Espen Haaland, til daglig avdelingssjef i teknisk avdeling, region Oslo for Skanska, er en av foredragsholderne under VVSforums seminar på Gardermoen 6. november. Han mener tiden er overmoden for at rørbransjen setter seg i førersetet og tar styringen over eget fag, både når det gjelder prosjektering, prising og utførelse.
Haaland påpeker at det er mye bra og masse dyktige folk i rørbransjen, men legger samtidig ikke skjul på at han mener det er et stort forbedringspotensial. Det vil han også belyse nærmere under seminaret i november, ut fra sitt ståsted og sine erfaringer.
Ta styringen!
Avdelingssjefen for teknisk avdeling, region Oslo i Skanska, mener det er på tide at rørleggeren setter seg i førerstolen, for og ikke ytterligere miste terreng til de øvrige tekniske fagene.
- Rørfaget har latt inneklimaansvaret gå fra seg, og er med det avspist med å legge rørene til de vannbårne varme-/kjøleanleggene. Konsekvensen av dette er at bransjen i helhet går glipp av masse kunnskap og kompetanse. Etter mitt syn burde rørbransjen hatt kunnskapen selv og styrt mye mer rundt systemvalg og løsninger, enn det gjøres i dagens situasjon, sier Haaland.
- De må forstå sin rolle, vi møter fortsatt rørleggerbedrifter hvor prosjektlederen i en NS 8417 kontrakt henviser til rådgiveren med; du skjønner, vi har kjøpt prosjekteringen, vi. så raskt det blir stilt ett spørsmål til valgte løsninger. Da har de ikke skjønt at det faktisk er deres ansvar å styre prosjekteringen i en totalentreprise.
Han mener samtidig at løsningen er ikke å ansette to personer for å drive prosjektering i eget hus. Det tror han er feil vei å gå.
- Du klarer ikke å konkurrere med rådgiverhusene på å utvikle prosjekteringskompetanse og mennesker, men rørleggerne må ta det kommersielle ansvaret. I tillegg må de ha en viss kunnskap for å kunne utfordre og beskrive hvordan de ønsker at oppgaven skal løses. Det handler om å forstå hverandres roller, samarbeide og gjøre hverandre gode, påpeker Haaland.
- Vi hører også ofte at vi har ansatt en rådgiver og vil prosjektere selv. Men hva skjer når vedkommende blir syk? Den risikoen kan ikke Skanska ta.
Han mener ventilasjonsfaget styrer prosjekteringen på en helt annen måte, som også rørfaget kan ta lærdom av. De styrer mer hva som skal tegnes, og utfordrer med det rådgivere på en helt annen måte. Mens rørbransjen i langt større grad venter på at arbeidstegningen skal komme.
Samspill
Avdelingssjefen mener videre at mange i rørbransjen hevder de ønsker å komme tidligere inn i et byggeprosjekt, og poengterer at de har mye å bidra med. Men det betinger at man forstår hva det innebærer å sitte rundt det samme bordet, og faktisk være en del av verdiskapningen til alle involverte parter inkludert byggherren.
- Vi ønsker ikke å ha en kalkulatør som kun teller skruer og er mest opptatt av hvordan rørene skal legges, det gir ikke merverdi i prosjektene. Vi ønsker en som bringer mer kunnskap til bordet og som kan utfordre på løsningsvalg og byggbarhet, men slik kompetanse er det manko på i bransjen.
Dette skyldes nok at det ikke har vært tradisjon for å arbeide på denne måten tidligere, legger Haaland til.
Han mener en av utfordringene i dag, er at mange av prosjektlederne er rørleggere i bunnen, og har avansert til bas og derfra til prosjektleder. Dette uten at de har fått noen merkantil kompetanseheving være seg skole eller kurs. En slik intern rekruttering fører ofte til at den merkantile kompetansen ofte mangler. Det å skape balanse ved å løfte opp den merkantile delen i bransjen, tror han vil være et viktig bidrag for at rørbransjen skal bli flinkere til å lage systemer og systematisere arbeidet.
Han påpeker også på viktigheten av at rørleggerbedriftene forstår at de er med på noe som er større enn rørfaget. At de er en del av en helhet, et team.
- Når vi inngår store samspillskontrakter, gir vi blaffen i hvilket firmanavn som står på ryggen til de som jobber på prosjektet. Da er vi er alle i samme båt, og vi er sammen om å nå prosjektets mål.
