Å velge varmepumpe som dekker litt over halvparten av varmebehovet i et bygg er en god strategi. Sett mot andre behov kan det likevel lønne seg å gå opp et hakk fra dette, eller kjøpe en ekstra varmepumpe. Å tenke langsiktig og ta alle forhold med i betrakting er smart.
Fossil oljefyring skal ut. Dette er ofte startskuddet for en investering i varmepumpe. Siste års priser på elektrisitet har også fått folk på nye tanker. Ved valg av varmepumpe er det imidlertid en rekke forhold man bør ta med i betraktning, nettopp fordi de henger sammen med - og bidrar til - totalkostnadene i bygget. David Zijdemans holdt nylig et foredrag på Varmepumpekonferansen i regi av Norsk Varmepumpeforening om emnet.
- Dersom man har et brukbart radiatoranlegg, bør man starte her og først sjekke om det er i stand til å levere varme omkring i bygget på en effektiv måte. Eldre anlegg trenger ikke skrotes selv om man erstatter fyren med varmepumpe, men det er viktig å sjekke helsetilstanden i anlegget. En sjekk kan fortelle om det bør erstattes med moderne løsninger, sier Zijdemans.
Radiatorsjekk
Første skritt i vurderingen av radiatoranlegg er å se etter korrosjon og skader. Dersom det er bobler under malingen kan det tyde på rust. I samme slengen ser man også om reguleringsventilene er funksjonelle.
- Hvis man må skifte ventiler kan det ofte være like greit å skifte radiatoren. Nye radiatorer er ikke så kostbare og gir gjerne langt mer effektiv varmedistribusjon, og med ny ventil og bedre regulering får man lavere energiutgifter, man bør da sette inn en større og mer effektiv radiator, sier Zijdemans.
Vannprøve
Neste skritt i sjekken av anlegget er vannkvaliteten, og helst bør man ta en vannprøve og sende til analyse.
- En analyse koster fort noen tusenlapper og det blir dyrt for en enebolig, men i anlegg for flere boliger kan det gi veldig nyttig informasjon, påpeker Zijdemans.
I et mindre anlegg kan man visuelt kunne se om det er rustproblemer, oksygenproblemer eller annen form for forurensning ved å tappe vann og ta en titt. Rødt vann betyr rust, brunt betyr biologisk vekst og svart betyr magnetitt. Hvert problem krever ulike tiltak.
Energistrøm
Dersom anlegget er i drift kan det være smart å sjekke om radiatorene har god sirkulasjon, noe man best gjør med et varmekamera. Over tid vil det nemlig dannes bunnfall og slam som hindrer vannet i å strømme fritt i radiatorene, slik sedimentering går naturligvis kraftig ut over effektiviteten.
- Et varmebilde viser om vannet strømmer effektivt i hele radiatoren. I eldre anlegg er det som regel lagt seg på en del belegg som må ut om man skal drive effektivt, sier Zijdemans. Dersom man skal beholde radiatorene må slammet ut og anlegget renses og spyles, og beskyttes mot korrosjon innvendig.
Gulvvarme?
Konklusjonen på radiatorsjekken forteller om anlegget må skiftes ut eller bygges om. Et alternativ er å gå over til gulvvarme, som av flere grunner er mer energieffektivt enn radiatorer.
- Er gulvet likevel modent for oppgradering kan det være en god ide, det er en langsiktig investering som ikke bør koste så mye. Man kan f.eks. feste gulvvarmerør rett på det gamle gulvet, flytsparkle over, og så får man et rett gulv som det er behagelig å gå på, sier Zijdemans. Med vannbåren varme er det mulig å holde lavere temperatur i huset, selv om de fleste heller velger å ha de varmere etter at man har lagt slike gulv. Vannbåren varme øker i tillegg til komforten, også både verdien og låneverdien på bygget.
Varmepumpa
Når man investerer i en varmepumpe handler det om å skaffe seg energi til lavest mulig pris. Å investere i en størst mulig varmepumpe som dekker hele varmebehovet, også på de kaldeste dagene, vil som regel ikke være lønnsomt. Investeringen vil ikke betale seg tilbake.
- En varmepumpe betaler seg bes i det området den er mest effektiv og bør derfor i utgangspunktet dekke 40-60 % av effektbehovet, men dette er en sannhet med noen modifikasjoner, sier Zijdemans.
Saken fortsetter under illustrasjonene:
Hvis man bruker mye varmtvann kan det lønne seg å ta ut en varmepumpe som også dekker dette. Hvis bygget har knapt med el-kapasitet etter at varmepumpa og andre behov har fått sitt. kan den også lønne seg å la varmepumpa ta mer av jobben, framfor kostnaden med å legge inn større el-kabel til huset.
Effektpris
En større varmepumpe kan også lønne seg hvis strømprisen blir høyere ved høy effekt, det samme gjelder for døgnvariasjoner på elektrisitet, da kan man bruker varmepumpe til å produsere og lagre varme om natten, og dermed bruker den mindre på dagtid.
