Sindre Barbo, daglig leder i Elvebyen Rørservice AS i Drammen, er daglig hjemme hos kunder og pusser opp bad eller utfører andre rørleggeroppdrag. Han er svært betenkt over hvor mye slurv og «hjemmesnekrede» løsninger han opplever. Det resulterer i mange vannskader som bransjen får skylden for, sier han til VVSforum.
Sindre Barbo har vært i rørbransjen siden 2004, og har vært innom flere ledende aktører innen han etablerte eget selskap i 2016. Elvebyen Rørservice er medlem av VVSEksperten og påtar seg alle typer VVS-relaterte tjenester. Han er inne i prosjektmarkedet i Drammen-regionen, men anslår at 90 prosent av oppdragene er privatkunder. Således har han god erfaring fra alle sider av bransjen og er verdt å lytte til.
Mange «hjemmesnekrede» løsninger
- Nylig hadde jeg et oppdrag hos en familie som akkurat hadde kjøpt og overtatt en bolig. Det var utført skremmende mye dårlig håndverk og det var benyttet deler uten dokumentasjon og som ikke holdt mål. Det resulterte blant annet i synlig vannskade i kjøkkenbenk på grunn av lekkasje i en sikkerhetsventil til varmtvannsberederen. Her var det deler som ikke paset sammen og alt var utført på en svært amatørmessig måte.
Sindre er også hoderystende av at det i rapporten fra takstmannen sto at det ikke var målt fuktighet i rommet. Det sto til og med oppført feil produsent av varmtvannsberederen, selv om navnet sto skrevet godt synlig på berederen.
- Det gir ikke akkurat høy tiltro til takstmenn om de ikke tar seg bedre tid enn dette, sier han.
Skadene som ble oppdaget etter overtakelsen, endte med et regresskrav fra forsikringsselskapet til den forrige eieren på mange titusen kroner.
- Det er faktisk første gang jeg opplever at forsikringsselskapet kommer med et slikt krav på grunn av dårlig håndverk. Etter min oppfatning, deler de i de fleste tilfeller ut penger uten å undersøke årsakene til lekkasjene. Som igjen fører til en ny vannskade på statistikken som rørleggerbransjen får skylden for.
Han er helt enig i Bademiljøs fagsjef Olav Råkens tidligere uttalelser til VVSforum om at mangelfull dokumentasjon på årsakene til vannskadene. Både i forhold til når skadene skjer og ikke minst hva som er bakgrunnen for at det skjer. I stedet blir rørleggerbransjen målskive.
- Forsikringsselskapene svikter således faget. De er veldig på hugget overfor oss som utøvende part, men tilsvarende slepphendte overfor private.
- Det burde vært langt strengere krav til den som faktisk har utført jobben der lekkasjen skjer. Så lenge de ufaglærte slipper unna uten konsekvenser stort sett hver gang, er det vanskelig å endre situasjonen. Da vil mange forbrukere fortsatt kun tenke billigste alternativ og ta sjansen på at det går bra.
For dårlige produkter
En ting er at ufaglærte tar sjansen på å skru og montere VVS-anlegg selv. En annen, vesentlig årsak til vannlekkasjer og elendighet er at mange handler de billigste produktene de kan få tak i, uten å tenke kvalitet. Så ringer de den lokale rørleggeren for å få dem montert.
- Det kan være produkter som ikke godkjente eller de mangler dokumentasjon. Da er det vår plikt å fortelle kunden hvilken konsekvens det kan få, påpeker han. - Dessverre er det mange som påtar seg oppdraget uten å stille spørsmål. Her må bransjen se seg selv i speilet.
- Når jeg får henvendelser fra kunder som har handlet udokumenterte produkter, ber jeg dem ringe noen andre. Problemet er at det alltid er noen som er desperate etter å få oppdrag og få en faktura av gårde. Men vi kan ikke selge sjela vår!
