- Vi må opp med farten!

- Fornybardirektivet er sentralt i denne sammenhengen, fastslo han.

- Formålet med direktivet er å øke andelen fornybar energi fra 8,5 til 20 prosent av EUs totale energibruk i 2020. Utkast til EØS-vedtak ble oversendt EU i juli i år. Det legges opp til et norsk fornybarmål på 67,5 prosent, og et mål om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren i 2020, summerte energistatsråden før han gikk løs på talen under åpningen av Energidagene 2011 som arrangeres av NVE.

Energidagene 2011 holdes på Holmenkollen Park Hotel 13. og 14. oktober.

- Forslag til formelt utkast til EØS-vedtak ble oversendt EU fra EFTA-sekretariatet den 19. juli. Et vedtak i EØS-komiteen forventes senere denne høsten. Utkastet har et mål om en fornybarandel i Norge på 67,5 prosent i 2020. Dette er høyest i Europa, poengterte statsråden.

Han så at noen har fokusert på at vår økning i prosent ikke er like høy som i enkelte andre land. Det er selvsagt enkelt å få en høy prosentvis økning hvis utgangspunktet er lavt. Å sammenligne Norge med land som øker sin fornybarandel fra 2 til 3 prosent er helt urimelig.
- Jeg mener at med vår høye fornybarandel som utgangspunkt er det ambisiøst å ha mål om 67,5 prosent i 2020.

- 29. juni i år undertegnet jeg en avtale med Sverige om et felles sertifikatmarked for å fremme utbygging av fornybar energiproduksjon. I motsetning til tidligere år har vi nå konkrete mål som skal oppfylles. 26,4 TWh ny fornybar elproduksjon skal inn i markedet innen 2020 og 67,5 % av Norges totale energibruk skal komme fra fornybare kilder innen utgangen av 2020, sa Ola Borten Moe.

Han påpekte at det skal bygges fornybar energi i begge land. Mye tyder på at det hovedsakelig vil gi økt utbygging av vannkraft i Norge og bioenergi i Sverige, mens det vil bli økt utbygging av vindkraft i begge land. Systemet er teknologinøytralt og vil sørge for kostnadseffektivitet.

Oppstarten er som planlagt 1. januar 2012, og samarbeidet vil vare helt fram til 2035. Norge er i løype med forberedelsene til elsertifikatene.

- Vi må opp med farten! Intensjon fra både norsk og svensk side er en balansert fordeling av fordeler og ulemper mellom de to landene. Dette betyr en dobling av utbyggingstakten sammenlignet med de siste årene. Dette gjør at vi også snakker om et paradigmeskifte når det gjelder utbygging av fornybar energi, sa han.

Anlegg som kan settes i drift i perioden 2012-2014 må i all hovedsak ha fått konsesjon allerede. Anlegg som kan settes i drift i perioden 2015-2020 må i hovedsak være meldt eller omsøkt i dag.

Ni år er svært kort tid når det gjelder planlegging, konsesjonsbehandling og utbygging av energianlegg. Effektiv framdrift og fornuftig prioritering av de sakene som allerede er til behandling er derfor svært viktig.

- Gjennom elsertifikatordningen blir rammevilkårene for kraftproduksjon gode. Elsertifikatordningen er markedsorientert og ambisiøs og velegnet til å nå våre mål. Jeg tror at fokuset fremover derfor vil dreie fra rammevilkår og til konsesjonsprosessene, sa han.

- NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet er doblet siden 2005. Dette har ført til at behandlingstiden per sak er redusert. Departementets kapasitet for klagebehandling på småkraft er også styrket.

Han viste til at i perioden 2006-2009 ble det gitt endelige konsesjoner til nesten dobbelt så mye ny vann- og vindkraftproduksjon som i fireårsperioden før. (Om lag 6 TWh/år i 2006-2009 vs. omlag 3,5 TWh/år i 2002-2005).

- Jeg mener NVEs samordnede konsesjonsbehandling av nett og vindproduksjon og regionvise koordinering viser at vi er godt i gang med å finne svar på hvordan vi kan løse noen av koordineringsutfordringene.

- Dette er en viktig og prioritert sak for meg fremover, slik at vi ikke blir en propp i systemet.

Han mente at det er avgjørende å få fram sammenhengen mellom fornybarsatsing og nettutvikling. Et sterkt nett er en forutsetning for et klimavennlig energisystem.

Koordinering av investeringer i nett, produksjon og forbruk er viktig. Fornybar energiproduksjon må bygges ut der ressursene er. Dette gir store transportdistanser. Uregulerbar produksjon stiller videre krav til nettet.

