Klimaforliket fastsetter at den fossile oljen i husholdninger og i næringsbygg blir forbudt fra 2020. Pr. i dag er ikke det formelle rundt lovverk og håndheving av et forbud klarlagt, men boligeiere og fremtidige kjøpere vil uansett måtte forholde seg til at fyring med fossil olje forbys.

Dette får konsekvenser for blant annet boliger med nedgravde oljetanker. Eiere og kjøpere bør skaffe seg oversikt over tilstand på oljetank og ledningsnett, ikke minst på grunn av faren for lekkasje og forurensing.

Utfordringen med oljetanker
Felles for nedgravde tanker er at de har begrenset levetid og ved lekkasjer vil oljen renne ut i grunnen. De eldste er normalt ståltanker, etter 1970 ble det mer vanlig med glassfibertanker. Normale tankstørrelser er 800-1200 liter tilknyttet oljefyrte ildsteder og 3000 liter tilknyttet oljefyrte anlegg.
- En boligeier vil være ansvarlig for nedgravde oljetanker og at tanken er i tilfredsstillende stand. Ved lekkasjer fra tanken vil også dette være boligeiers ansvar og en må derfor ta forholdsregler, sier energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

Stokvik anbefaler å følge forskriftene for å hindre lekkasjer fra nedgravde tanker, uavhengig av oljetankens størrelse. Der en har bestemt seg for å fase ut oljefyring, bør tanken graves opp og fjernes. Her er det også viktig at varmebransjen gir gode faglige råd til boligeiere.
- Enova kan bidra med økonomisk støtte til boligeiere som ønsker å fjerne oljekjel og tank og erstatte fyring med fossil olje med alternative fornybare varmeløsninger, opplyser energirådgiveren.

Bakgrunn
De fleste oljefyrte anlegg i boliger ble installert i perioden 1950-70. De ble den gang sett på som rimelige og moderne løsninger, det var lite kunnskap om at løsningene forurenset eller bidro til negative klimaendringer.

Fyring med fossil olje står i dag for rundt tre prosent av samlede klimagassutslipp i Norge. Ifølge tall fra SSB medfører fyring med fossil olje i Norge til årlige utslipp av over 1,4 millioner tonn CO2 - én liter fossil olje medfører utslipp av 2,76 kg CO2. 

Hvis vi tenker oss en eldre bolig med høyt varmebehov, og som over året brenner 2 000 liter olje, vil dette alene medføre et årlig utslipp av rundt 5,5 tonn CO2. Som en sammenligning vil klimagassutslipp fra en gjennomsnittsbil være rundt 2,4 tonn CO2 per år. Det er mulig å bytte til biofyringsolje, noe som er mer klimavennlig.

Eksisterende varmeløsninger
Her er de vanligste oljebaserte løsningene:

Oljefyrte ildsteder
Kaminer, ovner, innsatser og kombinerte anlegg for olje/ved var vanlige punktoppvarmingskilder i eldre boliger. Ildstedene har pottebrennere og vekebrennere for olje eller parafin.
Ildstedene varmer opp inneluften likt som andre typer punktoppvarmingskilder som eksempelvis vedovner eller panelovner, og har sjelden løsninger for distribusjon av varme til flere oppvarmede soner eller varmt tappevann.

Oljefyrte anlegg
Den vanligste løsningen var en oljekjel, eller en kombinert kjel for olje og elektrisitet, og vannbåren varmedistribusjon. Anleggene leverte normalt varme til både romoppvarming og tappevann. Det finnes også oljefyrte varmeanlegg der varmen overføres til luft og via et kanalsystem i boligen.

For vannbårne anlegg var vegghengte radiatorer vanligste varmeavgiver i rom. En del eldre boliger har også vannbåren gulvvarme, viftekonvektorer eller kombinasjon av flere typer varmeavgivere.

Utfordringer med eldre varmeanlegg
Eldre oljefyrte varmeanlegg medfører ofte høyt energiforbruk og store energiutgifter. I tillegg til at prisen per liter fossil fyringsolje er høy, har eldre varmeanlegg ofte flere utfordringer. Dette gjelder uavhengig av om man fyrer med fossil olje eller biofyringsolje.
- Overdimensjonerte anlegg som fører til dårlig virkningsgrad på anlegget
- Ingen eller mangelfull behovsstyring som fører til unødvendig høy varmeproduksjon
- Store varmetap fra kjel og distribusjonsanlegg grunnet dårlig isolering
- Stort varmetap i teknisk rom som ofte ikke kommer oppvarmede arealer til gode
- Stort varmetap gjennom skorstein
- Svært dårlig virkningsgrad dersom oljekjel kjøres på den varme årstiden med lite varmebehov
- Mangelfullt vedlikehold som fører til dårlig forbrenning og dårlig virkningsgrad på anlegget

- Dersom en regner på effektiv energipris i eldre oljefyrte anlegg, vil denne svært ofte være langt over prisen for alternative varmeløsninger. Dersom vi tenker oss en pris på 12 kroner per liter olje vil effektiv energipris i et eldre oljefyrt anlegg typisk kunne ligge mellom 1,5 til 2 kroner per kWh, opplyser Stokvik i Enova Svarer.

Støtte til alternativer
Fyring med fossil olje kan erstattes med alternative fornybare varmeløsninger. Å fase ut fossil olje til oppvarming av bygg er derfor et godt og effektivt klimatiltak. I tillegg vil utfasing av eldre og lite effektive oljefyringsanlegg bidra til reduksjon av samlet energibruk.

Vannbårne varmeanlegg kan dekke hele varmebehovet i boligen. Der eksisterende vannbårne distribusjonssystem er i god stand, er det muligheter for å erstatte oljekjele med mange alternative fornybare varmeløsninger.

Enova kan bidra med støtte til boligeiere som ønsker å etablere solfangeranlegg tilknyttet et vannbårent varmeanlegg. Boliger med elektrisk oppvarming kan få støtte fra Enova dersom en ønsker å etablere vannbåren fornybar varmeløsning. Dette gjelder også dersom boligen allerede har etablert vannbåren varmeløsning basert på elektrisitet, men ønsker en fornybar varmeløsning.

Valg av nye varmeløsninger
Boligeiere kan ha behov for god faglig rådgivning rundt mulige alternativer til eksisterende varmeløsninger, og hva de forskjellige løsninger innebærer i et helhetlig perspektiv.

- Når en boligeier ønsker ny varmeløsning er det mange forhold som påvirker hva som faktisk velges. Eksisterende varmeløsning, tilgjengelige alternativer, komfort og pris vil ofte være viktige faktorer. Det er viktig å ha fokus på miljø, klima, årlig energiforbruk, fleksibilitet i valg av energikilder og boligens fremtidige markedsverdi, mener energirådgiver Stig Allan Stokvik i Enova Svarer.

Enova har støtteordninger for energirådgiving og til ambisiøs oppgradering av egen bolig. Støtteordningene og støttesatser vurderes fortløpende og det kan komme endringer i 2015.

Les mer om Enovas støtteordninger for boliger her; www.enova.no – finansiering – privat