- Å være framtidsrettet og innovative, er en selvfølge også i byggebransjen, men det er mange skjær i sjøen som bremser utviklingen, mener Haaland.
- Det finnes vanvittig mange ulike rørsystemer som gjør arbeidet lettere og som kan få ned antall timeverk, men som ikke benyttes i Norge. Årsaken er særnorsk regelverk, og som etter min mening bidrar til at vi ikke kommer noen vei i forhold til å redusere antall vannlekkasjer i Norge. Vannskadene øker fortsatt. Det må være et paradoks. Verden kan ikke stå stille og man kan ikke gå tilbake og sveise rørene som de gjorde før. Der føler jeg rørleggerbransjen er litt i dag.
Han understreker videre at man ikke bare må fokusere på rørleggeren, men også rådgiverbransjen når en går bakover og produserer mer timeverk på byggeplassen. Da får de se på egne rutiner, man kan ikke avfeie nye produkter av den grunn. Et sentralt spørsmål er om vannlekkasjen skyldes produktene, eller om det skyldtes det utførende arbeidet.
KS i praksis
Haaland påpeker også en del utfordringer med hensyn til KS systemer i bedriftene.
- Kvalitetssikring (KS) i praksis, er et ofte diskutert tema i entreprenørbransjen, Skanska inkludert. For å illustrere litt av det vi sliter med, kan man se for seg et rørleggerfirma med 15 ansatte. De er sikkert trent og drillet i selskapets KS prosedyrer. Men hvis firmaet har kun tre faste ansatte på et bygg og de resterende 10 er innleide, hvordan ivaretar man at alle jobber i henhold til selskapets KS prosedyrer? Når leverandørene kommer med nye produkter, er det de 15 fast ansatte som er på produktopplæring, ikke de 10-20 som leies inn. Dette er en utfordring som jeg tror er årsak til mange feilmonteringer vi ser på byggene. Mange kan rett og slett ikke produktene godt nok. Dette er et problem som må løses, understreker Haaland.
Presset økonomi
Det er ingen hemmelighet at økonomien er presset i rørleggerbransjen, og det er mange rørleggerbedrifter som kvier seg for å bli med på større prosjekter over 10-15 millioner kroner, nettopp på grunn av risikoen.
- Jeg leser og hører til stadighet at de store entreprenørene bruker ubalanserte kontrakter og presser på pris. Det er imidlertid bare halve sannheten, mener Haaland.
- Jeg tror at prosjektledere uten den merkantile kunnskapen er en av årsakene til at rørleggerbedriftene opplever de største kontraktene som risikofylte. Deres evne til å avdekke og iverksette tiltak for å minimere risiko, rett og slett drive god risikostyring i prosjektledelsen er en årsak. En annen grunn er at det er nok andre jobber, med mindre risiko, og bransjen lever godt av det. Jeg tror ikke risikofrykten bare bunner i at prisene er presset og at kontraktene er ubalanserte.
Han mener man må seg selv i speilet og se om det kan være andre måter å gjøre ting på, om man kan planlegge og styre prosjektene bedre.
- Jeg er sikker på at det ligger en del marginer som forsvinner ut døra der. Har man kontroll på det man driver med og kan dokumentere det, får man som regel den betalingen man skal, påpeker han.
Størst prisøkning
- I Skanska logger vi alle priser som kommer inn i prosjektene. Der kan vi vise til en interessant utvikling de siste årene.
- Rørbransjen er av de tekniske fagene det fagområdet som har hatt desidert størst prisøkning fra 2016- 2019. Det er nesten en dobling når vi ser på relativt store næringsbygg-prosjekter. Rørbransjen har for første gang på lenge passert elektro i pris pr/m2 som har en langt senere priskurve. I den samme perioden, har ventilasjon ligget ganske stabilt, forteller Haaland.
Han sier videre at når det gjelder prisbildet, er rørentreprisen minst forutsigbar av de tekniske fagene.
- Det betyr at rørbransjen er de vi kan stole minst på når det kommer til investeringer. Når vi sitter i samspillkontrakter, og skal utarbeide budsjettpriser på et tidlig tidspunkt, er det en svært vanskelig øvelse når det gjelder rørdelen. Det er på grunn av at prisbildet endrer seg så raskt. Bommer du med fem prosent på store prosjekter, er det snakk om veldig mye penger, sier han.
