Mange av våre lesere har kanskje sett revysketsjen der en lite spåkmektig Arve Oppsal skal ut og fly. Ved innsjekkingsskranken rødmer han kledelig da damen bak skranken ber om å få se ticketen hans.
Dessverre er det i rørbransjen mange som har større grunn til å rødme enn Arve Oppsals skikkelse. Det kan skyldes at de har forlest seg på Bibelens beretning om hvordan det går den som spiser av kunnskapens tre. Men siden det ble skrevet har vi lært at epler er sunt, og fremgang følger kunnskap. Altså: spis mer av det treet!
– I rørbransjen er det kunnskap om varmesystemer som ser ut til å være det store problemet, epler har vi på lunsjbordet, sier Rune Norstrøm, produktsjef i TA Hydronics. – Mange utøvende og konsulenter kan for lite fordi produsentene sitter på sin kunnskap. Det fører igjen til at vi drukner i henvendelser fra folk som trenger hjelp. Ofte er det konsulenter som trodde de visste, men oppdager at de var for sterke i troen og vet for lite. Vi ser det som en viktig oppgave å spre kunnskap, og tar pågangen som et komplement, men det blir mye ubetalt arbeid. Å reise rundt og holde kurs i emnet er en stor del av min hverdag.
Saken fortsetter under bildet:
Rune Norstrøm har mye å gjøre med å levere kompetanse. Her fotografert med TA Hydronics nye ekspansjonskar for tappevannsanlegg.
 |
Et vanlig problem er at det er så få i bransjen som kjenner den europeiske standarden, sier Norstrøm, altfor mange bruker sine egne standarder, tilsynelatende under mottoet ”dette har vi gjort i hundre år.” Noen konsulenter står på sitt selv når vi påpeker at det er galt, da går det fra feil til feil og vi blir sette på som plagsomme. Det er symptomatisk for situasjonen at Norsk standard NS-EN 12828 bare er på engelsk, viktigere er ikke dette for bransjen. Forsidetittelen er riktignok på norsk – ”Varmesystemer i bygninger, utforming av vannbaserte varmesystemer”, men så er det på engelsk: Heating systems in buildings. Design for water-based heating systems. Hvor godt behersker norske rørleggere engelsk fagterminologi?
– Hvor ser dere særlig at det gjøres feil, Rune Norstrøm??
– Når vi er rundt med rørleggeren ser vi ofte at det er for mye luft og slam i annlegget samt feil på ekspansjonssystemer. Alt dette må være oppe å gå før vi kan komme i gang med å innregulere. Jeg begynte i TA Hydronics for tre år siden og har siden jobbet kontinuerlig med utvikling av kompetanse innenfor disse områdene.
– Ekspansjonskar er et vanlig problemområde, fortsetter Norstrøm. – Svært ofte er ekspansjonskarene altfor små. Når vi holder oss til Norsk Standard NS EN 128 28 kommer vi ut med større ekspansjonskar enn konkurrenter som benytter sin egen standard. Da er det ikke våre kar det noe galt med. En vanlig årsak til at størrelsen på ekspansjonskarene differerer mellom produsentene er at i hht NS EN 128 28 kreves det at 0,5% av anleggets totale vannvolum til enhver tid skal være igjen som sikkerhet i ekspansjonskaret. Med andre ord skal 0,5% av det totale vannvolumet i anlegget fortsatt være i karet når anlegget går under verst tenkelige forhold, som eksempelvis et varmeanlegg på sommerdrift.
Videre ser vi at mange tror at sikkerhetsventilens blåsetrykk kan være det samme som anleggets maksimale trykk. Det går ikke! Anleggets maksimaltrykk får ikke lov til å være høyere enn sikkerhetsventilens blåsetrykk minus 10% eller minimum 0,5 bar. Altfor ofte ser vi at det tas ut sikkerhetsventiler med for lavt blåsetrykk. Dessverre ser det ikke ut til at mange ikke er klar over at ekspansjonskarets størrelse øker jo mindre avstanden mellom statisk høyde i anlegget og sikkerhetsventilens blåsetrykk er. Det er et kjent fenomen for mange rørleggere at sikkerhetsventilene begynner å dryppe før man har klart å kjøre anlegget opp i tilfredsstillende driftstrykk.
En annen kilde til problemer er at det fortsatt beregnes anlegg med svært lave vannmengder. Vi er skeptiske til anlegg med så liten vanngjennomstrømning at det knapt nok surkler. Slike anlegg blir veldig sårbare for urenheter i vannet. Vannkvaliteten i varme- og kjøleanlegg er et velkjent tema for mange rørleggere, og vi mener det må installeres slamutskiller med tørrmontert magnet, som enkelt kan renses, i alle anlegg. Slammet synker ned til bunn i slamutskilleren men magnetitten er så flyktig at den passerer.Denne blokkerer små åpninger, legger seg på heteflater samt at det er svært ofte er magnetitten som ødelegger pumpen i anlegget. Vår slamutskiller med tørrmontert magnet finnes i dimensjon DN 20 – 300 og fjerner magnetitten effektivt.
Bruk og plassering av mikrobobleutskillere kan også være enn utfordring. Virkningsgraden på en mikrobobleutskiller faller drastisk med lave temperaturer og og høy statisk høyde i anlegget. Dette er det svært lite kunskap om og det står 1000-vis av mikrobobleutskillere i Norske varme- og kjøleanlegg som omtrent ikke klarer å felle gasser ut av systemet grunnet fysiske lover. Heldigvis ser vi at bruken av vakuumutskillere øker så vi har vel klart å formidle noe kunnskap i markedet.
– Ofte opplever er at kunden kjøper noe annet enn TA-utstyr, men så gårt det galt og de kommer hit for å benytte seg av vår kompetanse. Men det tar vi jo som en tillitserklæring sier Rune Norstrøm, som også kan opplyse at hos TA er det full fart.
