Bærum kommune ser store utfordringer og betydelige ekstra kostnader i forbindelse med å etterleve vannskadeforskriften. Nå åpner man for å se nærmere på kost-nytte forholdet for vannskadesikring, og vurdere dette ved ulike typer bygg.
Rør-i-rør systemer og lekkasjefølere skulle forhindre vannskader, men mye tyder på at summen av ekstra kostnader og arbeid i etterkant overgår forventningene. Kanskje overgår de også besparelsene man skulle oppnå i reduserte vannskader?
Bærum kommune ser en rekke utfordringer og betydelige ekstra kostnader i forbindelse med å etterleve vannskadeforskriften.
- Byggemessig er det i nye bygg i praksis vanskelig å få røropplegget plassert slik at det i etterkant vil være utskiftbart. Dette går blant annet på framføring og utforming av bend som ikke er for krappe, slik at det innvendige røret faktisk kan la seg trekke ut i ettertid, sier rørlegger Svein Ivar Johansen i Bærum kommune.
Det ender som regel med at rørene i praksis ikke blir utskiftbare, og arbeidene med rehabilitering blir mer omfattende enn hva rør-i-rør er ment å skulle sørge for.
- Det blir kort fortalt likevel ikke utskiftbart, sier rørlegger Johansen.
Johansen sitter dessuten med det innrykk av at dette egentlig har rot i hvordan man går fram når bygg prosjekteres. I praksis er ikke alle involverte parter klar over hvilke forutsetninger som må oppfylles for at rør-i-rør systemene som installeres i praksis skal kunne bli utskiftbare.
- Vi ser at det settes av for lite plass og arbeidsrom i et bygg til utskiftbare rør og føringer, og det ender faktisk med at rørlegger sitter igjen med svarteper, en oppgave som er mildt sagt krevende, om ikke umulig, på grunn av begrenset plass, sier Johansen.
Saken fortsetter under bildet:
Forneburingen barnehage. Bærum kommune[/caption]
Rørleggeren mener at dersom røroppleggene blir utskiftbare må alle involverte ta dette med i sine planer fra starten av, det være seg arkitekter, vvs-ingeniører og andre rådgivere.
- Da kan vi kanskje komme dit at opplegget blir utskiftbart uten å rive opp vegger. Men jeg tviler på om dette tar seg gjøre med dagens måte å gå fram på, sier rørlegger Svein Ivar Johansen.
I nye prosjekter ser også kommunen nærmere på hva vannskadesikring egentlig koster.
- Å ivareta lekkasjesikring slik forskriften sier betyr store ekstra poster, sier Tom Krogsrud i Bærum kommune.
Det ender blant annet med en rekke installasjoner som må inn på helt uvante steder, som avstengningsskap med våtromsklassifisering midt i en leilighet. Nå åpner man for å se nærmere på kost-nytte forholdet for vannskadesikring, og vurdere dette ved ulike typer bygg.
Tom Krogsrud i Bærum kommune.[/caption]
- Vi føler at vi må begynne å se nærmere på risikostyring. Kanskje må vi begynne å klassifisere bygg og se hva som er godt nok, og tenke grundig gjennom hvordan vi kan gjøre byggene mer lekkasjesikre i konstruksjon, i stedet for å bruke så mye penger på sikkerhetssystemer i etterkant, sier Tom Krogsrud i Bærum kommune.
Krogsrud er av den oppfatning at det blir for krevende og opprettholde kravene rundt vannskadesikring slik de er i dag, han mener det må forenklinger til. I dag slår ulike krav hverandre i hjel.
- Etter min mening er det i mange tilfeller svært krevende å gjennomføre tiltakene i henhold til forskriftene på en forsvarlig måte. Vi vil jo gjerne tilfredsstille kravene, men det blir nesten umulig. Da må det være noe feil med utformingen, og hensikten bak. I tillegg er et annet problem slik jeg ser, antall rådgivere i prosjektene med ulikt fokus blitt et problem. Det bidrar etter mitt syn til at jobbene faktisk blir mer komplekse og løsningene samsvarer dårlig i mange sammenhenger. Tidligere hadde vi en VVS-rådgiver med ansvar for alt VVS, det samme på elektro osv. Det gjorde tingene enklere, i hvert fall for oss.
Krogsrud mener også at dagens krav i forhold til Breeam bygg, skaper problemer for kommunen.
- Vi har noen problemer rundt Breeam-bygg med tanke på vannskadesikring. Det ser flott ut på papiret i forhold til at vannet stenger automatisk når sanitær-rommene ikke er i bruk, og det skal minske risiko for lekkasjer. Men løsningene påfører oss en del ekstra arbeid i og rundt driften. Etter mitt syn er ikke Breeam tilpasset driftsfasen i byggene, påpeker Krogstad.
