Nordisk Energikontroll har gjort nye erfaringer med kompakte bergvarmebrønner i Manglerud borettslag. Standard diameter på kollektorene i bakken er 40 mm, men at i dette prosjektet har de brukt 45 mm på et relativt lite område. Det gir lavere termisk motstand i brønnene, og man ta ut større effekt per meter uten at temperaturen faller for mye.
Manglerud borettslag ligger i Østensjø bydel i Oslo og består av 518 andelsleiligheter. Borettslaget overtok i oktober 2018 nytt bergvarmepumpeanlegg med 68 bergvarmehull på 300 meter plassert på området.
Kjell Øvrebø, prosjektleder i Nordisk Energikontroll.[/caption]
Bakgrunnen for prosjektet var borettslagets ønske om å bruke fornybar energi og å oppnå økonomiske besparelser på sikt. Med lave renter er en slik investering grei å håndtere og besparelsene nedbetaler prosjektet på 7 til 10 år. Dette er naturligvis avhengig av alternativ energipris i markedet, sier Kjell Øvrebø, prosjektleder i Nordisk Energikontroll.
Henter lokal energi fra berggrund og luft.
Tidligere brukte borettslaget to elektrokjeler og to store oljekjeler. Nå består anlegget av to varmepumper på til sammen 800 Kilowatt, en stor biokjel på nesten 2 Megawatt og en elektrokjel på 1200 Kilowatt.
Anlegget er effektstyrt og kan slå over på bioolje om det eksempelvis er problemer med energiforsyningen i Oslo-området. Varmepumpene fungerer alene ned til -5 grader og ved temperatur under dette bidrar elektrokjelen med spisslast. Det er distribusjon fra varmesentral til ni understasjoner som fordeler energien til blokkene i borettslaget. I undersentralene fordeles varmen videre til radiatorer og til tappevann, sier han.
Det er installert en tørrkjøler som henter energi fra luften og balanserer uttaket fra luft og bakke avhengig av utetemperaturen. Om vinteren reduseres uttaket fra berggrund når utetemperaturen er tilstrekkelig høy.
Saken fortsetter under bildet:
Innhegning for 500 kW tørrkjøler som henter energi fra luft.[/caption]
På sommeren kan vi bruke brønnparken som et varmebatteri gjennom å øke bakketemperaturen som igjen kan hentes ut om vinteren. Dette er et fint samspill mellom bergvarmepumper og tørrkjøler, sier han.
Optimaliserer anlegget etter årstider og forbruksmønstre
Øvrebø forteller at det kan ta et år før de har kommet gjennom alle driftsfasene og fått optimalisert anlegget.
Hemmeligheten med varmepumper er å minimalisere temperaturøkning for å få best mulig COP. Dette er bakgrunnen for bruken av luft for å kompensere og for å komme opp i temperatur om våren og høsten. Dette gir veldig god COP på varmepumpene. I tillegg må vi se anlegget i forhold til forbruksmønstret og jobber derfor fortløpende med optimalisering, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Varmesentralen ved Manglerud borettslag[/caption]
Ny erfaring med kompakte bergvarmebrønner
Øvrebø forteller at standard diameter på kollektorene i bakken er 40 mm, men at i dette prosjektet har de brukt 45 mm på et relativt lite område.
Større diameter gir lavere termisk motstand i brønnene og vi kan ta ut større effekt per meter uten at det faller for mye med temperaturen. Vi gjorde først termiske målinger og så at grunntemperaturen ligger rundt 8 grader. Potensialdifferansen mellom temperaturen i kollektorene og i bakken bestemmer opptaket. Siden temperaturen spres som en funksjon av tid og avstand vil det ta mange år før varmen kommer tilbake til utgangstemperatur om vi tapper fra midten. Med tørrkjøleren kan vi kompensere for dette og lade brønnhullene raskere tilbake til utgangstemperatur. Dette gjør at vi kan borre på et mindre firkantet område, sier han.
