil bli færre som kan legge inn tilbud.
- Jeg kan ikke tenke meg at DiBk har tatt med i betraktning at forslaget de har kommet med i praksis vil frata mange firmaer anledning til å konkurrere om oppdrag. Det finnes ingen god grunn til å nedgradere kompetansen til firmaer som har praktisk erfaring med byggeprosjekter.
- Da autorisasjonen gikk tapt, og Sentral godkjenning kom, fikk elektriker bransjen beholde sin autorisasjon. Hos oss ser det ut til at spillereglene kan endres over natten. Denne gangen må vi ikke sove i timen, sier Grevstad.
