Tilgangen på faglært arbeidskraft er en utfordring for rørleggerbransjen. Frafallet av erfarne rørleggere og ressurskrevende lærlingordning gjør at bransjen sliter med rekrutteringen.
Mangelen på kompetent arbeidskraft er et problem i hele bransjen. Jeg brenner derfor for lærlingeordningen og en forbedring av den. Lærlingeordningen er et felles ansvar og om vi ikke har tilgang på nok fagfolk blir det et problem for hele bransjen. De fleste er enige i dette, allikevel skjer det alt for lite for å gjøre ordningen bedre, sier Lasse Hartz-Bruun, økonomisjef i Konnerud Rør AS.
Samarbeider med Opplæringskontoret
For å sørge for en jevn tilgang av lærlinger samarbeider selskapet med Opplæringskontoret for å finne lovende kandidater.
Som opplæringsbedrift får vi utplassert skoleelever før de eventuelt får tilbud om lærlingplass. For at vi skal signere kontrakt må eleven vise genuin interesse for faget og dokumentere oppmøte. I tillegg rullerer lærlingene ofte mellom flere bedrifter for å tilegne seg ulike erfaringer. De som ser ut som en fremtidig god rørlegger vil da etter fullført utplassering være en attraktiv kandidat for rørleggerbedriftene, sier han og tilføyer:
Utfordring for oss som opplæringsbedrift er at elevene kan miste interessen for rørleggerfaget under lærlingperioden. Allikevel er vi som bedrift forpliktet til å gjennomføre hele perioden på to og et halvt år. Disse tilfellene går på bekostning av andre med ønske om å bli rørlegger. Jeg etterlyser derfor en bedre metode for håndtering av slike situasjoner.
Han peker på flere tiltak som kan tilrettelegge for økt motivasjon blant lærlingene.
Varme og Bad har vært flinke til å synliggjøre rørleggerbedriftene på yrkesskolen og arrangerer blant annet samlinger som skaper samhold og gir elevene noe ekstra. Selv om dette er gode tiltak hjelper det ikke om eleven mister interessen for faget i lærlingperioden. Jeg mener vi må gjøre en bedre jobb i forkant slik at vi vet at vi får motiverte lærlinger, sier han.
Må allokere egne ressurser
Hartz-Bruun mener ressursene som går med til lærlingene blir en uforholdsmessig stor byrde for opplæringsbedriftene.
Problemet for oss som ønsker å utdanne flinke rørleggere er at vi må bruke egne ressurser til opplæring. Dette kan til tider føre til mangel på ressurser i andre prosjekter. Jeg mener myndighetene har gjort for lite for å forbedre denne situasjonen, sier han.
Han mener både Opplæringskontoret og skolene gjør en god jobb, men at opplæringsbedrift blir sittende igjen med kostnadene.
Opplæringsbedrifter som bruker tid og ressurser på lærlinger over mange år burde få økt tilskudd slik at man kan gi en god nok utdanning. Lærlingene vil også bli lidende om det ikke er satt av nok ressurser til oppfølging. Vi har hørt om lærlinger som blir plassert på samme anlegg hele læretiden, noe vi vet kan ødelegge motivasjon og interesse for enkelte elever, sier han.
Med mer ressurser direkte til opplæringsbedriftene vil det også kunne stilles større krav til bedriftene om variert og direkte oppfølging av den enkelte elev. Slik det er lagt opp i dag virker det som dette overskygges av bedriftenes ønske om å sette elevene ut i produksjon, igjen som følge av den totale økonomien for opplæringsbedrifter, sier han og legger til:
Vi ser den samme problemstillingen i hele håndverksbransjen. Mitt forslag til løsning er å gi opplæringsbedriftene en direkte støtteordning for gjennomføring av lærlingperioden.
Søker etter voksenlærlinger
Som et alternativ til lærlinger fra yrkesskolene ser nå selskapet etter mer erfarne og voksne lærlinger.
Vi ser at voksenlærlinger er en enklere vei å gå siden dette ofte er personer som vil omskoleres etter flere år i yrkeslivet. Disse er mer motiverte og gjennomfører svenneprøven, sammenlignet med skoleelevene som ofte ikke fullfører. Selv om voksenlærlinger har høyere lønn og et lengre løp i bedriftene er de også mer pålitelige. Denne formen for gjennomføring har vi gode erfaringer med, avslutter Hartz-Bruun.