Han mener det er vanskelig å si hvorfor det er slik, for lønningene har ikke økt så mye i den samme perioden. Om de samtidig klager på inntjening, kan det etter min mening ikke bare handle om prisen, resonnerer Haaland avslutningsvis.
Haaland påpeker at det er mye bra og masse dyktige folk i rørbransjen, men legger samtidig ikke skjul på at han mener det er et stort forbedringspotensial. Det vil han også belyse nærmere under seminaret i november, ut fra sitt ståsted og sine erfaringer.
Ta styringen!
Avdelingssjefen for teknisk avdeling, region Oslo i Skanska, mener det er på tide at rørleggeren setter seg i førerstolen, for og ikke ytterligere miste terreng til de øvrige tekniske fagene.
- Rørfaget har latt inneklimaansvaret gå fra seg, og er med det avspist med å legge rørene til de vannbårne varme-/kjøleanleggene. Konsekvensen av dette er at bransjen i helhet går glipp av masse kunnskap og kompetanse. Etter mitt syn burde rørbransjen hatt kunnskapen selv og styrt mye mer rundt systemvalg og løsninger, enn det gjøres i dagens situasjon, sier Haaland.
- De må forstå sin rolle, vi møter fortsatt rørleggerbedrifter hvor prosjektlederen i en NS 8417 kontrakt henviser til rådgiveren med; du skjønner, vi har kjøpt prosjekteringen, vi. så raskt det blir stilt ett spørsmål til valgte løsninger. Da har de ikke skjønt at det faktisk er deres ansvar å styre prosjekteringen i en totalentreprise.
Han mener samtidig at løsningen er ikke å ansette to personer for å drive prosjektering i eget hus. Det tror han er feil vei å gå.
- Du klarer ikke å konkurrere med rådgiverhusene på å utvikle prosjekteringskompetanse og mennesker, men rørleggerne må ta det kommersielle ansvaret. I tillegg må de ha en viss kunnskap for å kunne utfordre og beskrive hvordan de ønsker at oppgaven skal løses. Det handler om å forstå hverandres roller, samarbeide og gjøre hverandre gode, påpeker Haaland.
- Vi hører også ofte at vi har ansatt en rådgiver og vil prosjektere selv. Men hva skjer når vedkommende blir syk? Den risikoen kan ikke Skanska ta.
Han mener ventilasjonsfaget styrer prosjekteringen på en helt annen måte, som også rørfaget kan ta lærdom av. De styrer mer hva som skal tegnes, og utfordrer med det rådgivere på en helt annen måte. Mens rørbransjen i langt større grad venter på at arbeidstegningen skal komme.
Samspill
Avdelingssjefen mener videre at mange i rørbransjen hevder de ønsker å komme tidligere inn i et byggeprosjekt, og poengterer at de har mye å bidra med. Men det betinger at man forstår hva det innebærer å sitte rundt det samme bordet, og faktisk være en del av verdiskapningen til alle involverte parter inkludert byggherren.
- Vi ønsker ikke å ha en kalkulatør som kun teller skruer og er mest opptatt av hvordan rørene skal legges, det gir ikke merverdi i prosjektene. Vi ønsker en som bringer mer kunnskap til bordet og som kan utfordre på løsningsvalg og byggbarhet, men slik kompetanse er det manko på i bransjen.
Dette skyldes nok at det ikke har vært tradisjon for å arbeide på denne måten tidligere, legger Haaland til.
Han mener en av utfordringene i dag, er at mange av prosjektlederne er rørleggere i bunnen, og har avansert til bas og derfra til prosjektleder. Dette uten at de har fått noen merkantil kompetanseheving være seg skole eller kurs. En slik intern rekruttering fører ofte til at den merkantile kompetansen ofte mangler. Det å skape balanse ved å løfte opp den merkantile delen i bransjen, tror han vil være et viktig bidrag for at rørbransjen skal bli flinkere til å lage systemer og systematisere arbeidet.
Han påpeker også på viktigheten av at rørleggerbedriftene forstår at de er med på noe som er større enn rørfaget. At de er en del av en helhet, et team.
- Når vi inngår store samspillskontrakter, gir vi blaffen i hvilket firmanavn som står på ryggen til de som jobber på prosjektet. Da er vi er alle i samme båt, og vi er sammen om å nå prosjektets mål.
- Å være framtidsrettet og innovative, er en selvfølge også i byggebransjen, men det er mange skjær i sjøen som bremser utviklingen, mener Haaland.
