- Det finnes utrolig mange flinke VVS rådgivere, rørentreprenører, produsenter og leverandører i Norge. Vår kunnskap og vårt håndverk står ikke noe tilbake fra andre sammenlignbare europeiske land. Hvorfor skal vi lage vårt eget regelverk? spør Lasse Antonsen, teknisk sjef hos rørleggerbedriften K. Lund i Trondheim.
Antonsen trekker fram diskusjonen rundt hva som er godkjente og ikke godkjente innbyggingssisterner, om utskiftbarhet fra front, vannstoppeventiler, rør over himling og sluk i føringsveier for fordelingsledninger som gode eksempler på at noe er riv ruskende galt.
For ikke lenge siden skulle til og med lekkasjesikringskassene være typegodkjent. Dette kravet er heldigvis borte men tenk på hvor mye tid og ressurser som ble brukt på dette kravet.
- Alt dette skaper forvirring og konflikter, og det er til syvende og sist boligkjøperne som må betale for ekstrakostnadene med alt dette.
Hans klare anbefaling er å la TEK 17 ligge til grunn og la bransjen velge løsninger som er mer en gode nok med tanke på både vannskadesikkerhet og kostnadseffektivitet.
Totalentrepriser
Han påpeker at de fleste forespørsler til bedriften i dag handler om totalentrepriser, hvor det er vedlagt en spesifikasjon på hva de har å forholde seg til av krav, normer og regler. Her er det gjerne listet opp alt av relevante og mindre relevante krav.
- Byggherren og tilknyttet rådgiver lister opp TEK 17 med veiledningen og preaksepterte løsninger, Sintef Byggforskserien Byggdetaljeblader, Tekniske bestemmelser, FFV, Våtromsnormen osv. Disse forutsetningene blir en del av kontrakten som skrives mellom partene.I overnevnte ligger det imidlertid en del forutsetninger og løsninger som ikke er relevante for alle typer bygg, hevder han.
- Dette skaper ofte konflikter, da 3-parts kontrollører, takstmenn og andre "spesialister" bruker deler av overnevnte underlag som et absolutt krav i vårt fag. Ofte kan dette være personer med tverrfaglig kompetanse, men ikke spesifikt i rørfaget.
- Vi kan på sett og vis forstå at de gjør dette så lenge alt av krav, normer og regler er gjengitt både i forespørselsgrunnlaget og kontrakten. Her starter en god del av diskusjonene og konfliktene vi har rundt dette temaet.
Mer til forvirring enn hjelp
Antonsen utdyper ytterligere om de ulike normer og krav:
TEK17: Denne er grei å forholde seg til. Det er veiledningen og preaksepterte løsninger som skaper forvirring, da dette blir betraktet som et krav i TEK 17.
Sintef Byggforskserie: En veiledning som gir råd om planlegging og prosjektering. Er denne samstemt med TEK 17 og Byggebransjens våtromsnorm i alle sammenhenger?
Byggebransjens våtromsnorm - BVN 41.310: Hvorfor skal denne omfatte mye mer enn våtrommet? Her er det kommentert alt fra stikkledning til føringsveier og sjaktløsninger.
FFV m/flere kontraktdokumenter: Hva står egentlig i alle disse? Jeg er sikker på at vi alle bryter en eller flere av disse kontraktsdokumentene på alle typer bygg. Ikke fordi vi ikke vet hva vi holder på med, men fordi overnevnte anbefalte løsninger ikke er i samsvar med hverken byggemåte eller praktiske løsninger.
- Når man i de fleste av ovennevnte normer, regler og preaksepterte løsninger (med unntak av TEK17) bruker ordene bør, anbefales og ofte være best egnet, er dette med på å skape usikkerhet. Mange ser på ulike løsninger fra ulike normer og definerer disse som absolutte krav, påpeker Antonsen.
- Når det i tillegg holdes foredrag og seminarer i ulike sammenhenger hvor de fleste av oss lurer på om det vi holder på med er i henhold til regelverket, gjør det ikke saken enklere.
- La oss gjøre det klart at det er TEK 17 som gjelder. Alt annet er veiledninger, preaksepterte løsninger og anbefalinger, er opp til den enkelte å vurdere i de ulike tilfeller. La oss stole på at bransjen har nok kunnskap til at vi løser dette uten at vi skal diskutere om "sealingbagen" er godkjent eller ikke. Uten at diskusjonen om utskiftbarhet fra front er eneste saligjørende. Uten at vi blir "pålagt" å smøre bakveggen som er av betong med smøremebran og samtidig sørge for at 50 cm over sisterna har det samme. Uten at vi skal få høre at tilførselsrør vi har lagt over systemhimling egentlig ikke er godkjent. Uten å "pepre" bygget med lekkasjestopperventiler for noen mener at dette er et absolutt krav og som ingen vil ha, mener Antonsen.
- La oss rykke tilbake til start og se hva vi ønsker å oppnå: "Drypplekkasjer skal oppdages raskt og innkledde rør skal være utskiftbare." Skal vi ta høyde for "blow out" og alle mulige andre tenkte tilfeller av hendelser kan vi hverken legge sprinklerrør, tilførselsledninger eller brannledninger uten å bryte en eller annen norm eller forskrift.
