Vannlekkasjer skyldes sjelden feil på produkter eller uflaks. Vannskader oppstår oftest i kjølvannet av dårlig planlegging, urealistiske tidsfrister og svikt i rutiner. Den nye flerfaglige VVS-entreprenøren Flow Group tar oppgjør med problemet, og vil samtidig bli best i klassen på å unngå vannskader.
Vannskader er ikke bare et trist kapittel for eiere og forsikringsselskaper. Det er en enorm påkjenning for de som er så uheldig å forårsake en slik og på firmaet som er involvert.
- De virkelig kostbare vannskadene skjer på større prosjekter. Det har ofte å gjøre med dårlig tid, at oversikten er borte og at man snubler i oppløpet. De vi kjenner til som har vært involvert i vannskader tar det svært tungt, men vannskader skyldes ikke tilfeldigheter. Derfor er vannskader mulig å forhindre, påpekte Greif Sæther og Jan-Erik Urhaug fra Flow Group, som holdt et tidvis selvransakende foredrag om emnet under et seminar om vannlekkasjer i regi av VVSForum nylig.
Vannskrekk
Urhaug fortalte om en vannskade han selv visste om. Under et større leilighetsprosjekt i Åsane i Bergen for noen år siden var det en hovedkran som hadde blitt stående åpen.
- Jeg kjenner rørleggeren godt, han trodde det var en spøk da han fikk beskjed. Den fredagen hadde han reist rett på ferie og ble oppringt, det var 250 anrop på mobilen. Ferien fikk en brå slutt og han kjørte direkte til byggeplass. Der ble han møtt av en elv nedover veien, det var en skrekkopplevelse. Det hører også med til historien at han var HMSK ansvarlig, fortalte Urhaug.
Typisk for hendelsen var det et prosjekt i sluttfasen etter sterke ønsker om å bli ferdig fra totalentreprenøren side. Rørleggeren hadde skrudd på vann til sprinkleranlegget på en fredag. En kobling var ikke skikkelig føyd sammen og alarmen var ikke koblet til. Hundre leiligheter ble ødelagt og skaden kostet ca 100 millioner kroner.
- Ingen ønsker at noen av de ansatte skal oppleve noe slikt, men det kan skje den beste, det skjer i kjølvannet av dårlig planlegging, urealistiske tidsfrister og sviktene rutiner. Vi ser derfor på vannlekkasjer som en utfordring. Her har vi alle en vei å gå. Vannlekkasjer skal ikke forekomme, det går ut over omdømme, økonomi og firmaets framtid, understreket Urhaug.
Faglig ledelse
Urhaug og Sæther har begge lang erfaring fra bransjen og betrakter vannlekkasjer som en utfordring for ledelsen, både prosjektledelse og arbeidsledelse samt kommunikasjon mellom entreprenør og rørlegger.
- Bransjen er nå åpen på å snakke om dette. Det som leder til vannlekkasjer er feil montasjer, blanding av produkter, manglende opplæring, lite kompetanse, dårlig kommunikasjon og tidspress i kombinasjon. Det er sjelden på grunn av feil med produktene. Å forebygge mot vannlekkasjer handler derfor om å ta kontroll over egen situasjon og framdrift, bli bedre på opplæring, rapportering og dokumentasjon. Her har vi nok alle et stykke å gå, og fra vår side legger vi mye ressurser i dette, vi ser på ledelse, dokumentasjon og kommunikasjon som virkemidler - ikke bare for å unngå lekkasjer - men også å gjøre kunden fornøyd i utvidet forstand, sa Sæther.
Rørleggere kan fort ende opp som løpegutter for ulike aktører i byggeprosjektene.
- Vi springer for ofte etter de andre, skal steppe inn på kort frist og lar oss mase til innsats. Vi må både bli bedre på å planlegge og si tydelig fra hva vi kan gå god for. Vi bør kreve å få vite mer og samtidig bli flinkere til å rapportere mer, sa Sæther.
Vet ikke
Ofte skjer byggestart med et smell, dessverre ofte uten at ikke alt er ferdig prosjektert.
- Basen får beskjed om å legge rør her og der, det hender han ikke vet hva han bygger. Helheten er viktig å kjenne dersom man skal kunne gi et bidrag og kjenne ansvar, sa Sæther.
Samtidig er det en ny generasjon rørleggere på vei inn, der enkelte holder mer i mobiltelefonen enn i tanga. Feil kan unngås med effektiv produksjon, god kontroll på framdrift og kvalitet. En rørlegger vet hvor lang tid det tar å legge et antall meter med rør. Det er viktig å ikke la seg presse til å gå på akkord med fagligheten.
