- Mental helse er blitt en større del av vår hverdag

- Vi merket at elevene på videregående som måtte ha hjemmeskole under pandemien, slet med motivasjon og generelle holdninger da de skulle ut i bedrifter som lærlinger.  Det har vi måttet bruke en del tid på å bygge opp igjen. Men vi ser også at det i de påfølgende kullene er flere som sliter mentalt enn tidligere, og som er blitt en større del av vår hverdag.

Opplæringskontoret i Vestfold består av avdelingsleder Elin Moer Brænne og opplæringskonsulent Ørjan Forberg. Når noen sliter  faglig, går de inn for å prøve å finne ut hva som er årsakene til at lærlingene ikke har den utviklingen de burde hatt.

- Det er ikke alltid vi får svar på de spørsmålene vi stiller, da må vi grave enda dypere – ofte ned på det personlige nivået. Vi er jo ikke psykologer, men vi har livserfaringer vi kan bruke på det medmenneskelige planet og har alltid noe å bidra med for å snu tankesettet. Og vi samarbeider godt med fylkeskommunen, som stiller opp med helserådgivere hvis det trengs og kan bistå oss med denne type fagkompetanse. På den måten har vi tatt et steg videre i forhold til hva vi kan bistå elevene med for å få dem rustet til å kunne stå løpet ut. Men skal vi lykkes, må vi fange dem opp i en tidlig fase, ellers risikerer vi at de dropper ut, sier Forberg.

- Kanskje handler det om at nedstengningen gjorde at folk ble dårlig på å kommunisere om sine utfordringer. Det er så viktig at vi ikke mister de i en alder av 17, 18, 19 år. Ikke bare i faglig sammenheng, men også i et samfunnsperspektiv, resonnerer han. 

Som en del av opplæringskontorets omsorg for lærlingene, har de gjort seg tilgjengelig stort sett hele døgnet.

- Ja, om det ringer en lærling i ellevetiden på kvelden, så vet jeg at det er noe viktig. Da tar jeg telefonen, og jeg svarer ikke "beklager, vent til i morgen". Men det skal sies at vi har diskutert oss i mellom på kontoret om vi engasjerer oss for mye, ved at vi tar med oss en del av lærlingenes utfordringer med oss inn i våre egne liv. Det tar naturlig nok mye energi, men vi vil gjerne kunne være der i størst mulig grad for dem.  

- Samtidig er det veldig gøy og givende å kunne være en del av denne fantastisk reisen til folk. Vi lærer å kjenne dem allerede  på VG1, og derfra over til VG2 og ut i læretiden. Så møter vi dem som regel igjen når de skal søke på teknisk fagskole eller på Mesterbrev. Og plutselig en dag ser vi dem ute med en logo på arbeidsjakka, og noen driver en bedrift selv. Mange av dem har hatt tunge trinn å gå, likevel har de kommet seg fram og blitt svært oppegående og dyktige fagfolk.

Han understreker samtidig at selv om det er flere som sliter mentalt enn før og trenger tettere oppfølging, går 80 prosent av  lærlingene gjennom læretiden uten problemer og at bedriftene er veldig fornøyde. Han kan også fortelle at pågangen av lærlinger har vært stabil og god gjennom mange år.

- Vi ender i år opp på 110 lærlinger, hvorav 60 prosent er voksenlærlinger. Det innebærer et aldersspenn fra 18 til 54 år. Det er også veldig positivt å registrere at antall kvinnelige lærlinger gradvis tar seg opp.  Eksempelvis er tre av de fire lærlingene Olaf B. Terjesen AS tok inn fra VG2, jenter. Det var tre jenter som gjennomførte linjen på VG2, og de tok inn alle tre, som er veldig gledelig. Men også flere øvrige av «våre» bedrifter har flere jenter i staben. Det er heller ingen grunn til at ikke jenter skal fungere like godt i faget som gutter, påpeker han. 

Forberg er opprinnelig sogning, og jobbet i mer enn tre år som rørleggerbas for Bergen Rørteknikk AS. I 2020 gikk flyttelasset til Tønsberg, og tiltrådte stillingen på opplæringskontoret i mars samme året.

- Jeg hadde på det meste ansvar for fem lærlinger i jobben i Bergen, og hadde således med meg en god erfaring fra arbeidsgiversiden inn i rollen som opplæringskonsulent. Jeg har stortrivdes fra første dag, og kan ikke tenke meg noe bedre arbeidsplass enn dette.

- Jeg har også erfart hva det krever å ha lærlinger, og at bedriftene er innforstått med at lærlingene ikke er utlært, men skal  lære seg det meste innenfor faget – alt fra verkehåndtering til skjøtemetode til legging av fall. Det er viktig at de blir veiledet på en god måte, slik at de tilegner seg bred kompetanse og blir trygge på seg selv. På den måten utvikler de seg  til å bli dyktige og selvstendige rørleggere.