Og selv om kunden har handlet godkjente og dokumenterte produkter, er det ikke sikkert de er beregnet for det norske markedet.
- Det hender jeg påtar meg slike oppdrag, dersom kunden er villig til å betale det jeg forlanger. Om produktene ikke kjøpes gjennom meg, har jeg et påslag på 200-300 kroner for timen. Men jeg har opplevd flere ganger at det må handles tilleggsdeler for at produktene skal fungere, som i sum har blitt dyrere for kunden enn om han hadde handlet alt gjennom meg.
- Og om jeg føler at et slikt oppdrag ligger i gråsonen, skriver jeg alltid i fakturaen at jeg kun har montert produktet og ikke tar ansvar og garanti for noe annet enn selve tilkoplingen.
Presser priser
Å godta at kunden pruter på prisene er også en årsak til at håndverket kan bli dårlig. I slike tilfeller handler det om å bli ferdig så raskt som mulig for å kunne tjene penger på jobben.
- Du må kunne ha såpass marginer at du kan ta den tiden som trengs for å kunne gjøre ting 100 prosent. Og skal vi overleve, må vi tørre å prise tjenestene riktig. Inntektene skal jo dekke lønn, forsikring, skatt, investeringer i nødvendig verktøy, husleie osv. osv.
Et viktig prinsipp for Sindre, er at han aldri er redd for å ta en telefon til noen i nettverket og be om gode råd dersom han er usikker på noe underveis i en jobb. Han er ikke i tvil om at det har gjort ham til en bedre rørlegger og er en av årsakene til at han aldri har opplevd vannlekkasje på grunn av feilmontering så langt som egen sjef. Og han monterer i gjennomsnitt ett og et halvt bad hver måned!
- Dessverre er det mange som har stor terskel for å innrømme at de ikke har greie på hvordan systemer eller produkter skal monteres 100 prosent etter boka. Det kan fort føre til feil. Det er ikke flaut å innrømme at man ikke kan alt, og det er mange leverandører og systemer der ute. Man kan ikke være like gode på alle, minner han om.
Selv er han bevisst på sine valg av produkter som han tilbyr sine kunder, fordi de vet han har høy kvalitet i tillegg til at han har lang erfaring med monteringen.
- På den måten kan jeg jobbe effektivt, som blir en vinn-vinn-situasjon for både meg og kunden.
Innbyggingssisterner
Innbyggingssisterner har vært et hett tema i mange år, hvor det er stor uenighet mellom lovgivende myndigheter og bransjen. Et stort flertall av utførende bedrifter mener regelverket er altfor rigid, og at innebygde sisternene ikke på langt nær utgjør en vannskaderisiko som forsvarer reglene.
Sindre er enig i at regelverket både er for rigid og ikke minst vanskelig å etterfølge samt at produktene i seg selv er trygge i bruk om de monteres korrekt.
- Jeg vil påstå at det i 95 prosent av tilfellene ikke er mulig å tilfredsstille alle forskriftene i TEK i praksis når det gjelder innbyggingssisterner. Det forteller meg at det er mangel på kunnskap hos de som bestemmer, samt lite vilje til å høre på fagfolk som jobber med dette daglig. Det er tydelig gått prestisje i dette!
Kompetanse i utførende ledd
Sindre Barbo er jevnlig på kurser for kompetanseheving. Han reagerer på at det på mange av disse er et stort flertall av deltagerne saksbehandlere, ikke utførende.
- Om det handler om pressverktøy, leggeteknikker av avløpsrør, lyddemping etc er det jo de som skal gjøre jobben som burde deltatt på kurset. Det går alltid mye informasjon tapt om de skal få denne kunnskapen via et ekstra ledd. Det har forundret meg mange ganger.
- Det er store forskjeller hos rørleggere i interessen for å tilegne seg ny kompetanse. Noen er rørleggere kun mens de er på jobb, mens andre er sultne på informasjon og ønsker å utvikle seg faglig hele tiden.
