Innen 2030 er målet å spare 10TWh energi i eksisterende bygninger. Har du kunnskapen som trengs for å delta? Sjekk hva du kan krysse av på lista over krav for ditt fag. På oppdrag fra Lavenergiprogrammet har Gehør strategi og rådgivning satt opp konkrete kompetansemål for en rekke yrkesgrupper, for de energitiltakene som har størst potensial for å spare energi i yrkesbygninger og boliger. Her finner du kompetansemål for
  • Ha kunnskap om ulike varmepumpeløsningers kvalitet og egnethet i eksisterende bygg. Kunne dokumentere og forklare økonomiske og energimessige gevinster ved bruk av varmepumper.
  • Vite hvordan man monterer og innregulerer kulde- og varmepumpeanlegg. Kjenne til vanlige grensesnitt for styring og regulering av varmepumper og kringutrustning fra SD-anlegg.
  • Kunne vurdere riktig dimensjonering av ulike kulde- og varmepumpeanlegg, ut fra ulike bygningers energi- og effektbehov.
  • Kunne måle energibruken til kjøleanlegg og påse at energibruken er i henhold til det som er prosjektert.
  • Kunne feilsøke, det vil si fine årsaker til at en varmepumpe ikke fungerer optimalt (For eksempel fordi varmepumpen er plassert slik at energidekningsgraden i en bolig reduseres).
  • Kjenne til riktig plassering av inne- og utedeler for varmepumper (i forhold til estetikk, lyd og energisparing).
  • Vite at ytterveggskledning, vindsperre og dampsperre/radonsperre skal tettes mot rør som går gjennom klimaskjermen, for å hindre inntrengning av vann og luftlekkasje i konstruksjonen. (Dette gjelder ved installasjon av luft-til-luft- og luft-til-vann-varmepumper). Kjenne til egnede tetteprodukter som mansjetter og teip.
  • Kjenne til at det er innført en forskrift med forbud mot oljefyring i bygninger fra og med 2020, og forklare hvorfor og hvordan varmepumpe kan erstatte oljefyr.
  • For arbeid på varmepumper som omfattes av forskriften om fluorholdige klimagasser (luft-luft, samt split luft-vann) skal installatører og bedrifter være f-gass-sertifisert i henhold til forskrift.
  • Ha en helhetsforståelse for energitiltak i eksisterende bygg, grenseflater mot andre fag og konsekvenser av arbeider som er utført av andre håndverkergrupper. Kjenne til mulige energitiltak også innen andre fag, for eksempel innen ventilasjon og passive energitiltak.
  • Ha kunnskap offentlige støtte- og tilskuddsordninger til energitiltak i eksisterende boliger.
  • Kompetansemål for ventilasjonsteknikere
  • Vite hva som er hensikten med ventilasjon (tilførsel av frisk luft/få bort forurensninger i inneluft) og med klimatisering (få riktig temperatur). Ha en grunnleggende forståelse for at ønsket om å redusere bygningers energibruk aldri skal gå på bekostning av et godt inneklima i bygget.
  • Kunne dokumentere og selge inn økonomiske og energimessige gevinster ved energitiltak som  bedre varmegjenvinning av ventilasjonsluft, behovsstyring av ventilasjonen og EC-vifte.
  • Kunne styre, starte opp, drifte og vedlikeholde ventilasjonsanlegg. Kunne påpeke eventuelt mangelfullt vedlikehold og foreslå tiltak som bidrar til best mulige ventilasjonsløsninger.
  • Vite hvordan ventilasjonsanlegg skal innreguleres, særlig behovsstyrte anlegg.
  • Vite hvilke ventilasjonsløsninger og -aggregater som gir høy varmegjenvinningsgrad, og kjenne til arealer og funksjoner der roterende varmegjenvinnere ikke anbefales brukt.
  • Kjenne til hvilke forhold som kan gjøre at ventilasjonsløsninger med høy varmegjenvinning likevel ikke oppnår ønsket varmegjenvinningsgrad (ubalanser, dårlig rotorfunksjon, etc.)
  • Kjenne til regulerings- og styringsteknikk, samt styringsstrategier innen automasjon.