Han gir også honnør til den jobben Elin Moer Brænne har gjort – og gjør –  for å skape gode relasjoner og samarbeidsvilkår med bedriftene.  

-  Her er det kort vei mellom opplæringskontor og bedrifter. Selv om bedriftene er rivaler og konkurrenter i markedet, har Elin fått dem til å snakke sammen og trekke i samme retning for bransjens beste. Her sitter de sammen rundt bordet og diskuterer felles utfordringer, og de kan bistå hverandre ved behov. 

Opplæringskontoret gir lærlingene teoriopplæring ved siden av den faglige delen i bedriftene under læretiden, slik at de skal komme seg gjennom løpet på best mulig måte. 

- Dette er en viktig tilleggskompetanse, hvor vi diskuterer mye fag og prøver å være praktiske i prøvestasjonen. Mye av fokuset ligger på ulike utfordringer og mulige løsninger som vil møte dem ute på anleggene. De vil raskt oppdage at teori og praksis ikke alltid er forenlig, og det er viktig å gi dem forståelse for at det gjøres på den ene eller andre måten. Det kan føre til livlige diskusjoner. Men det er helt greit, det er det som gir utvikling. 

VVS er et enormt stort fag med masse tekniske løsninger, og opplæringskontoret ser en trend hvor stadig flere finner sin retning etter læretiden for å spesialisere seg, det være seg innen energi, optimalisering eller varmeanlegg. Men som opplæringsbedrift er det selvsagt viktig å kunne undervise i alle punkter i læreplanen, påpeker han. 

Han legger ikke skjul på at det er veldig ulikt hvordan lærlingløpet blir praktisert i bedriftene. 

- Det er forskjell på store og små bedrifter. Vår erfaring er at lærlinger i små bedrifter blir selvstendig på et tidligere tidspunkt, samt at de tilegner seg bredere kompetanse enn i enkelte av de store bedriftene som jobber mye på prosjekter. Vi har eksempelvis opplevd lærlinger som har kommet til oss og aldri har montert en bereder. Da kan vi gi dem en praktisk innføring på vår stasjon. 

- Hva tenker du er de største utfordringene for læringene? 
- At vi har et komplekst regelverk i Norge, som gjør bedriftene usikre. Det stilles minimumskrav i Tek-en som bedriftene skal forsøke å ivareta, men det som tolkes på én måte i en bedrift, kan tolkes på en annen måte av en annen bedrift. Regelverket i Norge er for tolkningsbasert, som resulterer i et det blir mange ulike løsninger på samme type utfordring. Da kan det fort oppstå uenigheter  og ulik praksis for hva som er den «riktige» løsningen. 

Han trekker fram innbygningssisterner og «lett utskiftbart» som ett eksempel på en mye diskutert løsning. 

- Er det nødvendig, eller sikrer vi oss bare for sikkerhets skyld?  Vi vet jo at vannskader på et bad  kan få store økonomiske konsekvenser. Men etter min oppfatning, ville en konkretisering av en del av de tekniske løsningene hjulpet bedriften i å lage minst så like god bad som de allerede gjør, men med kortere installasjonstid. Som igjen trekker kostnadene ned. 

- Hvordan jobber dere for å rekruttere flere til bransjen? 
- Vi er mye ute hos 9. og 10.-klassene på ungdomsskolene, både sammen med opplæringskontorene for de øvrige bygg- og anleggsfagene og leverandører, samt på egen hånd. I tillegg er vi representert på spesifikke fagdager på de ulike skolene fra VG1-nivå. Jeg føler vi er veldig «på» for å snakke opp faget vårt. 

- Jeg sier til mange elever at hvis du er glad i å jobbe med hendene dine, og du velger rørleggeryrke, blir du en problemløser i livet. Uansett hvilket problem du møter på, så finner du en løsning. Og viser det seg at løsningene ikke er gode nok, så lærer du igjen av den løsningen du har valgt til neste gang. På den måten er du er i stadig utvikling og tilegner deg kunnskaper og evner du vil få bruk for også ellers i livet. 

Forberg minner om viktigheten av at bedriftene åpner for lærlinger selv om markedet er litt på vent.

- Vi har vært heldig stillet her i Vestfold, og  har ikke behøvd å nedskalere rekrutteringen. Sist gangen det skjedde, fikk vi et rekyl ved at det var alt for få igjen da markedet snudde. Det beste alternativet for å sikre rekruttering, er å investere i lærlinger og bruke tiden på å lære dem opp til å bli en dykkehåndverker. Men det betinger at man må tenke langsiktig og være i forkant av markedssvingningene. Heldigvis er det flere bedrifter som har innsett at det er måten å sikre seg på, selv om det koster litt.

- I tillegg er det et viktig samfunnsansvar for å bidra til at flest mulig kommer inn på arbeidsmarkedet, legger han til.