Er omluft en klimavennlig løsning eller en ukjent risiko? Det var et av temaene på årets utgave av Ventilasjonskonferansen som ble arrangert i går.

F-Tech jobber med fuktkontroll i omgivelser hvor det er særlig viktig, for eksempel:

•    Næringsmiddelfabrikker. – Her er hele bygget som et stort kjøleskap, med temperatur fra 6 til 12 grader. Tar vi inn varm, fuktig sommerluft, blir det bare en tåkeheim hvor alt mugner og blir ødelagt. Skal vi ta ned fuktigheten og få den til å ligge jevnt, må vi avfukte mye vann. Det krever at vi blåser inn veldig, veldig tørr luft, forklarer Fosso

•    Kulturhus og museer: – De som skal stille ut kunst, spesielt gjesteutstillinger fra utlandet, må ha full kontroll på inneklimaet. Det krever konstant temperatur og konstant luftfuktighet, understreker Fosso. 

Dropper friskluft som ikke trengs

Avfukter, befukter eller begge deler gir kontroll på luftfuktigheten, men koster energi. For en næringsmiddelfabrikk med 8 meter takhøyde og krav til hyppige luftvekslinger for å fange aerosoler, kan det bli dyrt å behandle store friskluftmengder. 
–  Det jobber kanskje bare 20 personer i en slik fabrikk. De har ikke bruk for 35 000 kubikkmeter friskluft i timen, poengterer Fosso.

Og en onsdag formiddag når det er flere vakter enn gjester på et museum, er det heller ikke nødvendig med fulle friskluftmengder.  
– Vår løsning er å kjøre omluft og spare masse energi, forteller Fosso. F-Tech har levert mange prosjekter med omluft, til tross for at de kunne ha solgt mange flere avfuktere og befuktere i anlegg med fulle friskluftmengder. 

– Vi har ikke fått én klage på omluft-løsninger. Bare kunder som er happy med energiregningen sin, opplyser Fosso. 

Saken fortsetter under bildet:

– Optimalisering av ventilasjonsaggregater er i utgangspunktet gratis, poengtere Roger Pettersen i Bravida. 

– Ikke et naturlig alternativ for å spare penger

Er det egentlig så mye å spare på omluft? Eller er det en bærekraftig bjørnetjeneste, som Roger Pettersen, nasjonal prosessleder i byggautomasjon i Bravida, kalte sitt innlegg.  

– Bare det å optimalisere den driften man har, med det aggregatet man har, er det veldig mye å spare.  Med få, enkle tiltak kan du spare 25-26 % av energiforbruket, sier han. 

Velger du å bytte ut et gammelt aggregat på 18 000 m3/time og 40 % varmegjenvinning med et nytt, sparer du – ifølge Pettersens regnestykke – så mye energi at behovet for omluft forsvinner. 

Men det er stor forskjell på et kontorbygg og en kyllingfabrikk, medgir han. 

– Poenget mitt er å synliggjøre at omluft ikke skal være der bare for å ha omluft. Omluft er ikke et naturlig alternativ for å spare penger, sier han. 

Saken fortsetter under bildet:

– Vi trenger kunnskap og vi trenger en god risikovurdering for omluft, sier Maria Justo Alonso. 


Først når du måler kan du si noe

– I noen tilfeller kan det være mye å spare med omluft, i noen veldig lite. Det er veldig enkelt å ha en idé om dette, men det er først når du starter å måle at du kan si noe, poengterer seniorforsker Maria Justo Alonso i Sintef Community. 

Nettopp det å finne ut om og år omluft er en god løsning er tema for forskningsprosjektet Recirculate IT. Det skal  Alonso og industripartnerne som F-Tech nå ta fatt på. 

Prosjektet skal blant annet måle luftkvalitet i ulike pilotprosjekter med omluft: 

  • Klatrehall/kontor
  • Kjøpesenter
  • Kontor med kantine
  • Museum/kulturhus
  • Kyllingfabrikk
  • Batterifabrikk

Måledata vil bli brukt til å utvikle gode modeller, slik at man kan simulere inneklimaet i de tilfellene hvor det ikke er mulig å måle. 

– Vi må være sikre på at vi kan kontrollere inneklimaet på en robust måte. Vi må ha en helhetlig analyse – det er hele poenget med forskningsprosjektet, understreker Alonso.