Han understreker at det er noen leverandører som er veldig gode innen de nevnte områdene, og trekker spesielt fram Armaturjonsson og Armatec som gode eksempler.

– Det er vel og bra, men det monner ikke. Jeg savner flere av de store, tunge aktørene. Jeg savner grossistleddet. Jeg savner at bransjeorganisasjonen får satt det på dagsorden. Som er liten rørleggerbedrift, føler oss veldig alene i dette markedet.

Jansen merker at ombruk og gjenbruk stadig oftere er et tema, og at mange gjerne vil vite mer. Problemet er at hele bransjeleddet er usikre på hvordan de skal forholde seg til det.  

– Vi er veldig klare på at dette er områder som fortsatt er i støpeskjea, og at vi må forme de i forhold til hvordan bransjen vil ha det. Nå er det kommersielle aktører utenfor bransjen som begynner å ta hånd om ombruk . Og da er det i god VVS-ånd at vi kommer etterkant. 

Ønsker det beste for bransjen

Han understreker at han er veldig glad i VVS-bransjen, og at han alltid har vært det. Det er også motivasjonen for at han ønsker å pushe på for at de riktige aktørene skal tak i denne delen av bærekraftarbeidet.

– VVS-bransjen har ekstremt mye å lære av bilbransjen, som ligger fem år foran oss på disse områdene. De har tatt tak i mulighetene. Har du en fem år gammel bil som kolliderer og en skjerm blir ødelagt, kan det resultere i at  forsikringsselskapet sier at «på denne bilen erstatter vi den ødelagte skjermen med en fem år gammel skjerm – uten at forsikringstaker engang kan påvirke beslutningen.

- Det er klart at det er litt annerledes i VVS-bransjen. Men det jeg sier, er at bransjen generelt må være mer fremme i skoene.

Derfor henstiller jeg også til bransjeorganisasjonen, Rørentreprenørene Norge, at de må komme på banen og ta del i det som foregår. Også kjeden sitter stille som østers i båten og venter. Det blir ikke mye innovasjon av slikt.

I stedet er bransjen opptatt av å pushe nytt utstyr ut i markedet, mener han. 

Hvem tar lederrollen?

Den eneste farbare vei, er at bransjen sammen begynner å diskutere dette, understreker han.  

¬ – Vi må få en arbeidsgruppe som kommer med klare anbefalinger om  hva vi skal gjøre, hvor vi skal og hvor vi skal være om ti år! Vi må samarbeide på tvers av grossister, leverandører og kjedetilknyting, sette opp en tidslinje og en oversikt over hvilke produkter som er aktuelle for henholdsvis gjenbruk og ombruk, resertifiseringer osv.

– Noen i bransjen må ta en lederrolle slik at vi kommer inn på riktig spor og inn i de riktige kanalene og styre dette her på en tilfredsstillende måte.

I utgangspunktet kan de aller fleste produkter ombrukes, mener han.

–  Fordi det er en graderingsskala i forhold til hvilken stand det er i ved ombrukstidspunktet. Vi kan ikke lenge stikke hodet i sanden og tenke at «dette vil sikkert gå over», for det gjør det faktisk ikke.

Jansen påpeker at rådgivningsingeniører er veldig langt framme i forhold til bransjen på dette området, og som prøver å påvirke i riktig retning. Men så lenge bransjen selv står fast i den konservative gjørma, er den vanskelig å rikke.

– Vi må ta på oss andre briller – og det gjelder meg selv også. Jeg har vært veldig motstander for dette selv, inntil jeg  skaffet meg kunnskap om både utfordringer og muligheter. Og ikke minst har jeg erkjent at dette kommer vi ikke utenom. Skal vi la muligheten glippe fra bransjen, eller skal vi ta den?

- Hva tenker du er de største utfordringene?

– Det er nok garantien; altså hvem som skal stå som garantist for produktet. Vi som rørentreprenører kan ikke stå som garantister. Vi har en dialog med Gjensidige, men har ennå ikke fått noe konkret svar på hva de tenker. Trolig må det en rettsak til for at vi skal plassere garantiansvaret, resonnerer han.

Han er klar på at han ikke har juridisk kompetanse, og med et slikt utsagn trår inn i et minefelt.