- Vi må ta nødvendig lærdom av Sima-Samnanger saken og forsøke å få til en bedre forankring av store nettprosjekter. Olje- og energidepartementet fremmer en stortingsmelding om nettpolitikk innen utgangen av året.

Meldingen skal gi overordnede føringer for utviklingen av det sentrale overføringsnettet i landet vårt i årene fremover.
- Regjeringen har et mål om at det i en normalsituasjon skal være like strømpriser i hele landet. Betydelige nettinvesteringer er derfor planlagt i årene fremover. Nå som investeringstakten skal økes betraktelig er det viktig å ha fokus på kostnadseffektivitet. Kostnadene må dessuten fordeles på en hensiktsmessig måte.

Borten Moe sa at han opptatt av to ting; nettleie og struktur.

- Forskjellene i nettkostnader er betydelig større enn prisforskjellene på kraft. Jeg mener at vi alle – både Regjeringen og nettselskapene og deres eiere – har et ansvar for å bidra til å redusere forskjellene i nettleia.

- Regjeringen har nå gjort sitt for å utjevne nettleia. Vi har doblet bevilgningen til utjevningsordningen til 120 millioner kroner i 2012. Dette vil redusere nettleia for veldig mange nettkunder. Utjevningsordningen gjør at nettselskapene med de høyeste overføringskostnadene får et årlig tilskudd som benyttes til tariffreduksjon.

Han påpekte at ordningen er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet og er derfor forbundet med en viss politisk risiko. Spørsmålet om å fjerne hele ordningen har vært tatt opp fra tid til annen av andre partier enn jeg representerer.

- Jeg vil understreke at regjeringen garanterer for ordningen ut perioden, men det er umulig for meg å garantere hva som skjer på lengre sikt.

- Jeg mener likevel at det er nødvendig at prosessene blir mindre tidkrevende enn vi har erfart i det siste. Det finnes også en forestilling der ute om at ting blir bedre bare vi bruker lang nok tid. Jeg mener at det ikke går an å sette likhetstegn mellom tidsbruk og kvalitet.

Han hadde 5 konklusjoner.

- Konklusjon 1, sa han, er at vi skal bygge ut mer fornybar energi - alternativene er verre! En storstilt utbygging gir oss nødvendigvis en del utfordringer.

- 4. mars i år oppnevnte regjeringen et eget Energiutvalg. Utvalget skal utrede energi- og kraftbalansen mot 2030 og 2050. Formålet med arbeidet er å skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken. Utvalget skal levere sin rapport 1. mars 2012, og jeg skal følge opp dette arbeidet med en stortingsmelding om energipolitikken.

Så fortsatte han med konklusjon 2, og sa at vi skal ikke bare bygge ut, vi skal også spare! Miljøvernorganisasjonenes svar på våre utfordringer er ofte energisparing, og det er delvis riktig. Uten mer effektiv bruk av energi ville vårt forbruk økt kraftigere enn det vi ser i dag. Men vi klarer ikke oppnå tilstrekkelig og sikker energitilgang i hele landet uten samtidig å bygge ut mer. Vi trenger begge deler.

Hans tredje konklusjon er at ved utbygging av ny produksjon er det et mål å redusere konfliktene med miljøverdiene og andre samfunnsinteresser.

- Naturmangfoldlov og vanndirektiv er ikke til hinder for ny utbygging, men vi skal bruke kunnskap om miljøet for å sikre at vi får skånsomme utbygginger.

Hans fjerde konklusjon var en tydelig melding: - Vi trenger mer nett! De siste tiårene har det blitt investert lite i overføringsnettet vårt. Behov for reinvesteringer i gammelt nett, mer ekstremt vær og økt utbygging av kraft fra ulike fornybare energikilder gjør at vi står foran en periode med store nettinvesteringer.

Som 5. og siste konklusjon sa olje- og energiministeren at det er behov for god fremdrift i konsesjonsbehandlingen og klagebehandlingen!

- I tillegg til klare mål og klar retning for konsesjonsarbeidet, så trengs spreke og entusiastiske saksbehandlere. Som får sakene unna, og disse er det mange av i NVE.

- Thomas A. Edison sa en gang at “de fleste mennesker lar muligheten gå fra seg fordi den er kledd i kjeledress og likner veldig på arbeid, hintet statsråden.

- Innen energibransjen står vi nå overfor store muligheter. Jeg er sikker på at ingen her er redd for å ta på seg kjeldressen, brette opp armene og gjøre arbeidet som skal til for å utnytte mulighetene.

- Jeg er sikker på at vi skal klare utfordringene vi står ovenfor sammen, avsluttet olje- og energiminister Ola Borten Moe!

SI DIN MENING HER: