- Dette er en viktig standard og nyhet som byggherrer, entreprenører, brannrådgivere, prosjekterende, utførende og forsikringsselskaper burde få med seg. Den etterlengtede europeiske vanntåke-standarden EN 14972-1 ble publisert i desember 2020, og som norsk standard i januar 2021, NS- EN 14972-1:2020, sier Erling Mengshoel i Prevent System AS.
- Nå må teknisk forskrift, TEK17 med veiledning, reflektere at standarden er på plass.
Brannkonseptene må referere til vanntåke-standarden på lik linje som sprinkler, slik at
byggherre sammen med sine rådgivere kan velge det anlegget som passer best til prosjektet, i hvert enkelt tilfelle, sier Mengshoel.
Erling Mengshoel i Prevent Systems, har representert Norge i CEN, den europeiske ekspertgruppen, siden 2013.
Erling Mengshoel, Prevent Systems[/caption]
Han sier at selv om vanntåke jevnt og trutt øker og tar markedsandeler, er publisering av standarden en viktig milepæl. I Norge, det mest sprinklede landet i verden per hode, representerer vanntåke nå 5 prosent av det samlede sprinklermarkedet, og hele 17 prosent av det samlede boligsprinklermarkedet. Det kommer bekreftes av Brannteknisk Forening.
- Ingen andre land i verden kan vise til tilsvarende tall og vekst, og vi opplever økt etterspørsel etter informasjon og opplæring.
Til tross for en manglende felles europeisk vanntåke-standard fram til nå, er likevel vanntåkesystemer utbredt benyttet i bygg over hele landet. Anleggene er da dokumentert som minst like bra som sprinkler. Det være seg fra skoler, barnehager, omsorgsbygg, helsehus, sykehus, til bevaringsverdige bygg, næringslokaler, hoteller og garasjeanlegg. Grunnen til at vanntåke har tatt større markedsandeler for boliger i Norge, er fordi det har eksistert en vanntåkestandard for boliger i Norge og Norden siden 2014, NS- INSTA 900-3. Mange tusen leiligheter er i dag sikret med vanntåke, og her er altså veksten sterkest.
- Årsaken til at stadig flere byggherrer velger vanntåke er at det i dag settes større krav til bærekraftige miljøvennlige løsninger til bygg, samt at vanntåkeanleggene har bevist at de er effektive til å kontrollere og slokke branner med mindre vann enn tradisjonelle systemer.
Vanntåke er effektivt fordi de mindre dråpene absorberer varmen fra brannen raskt og senker temperaturen. De fine dråpene i og rundt brannen koker over til damp, som er en inert gass, sier Mengshoel.
Omdannelsen fra vann til damp øker volumet av vannet voldsomt, opp til nesten 1700 ganger. Dampen fortrenger da oksygenet og «kveler» brannen. Dråpene som ikke omdannes til damp vil væte ned brannområdet og forhindre spredning.
- Å kunne utnytte vannet mer effektivt har sine åpenbare fordeler, påpeker Mengshoel.
- Anlegget krever mindre vann, som betyr mindre vanninntak, eller vanntank, og mindre dimensjoner på rør og deler. Det gjør det lettere og hurtigere å montere, med diskret og plassbesparende design. Anleggene bygges med korrosjonsfrie materialer som gir bærekraftige løsninger med lavere vedlikeholdskostnader og betydelig lengre levetid. Skulle en brann utløse anlegget så vil effektiv kontroll og slokking med mindre vann redusere vannskadene og gi en kortere driftsstans.
Vanntåkesystemer er basert på ytelsesbasert testing for bygg og arealer de beskytter. Standarden EN-NS 14972-1 lister opp kriterier for bruk av vanntåke i bygninger og hvordan systemene skal testes og dokumenteres. Den består av 17 deler, hvor delene 2 til 17 er anerkjente testprotokoller som produsenter av vanntåke har testet systemene sine mot. Protokollene inkluderer bolig-, og alle typer arealer i bygg i ordinær fareklasse som kontor, sykehus, skoler, samt parkeringsgarasjer, atrier, lager osv. I tillegg er det bl.a. protokoller for sikring av produksjonsutstyr, kabel-tuneller, kommersielle frityr og olje kokere, og
turbiner.
- Vedlegg A i standarden beskriver retningslinjer for utvikling av representative brannprotokoller for hvordan man skal gjennomføre brannprøving i stor skala hos akkrediterte brannlaboratorier for å bevise evne til å kontrollere, undertrykke eller slokke branner. Slik kan slokkeanlegget optimaliseres for arealene eller objektene som skal sikres. Til tross for at sprinkler med 5mm/kvm/min. vannmengde i ordinær fareklasse er enkelt å forholde seg til, så er de fleste i bransjen kjent med at det finnes mye dokumentasjon som viser at man kan kontrollere og slokke branner mer effektivt med vesentlig mindre
vann. Brannlasten er jo ikke den samme i et kontor, i et klasserom, i en parkeringsgarasje eller over himlingen, men alle krever 5mm/kvm/min. med tradisjonell sprinkler.
Med standarden på plass kan nå markedsaktørene referere til en felles standard som produsenten av vanntåke må følge for å sikre at det spesifiserte systemet oppfyller kravene.
- Vi vet at mange byggherrer, entreprenører, brannrådgivere, prosjekterende og installatører av vanntåkeanlegg har savnet en standard for vanntåkesystemer. Nå må teknisk forskrift, TEK17 med veiledning, reflektere at standarden er på plass. Brannkonseptene vil referere til vanntåke-standarden på lik linje som sprinkler, slik at byggherre sammen med sine prosjektpartnere kan velge det beste automatiske slokkeanlegget for prosjektet som skal sikres. Vi ser virkelig frem til å informere bransjen om denne gode nyheten, sier Erling Mengshoel.
