Regjeringens budsjettforslag viser manglende vilje til å satse på fagskolene. Dette vil føre til store problemer for industri og næringsliv, mener Forbundet for Ledelse og Teknikk.
Med null nye fagskoleplasser utover lovnader fra revidert nasjonalbudsjett i 2020, svekker Regjeringens budsjettforslag det fremtidige næringslivet. Dette vil ikke gjøre det enklere å satse på grønnere industri i Norge, sier Ulf Madsen som er forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
Regjeringen foreslår en videreføring av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021. Sistnevnte er for operatører, ikke funksjonærer.
Utfordringen til opposisjonen på Stortinget må være å redusere gapet mellom høyere akademisk utdannelse og høyere yrkesfaglig utdanning. Denne regjeringen gjør det motsatte, hevder Madsen.
I Statsbudsjettet kommer det frem at universiteter og høgskoler får over 40 milliarder kroner, mens høyere yrkesfaglig utdanning gis 1,1 milliarder.
Det er for lite. Fagskolene blir avgjørende for Norges konkurransekraft fremover. Skolene gir utdanning som direkte svarer til arbeidslivets behov for kompetanse, påpeker Madsen.
Det er i dag omlag 18 000 fagskolestudenter i Norge, og omlag 300 000 studenter fordelt på universiteter og høgskoler. Forbundslederen mener at Regjeringen har misforstått hva som gir omstillingsevne og innovasjon.
Det er etterspørsel for studieplasser ved fagskolene, sier Madsen: De siste fire årene frem mot 2020 har antallet søkere til offentlige fagskoler økt med vel 70%.
Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en opptrappingsplan som gir et helt annet antall studieplasser: 100 000 studieplasser i løpet av en tiårsperiode.
Med null nye fagskoleplasser utover lovnader fra revidert nasjonalbudsjett i 2020, svekker Regjeringens budsjettforslag det fremtidige næringslivet. Dette vil ikke gjøre det enklere å satse på grønnere industri i Norge, sier Ulf Madsen som er forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).
Regjeringen foreslår en videreføring av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021. Sistnevnte er for operatører, ikke funksjonærer.
Utfordringen til opposisjonen på Stortinget må være å redusere gapet mellom høyere akademisk utdannelse og høyere yrkesfaglig utdanning. Denne regjeringen gjør det motsatte, hevder Madsen.
I Statsbudsjettet kommer det frem at universiteter og høgskoler får over 40 milliarder kroner, mens høyere yrkesfaglig utdanning gis 1,1 milliarder.
Det er for lite. Fagskolene blir avgjørende for Norges konkurransekraft fremover. Skolene gir utdanning som direkte svarer til arbeidslivets behov for kompetanse, påpeker Madsen.
Det er i dag omlag 18 000 fagskolestudenter i Norge, og omlag 300 000 studenter fordelt på universiteter og høgskoler. Forbundslederen mener at Regjeringen har misforstått hva som gir omstillingsevne og innovasjon.
Det er etterspørsel for studieplasser ved fagskolene, sier Madsen: De siste fire årene frem mot 2020 har antallet søkere til offentlige fagskoler økt med vel 70%.
Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en opptrappingsplan som gir et helt annet antall studieplasser: 100 000 studieplasser i løpet av en tiårsperiode.