- For meg handler det om å investere i kompetanse for å kunne være konkurransedyktig og tilby kundene de beste løsningene også i framtiden, sier den daglige lederen og innehaveren av Elvebyen Rørservice AS.
Sindre Barbo har vært i rørbransjen siden 2004, og har vært innom flere ledende aktører innen han etablerte eget selskap i 2016. Elvebyen Rørservice er medlem av VVSEksperten og påtar seg alle typer VVS-relaterte tjenester. Han er inne i prosjektmarkedet i Drammen-regionen, men anslår at 90 prosent av oppdragene er privatkunder. Således har han god erfaring fra alle sider av bransjen og er verdt å lytte til.
Mange «hjemmesnekrede» løsninger
- Nylig hadde jeg et oppdrag hos en familie som akkurat hadde kjøpt og overtatt en bolig. Det var utført skremmende mye dårlig håndverk og det var benyttet deler uten dokumentasjon og som ikke holdt mål. Det resulterte blant annet i synlig vannskade i kjøkkenbenk på grunn av lekkasje i en sikkerhetsventil til varmtvannsberederen. Her var det deler som ikke paset sammen og alt var utført på en svært amatørmessig måte.
Sindre er også hoderystende av at det i rapporten fra takstmannen sto at det ikke var målt fuktighet i rommet. Det sto til og med oppført feil produsent av varmtvannsberederen, selv om navnet sto skrevet godt synlig på berederen.
- Det gir ikke akkurat høy tiltro til takstmenn om de ikke tar seg bedre tid enn dette, sier han.
Skadene som ble oppdaget etter overtakelsen, endte med et regresskrav fra forsikringsselskapet til den forrige eieren på mange titusen kroner.
- Det er faktisk første gang jeg opplever at forsikringsselskapet kommer med et slikt krav på grunn av dårlig håndverk. Etter min oppfatning, deler de i de fleste tilfeller ut penger uten å undersøke årsakene til lekkasjene. Som igjen fører til en ny vannskade på statistikken som rørleggerbransjen får skylden for.
Han er helt enig i Bademiljøs fagsjef Olav Råkens tidligere uttalelser til VVSforum om at mangelfull dokumentasjon på årsakene til vannskadene. Både i forhold til når skadene skjer og ikke minst hva som er bakgrunnen for at det skjer. I stedet blir rørleggerbransjen målskive.
- Forsikringsselskapene svikter således faget. De er veldig på hugget overfor oss som utøvende part, men tilsvarende slepphendte overfor private.
- Det burde vært langt strengere krav til den som faktisk har utført jobben der lekkasjen skjer. Så lenge de ufaglærte slipper unna uten konsekvenser stort sett hver gang, er det vanskelig å endre situasjonen. Da vil mange forbrukere fortsatt kun tenke billigste alternativ og ta sjansen på at det går bra.
For dårlige produkter
En ting er at ufaglærte tar sjansen på å skru og montere VVS-anlegg selv. En annen, vesentlig årsak til vannlekkasjer og elendighet er at mange handler de billigste produktene de kan få tak i, uten å tenke kvalitet. Så ringer de den lokale rørleggeren for å få dem montert.
- Det kan være produkter som ikke godkjente eller de mangler dokumentasjon. Da er det vår plikt å fortelle kunden hvilken konsekvens det kan få, påpeker han. - Dessverre er det mange som påtar seg oppdraget uten å stille spørsmål. Her må bransjen se seg selv i speilet.
- Når jeg får henvendelser fra kunder som har handlet udokumenterte produkter, ber jeg dem ringe noen andre. Problemet er at det alltid er noen som er desperate etter å få oppdrag og få en faktura av gårde. Men vi kan ikke selge sjela vår!
Og selv om kunden har handlet godkjente og dokumenterte produkter, er det ikke sikkert de er beregnet for det norske markedet.