- Nå må teknisk forskrift, TEK17 med veiledning, reflektere at standarden er på plass.
Brannkonseptene må referere til vanntåke-standarden på lik linje som sprinkler, slik at
byggherre sammen med sine rådgivere kan velge det anlegget som passer best til prosjektet, i hvert enkelt tilfelle, sier Mengshoel.
Erling Mengshoel i Prevent Systems, har representert Norge i CEN, den europeiske ekspertgruppen, siden 2013.
Erling Mengshoel, Prevent Systems[/caption]Han sier at selv om vanntåke jevnt og trutt øker og tar markedsandeler, er publisering av standarden en viktig milepæl. I Norge, det mest sprinklede landet i verden per hode, representerer vanntåke nå 5 prosent av det samlede sprinklermarkedet, og hele 17 prosent av det samlede boligsprinklermarkedet. Det kommer bekreftes av Brannteknisk Forening.
- Ingen andre land i verden kan vise til tilsvarende tall og vekst, og vi opplever økt etterspørsel etter informasjon og opplæring.
Til tross for en manglende felles europeisk vanntåke-standard fram til nå, er likevel vanntåkesystemer utbredt benyttet i bygg over hele landet. Anleggene er da dokumentert som minst like bra som sprinkler. Det være seg fra skoler, barnehager, omsorgsbygg, helsehus, sykehus, til bevaringsverdige bygg, næringslokaler, hoteller og garasjeanlegg. Grunnen til at vanntåke har tatt større markedsandeler for boliger i Norge, er fordi det har eksistert en vanntåkestandard for boliger i Norge og Norden siden 2014, NS- INSTA 900-3. Mange tusen leiligheter er i dag sikret med vanntåke, og her er altså veksten sterkest.
- Årsaken til at stadig flere byggherrer velger vanntåke er at det i dag settes større krav til bærekraftige miljøvennlige løsninger til bygg, samt at vanntåkeanleggene har bevist at de er effektive til å kontrollere og slokke branner med mindre vann enn tradisjonelle systemer.
Vanntåke er effektivt fordi de mindre dråpene absorberer varmen fra brannen raskt og senker temperaturen. De fine dråpene i og rundt brannen koker over til damp, som er en inert gass, sier Mengshoel.
Omdannelsen fra vann til damp øker volumet av vannet voldsomt, opp til nesten 1700 ganger. Dampen fortrenger da oksygenet og «kveler» brannen. Dråpene som ikke omdannes til damp vil væte ned brannområdet og forhindre spredning.
- Å kunne utnytte vannet mer effektivt har sine åpenbare fordeler, påpeker Mengshoel.
- Anlegget krever mindre vann, som betyr mindre vanninntak, eller vanntank, og mindre dimensjoner på rør og deler. Det gjør det lettere og hurtigere å montere, med diskret og plassbesparende design. Anleggene bygges med korrosjonsfrie materialer som gir bærekraftige løsninger med lavere vedlikeholdskostnader og betydelig lengre levetid. Skulle en brann utløse anlegget så vil effektiv kontroll og slokking med mindre vann redusere vannskadene og gi en kortere driftsstans.
Vanntåkesystemer er basert på ytelsesbasert testing for bygg og arealer de beskytter. Standarden EN-NS 14972-1 lister opp kriterier for bruk av vanntåke i bygninger og hvordan systemene skal testes og dokumenteres. Den består av 17 deler, hvor delene 2 til 17 er anerkjente testprotokoller som produsenter av vanntåke har testet systemene sine mot. Protokollene inkluderer bolig-, og alle typer arealer i bygg i ordinær fareklasse som kontor, sykehus, skoler, samt parkeringsgarasjer, atrier, lager osv. I tillegg er det bl.a. protokoller for sikring av produksjonsutstyr, kabel-tuneller, kommersielle frityr og olje kokere, og
turbiner.
- Vedlegg A i standarden beskriver retningslinjer for utvikling av representative brannprotokoller for hvordan man skal gjennomføre brannprøving i stor skala hos akkrediterte brannlaboratorier for å bevise evne til å kontrollere, undertrykke eller slokke branner. Slik kan slokkeanlegget optimaliseres for arealene eller objektene som skal sikres. Til tross for at sprinkler med 5mm/kvm/min. vannmengde i ordinær fareklasse er enkelt å forholde seg til, så er de fleste i bransjen kjent med at det finnes mye dokumentasjon som viser at man kan kontrollere og slokke branner mer effektivt med vesentlig mindre
vann. Brannlasten er jo ikke den samme i et kontor, i et klasserom, i en parkeringsgarasje eller over himlingen, men alle krever 5mm/kvm/min. med tradisjonell sprinkler.
Med standarden på plass kan nå markedsaktørene referere til en felles standard som produsenten av vanntåke må følge for å sikre at det spesifiserte systemet oppfyller kravene.
- Vi vet at mange byggherrer, entreprenører, brannrådgivere, prosjekterende og installatører av vanntåkeanlegg har savnet en standard for vanntåkesystemer. Nå må teknisk forskrift, TEK17 med veiledning, reflektere at standarden er på plass. Brannkonseptene vil referere til vanntåke-standarden på lik linje som sprinkler, slik at byggherre sammen med sine prosjektpartnere kan velge det beste automatiske slokkeanlegget for prosjektet som skal sikres. Vi ser virkelig frem til å informere bransjen om denne gode nyheten, sier Erling Mengshoel.