- Alle kravene som gjelder må sees opp mot hverandre. Hva er viktigst, hva er tilfredsstillende, og hva er forsvarlig i henhold til kapasitet og ressurs bruk, undrer Krogsrud.
Rør-i-rør systemer og lekkasjefølere skulle forhindre vannskader, men mye tyder på at summen av ekstra kostnader og arbeid i etterkant overgår forventningene. Kanskje overgår de også besparelsene man skulle oppnå i reduserte vannskader?
Bærum kommune ser en rekke utfordringer og betydelige ekstra kostnader i forbindelse med å etterleve vannskadeforskriften.
- Byggemessig er det i nye bygg i praksis vanskelig å få røropplegget plassert slik at det i etterkant vil være utskiftbart. Dette går blant annet på framføring og utforming av bend som ikke er for krappe, slik at det innvendige røret faktisk kan la seg trekke ut i ettertid, sier rørlegger Svein Ivar Johansen i Bærum kommune.
Det ender som regel med at rørene i praksis ikke blir utskiftbare, og arbeidene med rehabilitering blir mer omfattende enn hva rør-i-rør er ment å skulle sørge for.
- Det blir kort fortalt likevel ikke utskiftbart, sier rørlegger Johansen.
Johansen sitter dessuten med det innrykk av at dette egentlig har rot i hvordan man går fram når bygg prosjekteres. I praksis er ikke alle involverte parter klar over hvilke forutsetninger som må oppfylles for at rør-i-rør systemene som installeres i praksis skal kunne bli utskiftbare.
- Vi ser at det settes av for lite plass og arbeidsrom i et bygg til utskiftbare rør og føringer, og det ender faktisk med at rørlegger sitter igjen med svarteper, en oppgave som er mildt sagt krevende, om ikke umulig, på grunn av begrenset plass, sier Johansen.
Saken fortsetter under bildet:
Forneburingen barnehage. Bærum kommune[/caption]Rørleggeren mener at dersom røroppleggene blir utskiftbare må alle involverte ta dette med i sine planer fra starten av, det være seg arkitekter, vvs-ingeniører og andre rådgivere.
- Da kan vi kanskje komme dit at opplegget blir utskiftbart uten å rive opp vegger. Men jeg tviler på om dette tar seg gjøre med dagens måte å gå fram på, sier rørlegger Svein Ivar Johansen.
I nye prosjekter ser også kommunen nærmere på hva vannskadesikring egentlig koster.
- Å ivareta lekkasjesikring slik forskriften sier betyr store ekstra poster, sier Tom Krogsrud i Bærum kommune.
Det ender blant annet med en rekke installasjoner som må inn på helt uvante steder, som avstengningsskap med våtromsklassifisering midt i en leilighet. Nå åpner man for å se nærmere på kost-nytte forholdet for vannskadesikring, og vurdere dette ved ulike typer bygg.
Tom Krogsrud i Bærum kommune.[/caption]- Vi føler at vi må begynne å se nærmere på risikostyring. Kanskje må vi begynne å klassifisere bygg og se hva som er godt nok, og tenke grundig gjennom hvordan vi kan gjøre byggene mer lekkasjesikre i konstruksjon, i stedet for å bruke så mye penger på sikkerhetssystemer i etterkant, sier Tom Krogsrud i Bærum kommune.
Krogsrud er av den oppfatning at det blir for krevende og opprettholde kravene rundt vannskadesikring slik de er i dag, han mener det må forenklinger til. I dag slår ulike krav hverandre i hjel.
- Etter min mening er det i mange tilfeller svært krevende å gjennomføre tiltakene i henhold til forskriftene på en forsvarlig måte. Vi vil jo gjerne tilfredsstille kravene, men det blir nesten umulig. Da må det være noe feil med utformingen, og hensikten bak. I tillegg er et annet problem slik jeg ser, antall rådgivere i prosjektene med ulikt fokus blitt et problem. Det bidrar etter mitt syn til at jobbene faktisk blir mer komplekse og løsningene samsvarer dårlig i mange sammenhenger. Tidligere hadde vi en VVS-rådgiver med ansvar for alt VVS, det samme på elektro osv. Det gjorde tingene enklere, i hvert fall for oss.
Krogsrud mener også at dagens krav i forhold til Breeam bygg, skaper problemer for kommunen.
- Vi har noen problemer rundt Breeam-bygg med tanke på vannskadesikring. Det ser flott ut på papiret i forhold til at vannet stenger automatisk når sanitær-rommene ikke er i bruk, og det skal minske risiko for lekkasjer. Men løsningene påfører oss en del ekstra arbeid i og rundt driften. Etter mitt syn er ikke Breeam tilpasset driftsfasen i byggene, påpeker Krogstad.
- Alle kravene som gjelder må sees opp mot hverandre. Hva er viktigst, hva er tilfredsstillende, og hva er forsvarlig i henhold til kapasitet og ressurs bruk, undrer Krogsrud.