- Det hender jeg påtar meg slike oppdrag, dersom kunden er villig til å betale det jeg forlanger. Om produktene ikke kjøpes gjennom meg, har jeg et påslag på 200-300 kroner for timen. Men jeg har opplevd flere ganger at det må handles tilleggsdeler for at produktene skal fungere, som i sum har blitt dyrere for kunden enn om han hadde handlet alt gjennom meg.
- Og om jeg føler at et slikt oppdrag ligger i gråsonen, skriver jeg alltid i fakturaen at jeg kun har montert produktet og ikke tar ansvar og garanti for noe annet enn selve tilkoplingen.
Presser priser
Å godta at kunden pruter på prisene er også en årsak til at håndverket kan bli dårlig. I slike tilfeller handler det om å bli ferdig så raskt som mulig for å kunne tjene penger på jobben.
- Du må kunne ha såpass marginer at du kan ta den tiden som trengs for å kunne gjøre ting 100 prosent. Og skal vi overleve, må vi tørre å prise tjenestene riktig. Inntektene skal jo dekke lønn, forsikring, skatt, investeringer i nødvendig verktøy, husleie osv. osv.
Et viktig prinsipp for Sindre, er at han aldri er redd for å ta en telefon til noen i nettverket og be om gode råd dersom han er usikker på noe underveis i en jobb. Han er ikke i tvil om at det har gjort ham til en bedre rørlegger og er en av årsakene til at han aldri har opplevd vannlekkasje på grunn av feilmontering så langt som egen sjef. Og han monterer i gjennomsnitt ett og et halvt bad hver måned!
- Dessverre er det mange som har stor terskel for å innrømme at de ikke har greie på hvordan systemer eller produkter skal monteres 100 prosent etter boka. Det kan fort føre til feil. Det er ikke flaut å innrømme at man ikke kan alt, og det er mange leverandører og systemer der ute. Man kan ikke være like gode på alle, minner han om.
Selv er han bevisst på sine valg av produkter som han tilbyr sine kunder, fordi de vet han har høy kvalitet i tillegg til at han har lang erfaring med monteringen.
- På den måten kan jeg jobbe effektivt, som blir en vinn-vinn-situasjon for både meg og kunden.
Innbyggingssisterner
Innbyggingssisterner har vært et hett tema i mange år, hvor det er stor uenighet mellom lovgivende myndigheter og bransjen. Et stort flertall av utførende bedrifter mener regelverket er altfor rigid, og at innebygde sisternene ikke på langt nær utgjør en vannskaderisiko som forsvarer reglene.
Sindre er enig i at regelverket både er for rigid og ikke minst vanskelig å etterfølge samt at produktene i seg selv er trygge i bruk om de monteres korrekt.
- Jeg vil påstå at det i 95 prosent av tilfellene ikke er mulig å tilfredsstille alle forskriftene i TEK i praksis når det gjelder innbyggingssisterner. Det forteller meg at det er mangel på kunnskap hos de som bestemmer, samt lite vilje til å høre på fagfolk som jobber med dette daglig. Det er tydelig gått prestisje i dette!
Kompetanse i utførende ledd
Sindre Barbo er jevnlig på kurser for kompetanseheving. Han reagerer på at det på mange av disse er et stort flertall av deltagerne saksbehandlere, ikke utførende.
- Om det handler om pressverktøy, leggeteknikker av avløpsrør, lyddemping etc er det jo de som skal gjøre jobben som burde deltatt på kurset. Det går alltid mye informasjon tapt om de skal få denne kunnskapen via et ekstra ledd. Det har forundret meg mange ganger.
- Det er store forskjeller hos rørleggere i interessen for å tilegne seg ny kompetanse. Noen er rørleggere kun mens de er på jobb, mens andre er sultne på informasjon og ønsker å utvikle seg faglig hele tiden.
- For meg handler det om å investere i kompetanse for å kunne være konkurransedyktig og tilby kundene de beste løsningene også i framtiden, sier den daglige lederen og innehaveren av Elvebyen Rørservice AS.