- En utfordring er det selvfølgelig at det er så høy aktivitet i bransjen. Mange er tvunget til å leie inn folk som man ikke kjenner så godt. Her kan det være språklige utfordringer og ulike syn på hva som er godt nok håndverk. Fra vår siden har vi vært nødt til å sette ned foten, og være tydelige på hva vi kan gå god for og hva vi ikke vil være med på. I det lange løp lønner det seg å ikke la seg trekke inn i stress og kappløp med tiden. Ofte blir man sittende igjen med svarteper, men det har hverken vi eller forsikringsselskapet råd til, selv om prosjektet virker forlokkende. Vi bruker derfor mye tid på å organisere kvalitetsarbeidet. Det handler selvfølgelig også om profesjonalitet og størrelse på firma. Gjennom å slå sammen flere bedrifter til en landsomfattende gruppering har vi skaffet oss tyngde og mer ressurser, både til å bli mer proffe på kompetanseplaner, rekrutteringsplaner og samarbeidsplaner - men også for å unngå å bli en kasteball.
Egen kvalitet
Visjonen til Flow Group er å skape gode kundeopplevelser, og setter derfor den ansatte i sentrum, stille tydelige krav til ønsket adferd, prestasjoner og presisjon i arbeidet.
- Dette er god gammel oppskrift, kvalitetsledelse og system, med måling av kvaliteten og systematisk sette inn innsats for å oppnå forbedring. Det handler om arbeidskultur, stolthet og holdningsarbeid. Vi ønsker å ha levende kvalitetssystemer, ikke permer som står og støver ned, og det er ledelsen som må ta tak i dette.
For Flow Groups del arbeider man etter ISO 9001 standard, men også etter Lean-metodikk i den operative delen av driften.
- Hva opplever kunden? Hva forventes det av oss? Dette er spørsmål som vi må stilles oss igjen og igjen. Derfor har vi også etablert Flow Akademiet, sa Urhaug.
Et viktig arbeide foregår også i samarbeid med leverandørene. Man legger ikke hovedfokus på pris, men på sikkerhet og monteringsvennlighet, ved siden av kompetanseoverføring i forbindelse med systemer.
- Det er dessuten en stor utfordring med alle lover, forskrifter, reglement og normer som gjelder. Det er gått så langt at en rørlegger må kjenne til juridiske sider ved arbeidet, slik burde det ikke være. Organisasjonene bør jobbe mer offensivt mot myndighetene og gjøre det enklere for oss, understreket Sæther og Urhaug.
Vannskader er ikke bare et trist kapittel for eiere og forsikringsselskaper. Det er en enorm påkjenning for de som er så uheldig å forårsake en slik og på firmaet som er involvert.
- De virkelig kostbare vannskadene skjer på større prosjekter. Det har ofte å gjøre med dårlig tid, at oversikten er borte og at man snubler i oppløpet. De vi kjenner til som har vært involvert i vannskader tar det svært tungt, men vannskader skyldes ikke tilfeldigheter. Derfor er vannskader mulig å forhindre, påpekte Greif Sæther og Jan-Erik Urhaug fra Flow Group, som holdt et tidvis selvransakende foredrag om emnet under et seminar om vannlekkasjer i regi av VVSForum nylig.
Vannskrekk
Urhaug fortalte om en vannskade han selv visste om. Under et større leilighetsprosjekt i Åsane i Bergen for noen år siden var det en hovedkran som hadde blitt stående åpen.
- Jeg kjenner rørleggeren godt, han trodde det var en spøk da han fikk beskjed. Den fredagen hadde han reist rett på ferie og ble oppringt, det var 250 anrop på mobilen. Ferien fikk en brå slutt og han kjørte direkte til byggeplass. Der ble han møtt av en elv nedover veien, det var en skrekkopplevelse. Det hører også med til historien at han var HMSK ansvarlig, fortalte Urhaug.
Typisk for hendelsen var det et prosjekt i sluttfasen etter sterke ønsker om å bli ferdig fra totalentreprenøren side. Rørleggeren hadde skrudd på vann til sprinkleranlegget på en fredag. En kobling var ikke skikkelig føyd sammen og alarmen var ikke koblet til. Hundre leiligheter ble ødelagt og skaden kostet ca 100 millioner kroner.
- Ingen ønsker at noen av de ansatte skal oppleve noe slikt, men det kan skje den beste, det skjer i kjølvannet av dårlig planlegging, urealistiske tidsfrister og sviktene rutiner. Vi ser derfor på vannlekkasjer som en utfordring. Her har vi alle en vei å gå. Vannlekkasjer skal ikke forekomme, det går ut over omdømme, økonomi og firmaets framtid, understreket Urhaug.
