De nye kravene ble innført allerede 1. januar i fjor, men ettersom 2016 fungerte som et overgangsår kunne byggenæringen og oppdragsgiver velge mellom gamle og nye energikrav.
Men fra 1. januar 2017 var det slutt nå er det ikke lenger noen valgmuligheter.
Til tross for dette er det kun 13 prosent av landets boligeiere som kjenner til de nye kravene. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse som Respons Analyse har utført på oppdrag fra den norske trefiberprodusenten Hunton.
Mange setter seg nok ikke inn i kravene før de selv skal få bygget seg ny bolig, men likevel synes vi det er overraskende at såpass få har fått med seg dette, da det i bunn og grunn handler om å bygge mer miljøvennlig, sier Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton.
Det er i Hedmark og Oppland at størst andel er oppdatert på energikrav til boliger, sammenlignet med andre landsdeler. Her svarer 20 prosent at de kjenner til de nye kravene, mens det stort sett i landsdelene ellers er litt i overkant av ti prosent. I Nord-Norge er andelen minst, med ni prosent.
På høring i 2015
Blant annet omfatter de nye kravene mer energieffektive vinduer, mer og bedre isolering og mer effektive tekniske systemer.
Alle Huntons løsninger og produkter vil fint tilføre viktige bidrag for å innfri kravene som er satt. Som totalleverandør av løsninger vil vi kunne bidra til å bygge mer energieffektivt enn minstekravene som er satt i Teknisk Forskrift (TEK), sier Løkken.
De nye energikravene er fastsatt av kommunal- og moderniseringsdepartementet i byggteknisk forskrift (TEK10), etter at forslagene var ute på høring tilbake i 2015.
Stort potensial
Statssekretær Bjørnar Laabak i kommunal- og moderniseringsdepartementet reagerer ikke spesielt på at såpass få er klar over reglene som gjorde seg gjeldende fra nyttår.
Det er selvsagt fint om så mange som mulig kjenner til reglene, men samtidig er det ikke slik at energikravene i byggteknisk forskrift er noe hver enkelt må forholde seg til i det daglige.
Han forteller at nye boliger og bygg vil bli 20 til 25 prosent mer energieffektive enn i dag hvis de bygges etter de nye kravene.
Nye bygg står lenge, og energikravene legger derfor føringer for framtidens energibruk i mange år fremover. Om lag 40 prosent av energibruken i Norge brukes til drift av bygg. Det er stort potensial for å bruke energien mer effektivt, sier Laabak.
Han kaller de nye kravene strengere, men også enklere enn før.
Burde «straffes»
Etter Løkken og Huntons syn er det imidlertid for stort fokus kun på energibesparelser i driftsfasen på bygg, og for lite fokus på det totale fotavtrykket bygget gir.
For å oppnå dette mener Løkken at materialer må inkluderes i et såkalt livssyklusperspektiv (LCA).
Produkter som er laget av ikke-fornybare råmaterialer og som gir et stort avtrykk i deponifasen burde blitt «straffet» og valgt bort. Målet med energibesparelser må sees i en større sammenheng enn kun hvor mye energi bygget benytter. Økt bruk av tre som byggemateriale vil nettopp gi et forbedret totalt fotavtrykk og vil dermed redusere klimagassutslippene, sier Løkken.
Men fra 1. januar 2017 var det slutt nå er det ikke lenger noen valgmuligheter.
Til tross for dette er det kun 13 prosent av landets boligeiere som kjenner til de nye kravene. Det viser en landsrepresentativ undersøkelse som Respons Analyse har utført på oppdrag fra den norske trefiberprodusenten Hunton.
Mange setter seg nok ikke inn i kravene før de selv skal få bygget seg ny bolig, men likevel synes vi det er overraskende at såpass få har fått med seg dette, da det i bunn og grunn handler om å bygge mer miljøvennlig, sier Thomas Løkken, teknisk sjef i Hunton.
Det er i Hedmark og Oppland at størst andel er oppdatert på energikrav til boliger, sammenlignet med andre landsdeler. Her svarer 20 prosent at de kjenner til de nye kravene, mens det stort sett i landsdelene ellers er litt i overkant av ti prosent. I Nord-Norge er andelen minst, med ni prosent.
På høring i 2015
Blant annet omfatter de nye kravene mer energieffektive vinduer, mer og bedre isolering og mer effektive tekniske systemer.
Alle Huntons løsninger og produkter vil fint tilføre viktige bidrag for å innfri kravene som er satt. Som totalleverandør av løsninger vil vi kunne bidra til å bygge mer energieffektivt enn minstekravene som er satt i Teknisk Forskrift (TEK), sier Løkken.
De nye energikravene er fastsatt av kommunal- og moderniseringsdepartementet i byggteknisk forskrift (TEK10), etter at forslagene var ute på høring tilbake i 2015.
Stort potensial
Statssekretær Bjørnar Laabak i kommunal- og moderniseringsdepartementet reagerer ikke spesielt på at såpass få er klar over reglene som gjorde seg gjeldende fra nyttår.
Det er selvsagt fint om så mange som mulig kjenner til reglene, men samtidig er det ikke slik at energikravene i byggteknisk forskrift er noe hver enkelt må forholde seg til i det daglige.
Han forteller at nye boliger og bygg vil bli 20 til 25 prosent mer energieffektive enn i dag hvis de bygges etter de nye kravene.
Nye bygg står lenge, og energikravene legger derfor føringer for framtidens energibruk i mange år fremover. Om lag 40 prosent av energibruken i Norge brukes til drift av bygg. Det er stort potensial for å bruke energien mer effektivt, sier Laabak.
Han kaller de nye kravene strengere, men også enklere enn før.
Burde «straffes»
Etter Løkken og Huntons syn er det imidlertid for stort fokus kun på energibesparelser i driftsfasen på bygg, og for lite fokus på det totale fotavtrykket bygget gir.
For å oppnå dette mener Løkken at materialer må inkluderes i et såkalt livssyklusperspektiv (LCA).
Produkter som er laget av ikke-fornybare råmaterialer og som gir et stort avtrykk i deponifasen burde blitt «straffet» og valgt bort. Målet med energibesparelser må sees i en større sammenheng enn kun hvor mye energi bygget benytter. Økt bruk av tre som byggemateriale vil nettopp gi et forbedret totalt fotavtrykk og vil dermed redusere klimagassutslippene, sier Løkken.
