– Svært få er villige til å betale for de mest bærekraftige løsningene

Aamodt er prosjektsjef og styremedlem i Aamodt VVS, som har sin base i Søgne. Bedriften ble startet av Steffens bestefar, Asbjørn Aamodt, på 1970-tallet. Siden har bedriften vokst jevnt og trutt, teller i dag 40 ansatte og har en av Sørlandets største VVS butikker. Bedriften har spesialisert seg på totalrenovering og oppussing av bad fra A til Å. 

Aamodt VVS  er aktiv i prosjektmarkedet i Søgne og Kristiansand, og det er med den erfaringen Aamodt uttrykker en smule frustrasjon. For selv om mange prater om bærekraft, er det fortsatt lang avstand mellom ord og handling, mener han. 

– Når det bygges et bygg til 500 millioner kroner, kan vi for eksempel spille inn at de får et mer klimavennlig bygg om de investerer 5 millioner kroner ekstra i det tekniske anlegget. Men de 5 ekstra millionene er det svært få som er villige til å ta. Dessverre er i praksis kostnad fortsatt viktigere enn grønne ambisjoner. 

Aamodt VVS kan se tilbake på et år med jevn og god aktivitet. Selv om omsetningen har gått noe ned, har bedriften klart å  bedre resultatet fra året før. Prosjektsjefen legger samtidig ikke skjul på at han gleder seg til at flere planlagte byggeprosjekter blir igangsatt.

– Markedet preges av at det går veldig lang tid før prosjektene blir realisert. Vi har nesten kapasitetsproblemer når det gjelder anbudskalkulasjoner, fordi det er så mange tilbud som skal regnes på.

Utfordringen, i følge Aamodt, er at utbygger skal ha «Mercedes-løsninger» på veldig mange områder, men deretter må nedskalere for å få ned byggekostnadene.

– Det er slitsomt når du ofte får høre at vi er innstilt på å få oppdraget, men at utbyggerne må vente til de har leid ut så og så mange lokaler eller forhåndssolgt et visst antall leiligheter før de igangsetter prosjektene. Denne ventetiden kan bli svært lang, fordi det fortsatt ikke er nok fart i markedet. I mellomtiden kan det bli mange runder med nye kalkyler og anbud for å kutte kostnader, noe som er både tid- og ressurskrevende.

Aamodt peker også på at totalentreprenører ofte skyver kostnadskuttene nedover i systemet, noe som fører til enklere og billigere løsninger.

– Selv om vi som underentreprenør kan bidra til bedre kvalitet og mer miljøvennlige løsninger, blir vi likevel vurdert nesten utelukkende på pris. Det gjør at både penger og beslutninger flyttes ut av vår bransje og oppover i verdikjeden, mens bygget blir mindre bærekraftig.

Selv offentlig bygg prosjekteres i stor grad som totalentrepriser, som han mener er med på å forsterke problematikken.  

– Dette er nok den enkleste løsningen for utbygger, men hvis de virkelig ønsker å utfordre bransjen på bærekraft og kvalitet, bør de skille ut tekniske fag i egne delentrepriser. Dette gjøres riktignok ofte i større prosjekter, men burde vært en selvfølge i alle anbudskonkurranser.

Han mener også at store entreprenører ofte sender strenge klimakrav videre til underentreprenørene, men uten å gi dem reell mulighet til å bidra med sin kompetanse.

Ofte ser Aamodt at tekniske anlegg som beskrives i prosjektene er basert på gamle standardløsninger, uten tilpasning til moderne teknologi.

Ikke sjelden opplever de at det tekniske anlegget som er beskrevet i prosjektet er «klipp og lim» og gårsdagens teknologi. Aamodts råd er at konsulentene bør forholde seg til funksjonskrav når de beskriver et bygg, og ikke nødvendigvis gå så mye inn på en spesifikk  løsning. På det området, er det det naturlig nok andre som har mer spisskompetanse, resonnerer han.  

– Men svært få er interessert i våre innspill, nettopp fordi det har en merkostnad. I stedet må vi forholde oss til en slags minimumsbeskrivelse av funksjonene. Resultatet blir at vi må levere en dårligere løsning enn om vi hadde fått gehør. Men som sagt blir pris vektet langt høyere enn CO2-utslipp i anbudsfasen.

Også tidsfaktoren er en konkurrent til optimale tekniske anlegg.

– Innregulering og optimalisering av tekniske anlegg tar tid. Mange utbyggere prioriterer ikke dette, men holder seg til minimumskravene i TEK. Resultatet er at anlegget er godkjent, men langt fra så bra som det kunne vært.

Han påpeker at folk som jobber eller bor i bygget sjelden bryr seg mest om eksklusive fasader og gulvbelegget, men heller om inneklimaet, luftkvaliteten og temperaturstyringen.

Selv om Aamodt VVS kun har gått 80-90 prosent kapasitet det siste året, har bedriften valgt å holde alle ansatte i drift framfor å permittere.

– Det er viktig å ta vare på de ansatte og beholde kompetansen i selskapet. Samtidig må vi unngå at lavere aktivitetsnivå blir en sovepute.

Han peker på at lavere oppdragsmengde over tid kan føre til et mer avslappet arbeidstempo.

– Heldigvis har vi en arbeidsstokk med dyktige og ambisiøse medarbeidere som liker å stå på. Dette er derfor ikke noe jeg frykter hos oss, men det er en faktor vi må være bevisste på i tider med lavere tilgang på arbeid.

Nå velger han i stedet å se framover med optimisme, og har tro på at 2025 vil ende med et godt år for både egen bedrift og for bransjen.

– Det er et stort etterslep både på nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Når markedet tar seg opp igjen, er vi klare med både all vår kompetanse og arbeidskraft!