Faglig ledelse
Urhaug og Sæther har begge lang erfaring fra bransjen og betrakter vannlekkasjer som en utfordring for ledelsen, både prosjektledelse og arbeidsledelse samt kommunikasjon mellom entreprenør og rørlegger.
- Bransjen er nå åpen på å snakke om dette. Det som leder til vannlekkasjer er feil montasjer, blanding av produkter, manglende opplæring, lite kompetanse, dårlig kommunikasjon og tidspress i kombinasjon. Det er sjelden på grunn av feil med produktene. Å forebygge mot vannlekkasjer handler derfor om å ta kontroll over egen situasjon og framdrift, bli bedre på opplæring, rapportering og dokumentasjon. Her har vi nok alle et stykke å gå, og fra vår side legger vi mye ressurser i dette, vi ser på ledelse, dokumentasjon og kommunikasjon som virkemidler - ikke bare for å unngå lekkasjer - men også å gjøre kunden fornøyd i utvidet forstand, sa Sæther.
Rørleggere kan fort ende opp som løpegutter for ulike aktører i byggeprosjektene.
- Vi springer for ofte etter de andre, skal steppe inn på kort frist og lar oss mase til innsats. Vi må både bli bedre på å planlegge og si tydelig fra hva vi kan gå god for. Vi bør kreve å få vite mer og samtidig bli flinkere til å rapportere mer, sa Sæther.
Vet ikke
Ofte skjer byggestart med et smell, dessverre ofte uten at ikke alt er ferdig prosjektert.
- Basen får beskjed om å legge rør her og der, det hender han ikke vet hva han bygger. Helheten er viktig å kjenne dersom man skal kunne gi et bidrag og kjenne ansvar, sa Sæther.
Samtidig er det en ny generasjon rørleggere på vei inn, der enkelte holder mer i mobiltelefonen enn i tanga. Feil kan unngås med effektiv produksjon, god kontroll på framdrift og kvalitet. En rørlegger vet hvor lang tid det tar å legge et antall meter med rør. Det er viktig å ikke la seg presse til å gå på akkord med fagligheten.
- En utfordring er det selvfølgelig at det er så høy aktivitet i bransjen. Mange er tvunget til å leie inn folk som man ikke kjenner så godt. Her kan det være språklige utfordringer og ulike syn på hva som er godt nok håndverk. Fra vår siden har vi vært nødt til å sette ned foten, og være tydelige på hva vi kan gå god for og hva vi ikke vil være med på. I det lange løp lønner det seg å ikke la seg trekke inn i stress og kappløp med tiden. Ofte blir man sittende igjen med svarteper, men det har hverken vi eller forsikringsselskapet råd til, selv om prosjektet virker forlokkende. Vi bruker derfor mye tid på å organisere kvalitetsarbeidet. Det handler selvfølgelig også om profesjonalitet og størrelse på firma. Gjennom å slå sammen flere bedrifter til en landsomfattende gruppering har vi skaffet oss tyngde og mer ressurser, både til å bli mer proffe på kompetanseplaner, rekrutteringsplaner og samarbeidsplaner - men også for å unngå å bli en kasteball.
Egen kvalitet
Visjonen til Flow Group er å skape gode kundeopplevelser, og setter derfor den ansatte i sentrum, stille tydelige krav til ønsket adferd, prestasjoner og presisjon i arbeidet.
- Dette er god gammel oppskrift, kvalitetsledelse og system, med måling av kvaliteten og systematisk sette inn innsats for å oppnå forbedring. Det handler om arbeidskultur, stolthet og holdningsarbeid. Vi ønsker å ha levende kvalitetssystemer, ikke permer som står og støver ned, og det er ledelsen som må ta tak i dette.
For Flow Groups del arbeider man etter ISO 9001 standard, men også etter Lean-metodikk i den operative delen av driften.
- Hva opplever kunden? Hva forventes det av oss? Dette er spørsmål som vi må stilles oss igjen og igjen. Derfor har vi også etablert Flow Akademiet, sa Urhaug.
Et viktig arbeide foregår også i samarbeid med leverandørene. Man legger ikke hovedfokus på pris, men på sikkerhet og monteringsvennlighet, ved siden av kompetanseoverføring i forbindelse med systemer.
- Det er dessuten en stor utfordring med alle lover, forskrifter, reglement og normer som gjelder. Det er gått så langt at en rørlegger må kjenne til juridiske sider ved arbeidet, slik burde det ikke være. Organisasjonene bør jobbe mer offensivt mot myndighetene og gjøre det enklere for oss, understreket Sæther og Urhaug.