- I et tilfelle der jeg var rådgiver var det ønske om ladestasjoner for elbiler, noe som ville dratt med seg betydelige kostnader på økt effekt til bygget. Her valgte man å investere i en ekstra varmepumpe heller enn å betale for økt effekt til bygget.
Fossil oljefyring skal ut. Dette er ofte startskuddet for en investering i varmepumpe. Siste års priser på elektrisitet har også fått folk på nye tanker. Ved valg av varmepumpe er det imidlertid en rekke forhold man bør ta med i betraktning, nettopp fordi de henger sammen med - og bidrar til - totalkostnadene i bygget. David Zijdemans holdt nylig et foredrag på Varmepumpekonferansen i regi av Norsk Varmepumpeforening om emnet.
- Dersom man har et brukbart radiatoranlegg, bør man starte her og først sjekke om det er i stand til å levere varme omkring i bygget på en effektiv måte. Eldre anlegg trenger ikke skrotes selv om man erstatter fyren med varmepumpe, men det er viktig å sjekke helsetilstanden i anlegget. En sjekk kan fortelle om det bør erstattes med moderne løsninger, sier Zijdemans.
Radiatorsjekk
Første skritt i vurderingen av radiatoranlegg er å se etter korrosjon og skader. Dersom det er bobler under malingen kan det tyde på rust. I samme slengen ser man også om reguleringsventilene er funksjonelle.
- Hvis man må skifte ventiler kan det ofte være like greit å skifte radiatoren. Nye radiatorer er ikke så kostbare og gir gjerne langt mer effektiv varmedistribusjon, og med ny ventil og bedre regulering får man lavere energiutgifter, man bør da sette inn en større og mer effektiv radiator, sier Zijdemans.
Vannprøve
Neste skritt i sjekken av anlegget er vannkvaliteten, og helst bør man ta en vannprøve og sende til analyse.
- En analyse koster fort noen tusenlapper og det blir dyrt for en enebolig, men i anlegg for flere boliger kan det gi veldig nyttig informasjon, påpeker Zijdemans.
I et mindre anlegg kan man visuelt kunne se om det er rustproblemer, oksygenproblemer eller annen form for forurensning ved å tappe vann og ta en titt. Rødt vann betyr rust, brunt betyr biologisk vekst og svart betyr magnetitt. Hvert problem krever ulike tiltak.
Energistrøm
Dersom anlegget er i drift kan det være smart å sjekke om radiatorene har god sirkulasjon, noe man best gjør med et varmekamera. Over tid vil det nemlig dannes bunnfall og slam som hindrer vannet i å strømme fritt i radiatorene, slik sedimentering går naturligvis kraftig ut over effektiviteten.
- Et varmebilde viser om vannet strømmer effektivt i hele radiatoren. I eldre anlegg er det som regel lagt seg på en del belegg som må ut om man skal drive effektivt, sier Zijdemans. Dersom man skal beholde radiatorene må slammet ut og anlegget renses og spyles, og beskyttes mot korrosjon innvendig.
Gulvvarme?
Konklusjonen på radiatorsjekken forteller om anlegget må skiftes ut eller bygges om. Et alternativ er å gå over til gulvvarme, som av flere grunner er mer energieffektivt enn radiatorer.
- Er gulvet likevel modent for oppgradering kan det være en god ide, det er en langsiktig investering som ikke bør koste så mye. Man kan f.eks. feste gulvvarmerør rett på det gamle gulvet, flytsparkle over, og så får man et rett gulv som det er behagelig å gå på, sier Zijdemans. Med vannbåren varme er det mulig å holde lavere temperatur i huset, selv om de fleste heller velger å ha de varmere etter at man har lagt slike gulv. Vannbåren varme øker i tillegg til komforten, også både verdien og låneverdien på bygget.
Varmepumpa
Når man investerer i en varmepumpe handler det om å skaffe seg energi til lavest mulig pris. Å investere i en størst mulig varmepumpe som dekker hele varmebehovet, også på de kaldeste dagene, vil som regel ikke være lønnsomt. Investeringen vil ikke betale seg tilbake.
- En varmepumpe betaler seg bes i det området den er mest effektiv og bør derfor i utgangspunktet dekke 40-60 % av effektbehovet, men dette er en sannhet med noen modifikasjoner, sier Zijdemans.
Saken fortsetter under illustrasjonene:
Hvis man bruker mye varmtvann kan det lønne seg å ta ut en varmepumpe som også dekker dette. Hvis bygget har knapt med el-kapasitet etter at varmepumpa og andre behov har fått sitt. kan den også lønne seg å la varmepumpa ta mer av jobben, framfor kostnaden med å legge inn større el-kabel til huset.
Effektpris
En større varmepumpe kan også lønne seg hvis strømprisen blir høyere ved høy effekt, det samme gjelder for døgnvariasjoner på elektrisitet, da kan man bruker varmepumpe til å produsere og lagre varme om natten, og dermed bruker den mindre på dagtid.
- I et tilfelle der jeg var rådgiver var det ønske om ladestasjoner for elbiler, noe som ville dratt med seg betydelige kostnader på økt effekt til bygget. Her valgte man å investere i en ekstra varmepumpe heller enn å betale for økt effekt til bygget.