Mangelen på kompetent arbeidskraft er et problem i hele bransjen. Jeg brenner derfor for lærlingeordningen og en forbedring av den. Lærlingeordningen er et felles ansvar og om vi ikke har tilgang på nok fagfolk blir det et problem for hele bransjen. De fleste er enige i dette, allikevel skjer det alt for lite for å gjøre ordningen bedre, sier Lasse Hartz-Bruun, økonomisjef i Konnerud Rør AS.
Samarbeider med Opplæringskontoret
For å sørge for en jevn tilgang av lærlinger samarbeider selskapet med Opplæringskontoret for å finne lovende kandidater.
Som opplæringsbedrift får vi utplassert skoleelever før de eventuelt får tilbud om lærlingplass. For at vi skal signere kontrakt må eleven vise genuin interesse for faget og dokumentere oppmøte. I tillegg rullerer lærlingene ofte mellom flere bedrifter for å tilegne seg ulike erfaringer. De som ser ut som en fremtidig god rørlegger vil da etter fullført utplassering være en attraktiv kandidat for rørleggerbedriftene, sier han og tilføyer:
Utfordring for oss som opplæringsbedrift er at elevene kan miste interessen for rørleggerfaget under lærlingperioden. Allikevel er vi som bedrift forpliktet til å gjennomføre hele perioden på to og et halvt år. Disse tilfellene går på bekostning av andre med ønske om å bli rørlegger. Jeg etterlyser derfor en bedre metode for håndtering av slike situasjoner.
Han peker på flere tiltak som kan tilrettelegge for økt motivasjon blant lærlingene.
Varme og Bad har vært flinke til å synliggjøre rørleggerbedriftene på yrkesskolen og arrangerer blant annet samlinger som skaper samhold og gir elevene noe ekstra. Selv om dette er gode tiltak hjelper det ikke om eleven mister interessen for faget i lærlingperioden. Jeg mener vi må gjøre en bedre jobb i forkant slik at vi vet at vi får motiverte lærlinger, sier han.
Må allokere egne ressurser
Hartz-Bruun mener ressursene som går med til lærlingene blir en uforholdsmessig stor byrde for opplæringsbedriftene.
Problemet for oss som ønsker å utdanne flinke rørleggere er at vi må bruke egne ressurser til opplæring. Dette kan til tider føre til mangel på ressurser i andre prosjekter. Jeg mener myndighetene har gjort for lite for å forbedre denne situasjonen, sier han.
Han mener både Opplæringskontoret og skolene gjør en god jobb, men at opplæringsbedrift blir sittende igjen med kostnadene.
Opplæringsbedrifter som bruker tid og ressurser på lærlinger over mange år burde få økt tilskudd slik at man kan gi en god nok utdanning. Lærlingene vil også bli lidende om det ikke er satt av nok ressurser til oppfølging. Vi har hørt om lærlinger som blir plassert på samme anlegg hele læretiden, noe vi vet kan ødelegge motivasjon og interesse for enkelte elever, sier han.
Med mer ressurser direkte til opplæringsbedriftene vil det også kunne stilles større krav til bedriftene om variert og direkte oppfølging av den enkelte elev. Slik det er lagt opp i dag virker det som dette overskygges av bedriftenes ønske om å sette elevene ut i produksjon, igjen som følge av den totale økonomien for opplæringsbedrifter, sier han og legger til:
Vi ser den samme problemstillingen i hele håndverksbransjen. Mitt forslag til løsning er å gi opplæringsbedriftene en direkte støtteordning for gjennomføring av lærlingperioden.
Søker etter voksenlærlinger
Som et alternativ til lærlinger fra yrkesskolene ser nå selskapet etter mer erfarne og voksne lærlinger.
Vi ser at voksenlærlinger er en enklere vei å gå siden dette ofte er personer som vil omskoleres etter flere år i yrkeslivet. Disse er mer motiverte og gjennomfører svenneprøven, sammenlignet med skoleelevene som ofte ikke fullfører. Selv om voksenlærlinger har høyere lønn og et lengre løp i bedriftene er de også mer pålitelige. Denne formen for gjennomføring har vi gode erfaringer med, avslutter Hartz-Bruun.