- Det finnes vanvittig mange ulike rørsystemer som gjør arbeidet lettere og som kan få ned antall timeverk, men som ikke benyttes i Norge. Årsaken er særnorsk regelverk, og som etter min mening bidrar til at vi ikke kommer noen vei i forhold til å redusere antall vannlekkasjer i Norge. Vannskadene øker fortsatt. Det må være et paradoks. Verden kan ikke stå stille og man kan ikke gå tilbake og sveise rørene som de gjorde før. Der føler jeg rørleggerbransjen er litt i dag.
Han understreker videre at man ikke bare må fokusere på rørleggeren, men også rådgiverbransjen når en går bakover og produserer mer timeverk på byggeplassen. Da får de se på egne rutiner, man kan ikke avfeie nye produkter av den grunn. Et sentralt spørsmål er om vannlekkasjen skyldes produktene, eller om det skyldtes det utførende arbeidet.
KS i praksis
Haaland påpeker også en del utfordringer med hensyn til KS systemer i bedriftene.
- Kvalitetssikring (KS) i praksis, er et ofte diskutert tema i entreprenørbransjen, Skanska inkludert. For å illustrere litt av det vi sliter med, kan man se for seg et rørleggerfirma med 15 ansatte. De er sikkert trent og drillet i selskapets KS prosedyrer. Men hvis firmaet har kun tre faste ansatte på et bygg og de resterende 10 er innleide, hvordan ivaretar man at alle jobber i henhold til selskapets KS prosedyrer? Når leverandørene kommer med nye produkter, er det de 15 fast ansatte som er på produktopplæring, ikke de 10-20 som leies inn. Dette er en utfordring som jeg tror er årsak til mange feilmonteringer vi ser på byggene. Mange kan rett og slett ikke produktene godt nok. Dette er et problem som må løses, understreker Haaland.
Presset økonomi
Det er ingen hemmelighet at økonomien er presset i rørleggerbransjen, og det er mange rørleggerbedrifter som kvier seg for å bli med på større prosjekter over 10-15 millioner kroner, nettopp på grunn av risikoen.
- Jeg leser og hører til stadighet at de store entreprenørene bruker ubalanserte kontrakter og presser på pris. Det er imidlertid bare halve sannheten, mener Haaland.
- Jeg tror at prosjektledere uten den merkantile kunnskapen er en av årsakene til at rørleggerbedriftene opplever de største kontraktene som risikofylte. Deres evne til å avdekke og iverksette tiltak for å minimere risiko, rett og slett drive god risikostyring i prosjektledelsen er en årsak. En annen grunn er at det er nok andre jobber, med mindre risiko, og bransjen lever godt av det. Jeg tror ikke risikofrykten bare bunner i at prisene er presset og at kontraktene er ubalanserte.
Han mener man må seg selv i speilet og se om det kan være andre måter å gjøre ting på, om man kan planlegge og styre prosjektene bedre.
- Jeg er sikker på at det ligger en del marginer som forsvinner ut døra der. Har man kontroll på det man driver med og kan dokumentere det, får man som regel den betalingen man skal, påpeker han.
Størst prisøkning
- I Skanska logger vi alle priser som kommer inn i prosjektene. Der kan vi vise til en interessant utvikling de siste årene.
- Rørbransjen er av de tekniske fagene det fagområdet som har hatt desidert størst prisøkning fra 2016- 2019. Det er nesten en dobling når vi ser på relativt store næringsbygg-prosjekter. Rørbransjen har for første gang på lenge passert elektro i pris pr/m2 som har en langt senere priskurve. I den samme perioden, har ventilasjon ligget ganske stabilt, forteller Haaland.
Han sier videre at når det gjelder prisbildet, er rørentreprisen minst forutsigbar av de tekniske fagene.
- Det betyr at rørbransjen er de vi kan stole minst på når det kommer til investeringer. Når vi sitter i samspillkontrakter, og skal utarbeide budsjettpriser på et tidlig tidspunkt, er det en svært vanskelig øvelse når det gjelder rørdelen. Det er på grunn av at prisbildet endrer seg så raskt. Bommer du med fem prosent på store prosjekter, er det snakk om veldig mye penger, sier han.
Han mener det er vanskelig å si hvorfor det er slik, for lønningene har ikke økt så mye i den samme perioden. Om de samtidig klager på inntjening, kan det etter min mening ikke bare handle om prisen, resonnerer Haaland avslutningsvis.