- TEK17 er kravet og denne er god nok til at byggebransjen løser de ulike tilfeller av byggemetoder og monteringsmåter, sier Antonsen avslutningsvis til VVSforum.
Antonsen trekker fram diskusjonen rundt hva som er godkjente og ikke godkjente innbyggingssisterner, om utskiftbarhet fra front, vannstoppeventiler, rør over himling og sluk i føringsveier for fordelingsledninger som gode eksempler på at noe er riv ruskende galt.
For ikke lenge siden skulle til og med lekkasjesikringskassene være typegodkjent. Dette kravet er heldigvis borte men tenk på hvor mye tid og ressurser som ble brukt på dette kravet.
- Alt dette skaper forvirring og konflikter, og det er til syvende og sist boligkjøperne som må betale for ekstrakostnadene med alt dette.
Hans klare anbefaling er å la TEK 17 ligge til grunn og la bransjen velge løsninger som er mer en gode nok med tanke på både vannskadesikkerhet og kostnadseffektivitet.
Totalentrepriser
Han påpeker at de fleste forespørsler til bedriften i dag handler om totalentrepriser, hvor det er vedlagt en spesifikasjon på hva de har å forholde seg til av krav, normer og regler. Her er det gjerne listet opp alt av relevante og mindre relevante krav.
- Byggherren og tilknyttet rådgiver lister opp TEK 17 med veiledningen og preaksepterte løsninger, Sintef Byggforskserien Byggdetaljeblader, Tekniske bestemmelser, FFV, Våtromsnormen osv. Disse forutsetningene blir en del av kontrakten som skrives mellom partene.I overnevnte ligger det imidlertid en del forutsetninger og løsninger som ikke er relevante for alle typer bygg, hevder han.
- Dette skaper ofte konflikter, da 3-parts kontrollører, takstmenn og andre "spesialister" bruker deler av overnevnte underlag som et absolutt krav i vårt fag. Ofte kan dette være personer med tverrfaglig kompetanse, men ikke spesifikt i rørfaget.
- Vi kan på sett og vis forstå at de gjør dette så lenge alt av krav, normer og regler er gjengitt både i forespørselsgrunnlaget og kontrakten. Her starter en god del av diskusjonene og konfliktene vi har rundt dette temaet.
Mer til forvirring enn hjelp
Antonsen utdyper ytterligere om de ulike normer og krav:
TEK17: Denne er grei å forholde seg til. Det er veiledningen og preaksepterte løsninger som skaper forvirring, da dette blir betraktet som et krav i TEK 17.
Sintef Byggforskserie: En veiledning som gir råd om planlegging og prosjektering. Er denne samstemt med TEK 17 og Byggebransjens våtromsnorm i alle sammenhenger?
Byggebransjens våtromsnorm - BVN 41.310: Hvorfor skal denne omfatte mye mer enn våtrommet? Her er det kommentert alt fra stikkledning til føringsveier og sjaktløsninger.
FFV m/flere kontraktdokumenter: Hva står egentlig i alle disse? Jeg er sikker på at vi alle bryter en eller flere av disse kontraktsdokumentene på alle typer bygg. Ikke fordi vi ikke vet hva vi holder på med, men fordi overnevnte anbefalte løsninger ikke er i samsvar med hverken byggemåte eller praktiske løsninger.
- Når man i de fleste av ovennevnte normer, regler og preaksepterte løsninger (med unntak av TEK17) bruker ordene bør, anbefales og ofte være best egnet, er dette med på å skape usikkerhet. Mange ser på ulike løsninger fra ulike normer og definerer disse som absolutte krav, påpeker Antonsen.
- Når det i tillegg holdes foredrag og seminarer i ulike sammenhenger hvor de fleste av oss lurer på om det vi holder på med er i henhold til regelverket, gjør det ikke saken enklere.
- La oss gjøre det klart at det er TEK 17 som gjelder. Alt annet er veiledninger, preaksepterte løsninger og anbefalinger, er opp til den enkelte å vurdere i de ulike tilfeller. La oss stole på at bransjen har nok kunnskap til at vi løser dette uten at vi skal diskutere om "sealingbagen" er godkjent eller ikke. Uten at diskusjonen om utskiftbarhet fra front er eneste saligjørende. Uten at vi blir "pålagt" å smøre bakveggen som er av betong med smøremebran og samtidig sørge for at 50 cm over sisterna har det samme. Uten at vi skal få høre at tilførselsrør vi har lagt over systemhimling egentlig ikke er godkjent. Uten å "pepre" bygget med lekkasjestopperventiler for noen mener at dette er et absolutt krav og som ingen vil ha, mener Antonsen.
- La oss rykke tilbake til start og se hva vi ønsker å oppnå: "Drypplekkasjer skal oppdages raskt og innkledde rør skal være utskiftbare." Skal vi ta høyde for "blow out" og alle mulige andre tenkte tilfeller av hendelser kan vi hverken legge sprinklerrør, tilførselsledninger eller brannledninger uten å bryte en eller annen norm eller forskrift.
- TEK17 er kravet og denne er god nok til at byggebransjen løser de ulike tilfeller av byggemetoder og monteringsmåter, sier Antonsen avslutningsvis til VVSforum.