I byområder er det viktig å kunne utnytte arealet bedre, og dette er viktig erfaring som vi tar med oss videre, sier han.
[fact_box fact_box_id="62199"]
Manglerud borettslag ligger i Østensjø bydel i Oslo og består av 518 andelsleiligheter. Borettslaget overtok i oktober 2018 nytt bergvarmepumpeanlegg med 68 bergvarmehull på 300 meter plassert på området.
Kjell Øvrebø, prosjektleder i Nordisk Energikontroll.[/caption] Bakgrunnen for prosjektet var borettslagets ønske om å bruke fornybar energi og å oppnå økonomiske besparelser på sikt. Med lave renter er en slik investering grei å håndtere og besparelsene nedbetaler prosjektet på 7 til 10 år. Dette er naturligvis avhengig av alternativ energipris i markedet, sier Kjell Øvrebø, prosjektleder i Nordisk Energikontroll.
Henter lokal energi fra berggrund og luft.
Tidligere brukte borettslaget to elektrokjeler og to store oljekjeler. Nå består anlegget av to varmepumper på til sammen 800 Kilowatt, en stor biokjel på nesten 2 Megawatt og en elektrokjel på 1200 Kilowatt.
Anlegget er effektstyrt og kan slå over på bioolje om det eksempelvis er problemer med energiforsyningen i Oslo-området. Varmepumpene fungerer alene ned til -5 grader og ved temperatur under dette bidrar elektrokjelen med spisslast. Det er distribusjon fra varmesentral til ni understasjoner som fordeler energien til blokkene i borettslaget. I undersentralene fordeles varmen videre til radiatorer og til tappevann, sier han.
Det er installert en tørrkjøler som henter energi fra luften og balanserer uttaket fra luft og bakke avhengig av utetemperaturen. Om vinteren reduseres uttaket fra berggrund når utetemperaturen er tilstrekkelig høy.
Saken fortsetter under bildet:
Innhegning for 500 kW tørrkjøler som henter energi fra luft.[/caption] På sommeren kan vi bruke brønnparken som et varmebatteri gjennom å øke bakketemperaturen som igjen kan hentes ut om vinteren. Dette er et fint samspill mellom bergvarmepumper og tørrkjøler, sier han.
Optimaliserer anlegget etter årstider og forbruksmønstre
Øvrebø forteller at det kan ta et år før de har kommet gjennom alle driftsfasene og fått optimalisert anlegget.
Hemmeligheten med varmepumper er å minimalisere temperaturøkning for å få best mulig COP. Dette er bakgrunnen for bruken av luft for å kompensere og for å komme opp i temperatur om våren og høsten. Dette gir veldig god COP på varmepumpene. I tillegg må vi se anlegget i forhold til forbruksmønstret og jobber derfor fortløpende med optimalisering, sier han.
Saken fortsetter under bildet:
Varmesentralen ved Manglerud borettslag[/caption]Ny erfaring med kompakte bergvarmebrønner
Øvrebø forteller at standard diameter på kollektorene i bakken er 40 mm, men at i dette prosjektet har de brukt 45 mm på et relativt lite område.
Større diameter gir lavere termisk motstand i brønnene og vi kan ta ut større effekt per meter uten at det faller for mye med temperaturen. Vi gjorde først termiske målinger og så at grunntemperaturen ligger rundt 8 grader. Potensialdifferansen mellom temperaturen i kollektorene og i bakken bestemmer opptaket. Siden temperaturen spres som en funksjon av tid og avstand vil det ta mange år før varmen kommer tilbake til utgangstemperatur om vi tapper fra midten. Med tørrkjøleren kan vi kompensere for dette og lade brønnhullene raskere tilbake til utgangstemperatur. Dette gjør at vi kan borre på et mindre firkantet område, sier han.
I byområder er det viktig å kunne utnytte arealet bedre, og dette er viktig erfaring som vi tar med oss videre, sier han.
[fact_box fact_box_id="62199"]