  • Vite om og kunne installere VAV/CAV og hybridløsninger i eksisterende yrkesbygg.
  • Vite hvordan følere skal plasseres i kanal/aggregat for å få best mulig måling.
  • Kunnskap om vifter med elektriske motorer med lavt energiforbruk (f.eks. EC-vifter). Forstå og kunne forklare sammenhengen mellom bruk av effektive vifter og lav SFP-verdi i yrkesbygg.
  • Forstå betydningen av riktig dimensjonering av kanalnett. Vite at dette påvirker energibruken.
  • Kunne gi boligeiere og forbrukere god veiledning om ulike ventilasjonsløsninger og kunne ettermontere ventilasjonsløsninger ved rehabilitering av boliger. Når huseier pusser opp, kan opprinnelig ventilasjonsløsning forsvinne (og kan i verste fall gi risiko for dårligere inneklima).
  • Ha en helhetsforståelse for energitiltak i eksisterende bygg, grenseflater mot andre fag og konsekvenser av arbeider som er utført av andre håndverkergrupper. Kjenne til mulige energitiltak også innen andre fag, for eksempel passive energitiltak, varmepumper, etc.
  • Kjenne til offentlige støtte- og tilskuddsordninger til energitiltak i eksisterende boliger. Kompetansemål for rørleggere
  • Ha kjennskap til produktmarkedet for vannbesparende utstyr og vannarmaturer, samt energieffektive varmtvannsberedere. Kunne forklare og dokumentere økonomiske og energimessige gevinster av å gjennomføre kostnadseffektive energitiltak på varmtvannsanlegg.
  • Vite om ulike varme-/distribusjonsløsninger, samt kombinasjonsmuligheter, og kunne gi råd om hvilke energiløsninger som passer i ulike bygg utfra en vurdering av varme/-effektbehov, bygningstype og lokale forhold. Kunne velge, dimensjonere, montere, isolere, sette i gang og innregulere vannbårne energianlegg, spesielt varmepumpeanlegg. Kunne redegjøre for ulike energikilder for varmeopptak og forklare virkemåten til ulike vannbårne varmepumpeanlegg.
  • Kunne innregulere vannbårne varmesystemer og installere løsninger for vannrensing.
  • Ha kjennskap til lavtemperaturanlegg og vite hvordan luftproblemer kan unngås.
  • Kjenne til definisjonen av SPP-faktor (spesifikk pumpeeffekt) og forstå sammenhengen mellom luftmotstand og utforming av detaljer i kanalnettet for distribusjon av vannbåren varme.
  • Vite hvilke komponenter som skal isoleres for å hindre uønsket varme til romluft og for å hindre fare for kondens. Ha kunnskap om ulike isolasjonsmaterialer og bruksområder.
  • Vite hvordan isolasjon skal legges rundt et rør som går gjennom klimaskjermen for å hindre kuldebro, og kunne bruke egnede tettemetoder som for eksempel mansjetter og teip.
  • Kjenne til at det er innført en forskrift med forbud mot oljefyring i bygninger fra og med 2020, og begrunne hvordan installasjon av fornybare varmeløsninger kan erstatte bruk av oljefyr.
  • Ha en helhetsforståelse for energitiltak i eksisterende bygg, grenseflater mot andre fag og konsekvenser av arbeider som er utført av andre håndverkergrupper. Kjenne til mulige energitiltak også innen andre fag, for eksempel innen ventilasjon og passive energitiltak.
  • Kjenne til offentlige støtte- og tilskuddsordninger til energitiltak i eksisterende boliger. Kompetansemål for tømrere
    • Ha grunnleggende kunnskap om bygningsfysikk: Forstå konsekvenser av å etterisolere, og konsekvensene av at en fasade går fra å være varm til å være kald. Vite når du må be bygningsingeniører eller andre om hjelp til å vurdere aktuelle løsninger.
    • Kjenne til trygge løsninger for de mest vanlige konstruksjonstypene. Dette inkluderer anvisninger fra SINTEF Byggforsk for rehabilitering, oppgradering og vedlikehold av eksisterende bygg, herunder tetting og etterisolering av gulv, yttervegger og tak.
    • Vite hvilke konstruksjoner og løsninger som forebygger skader ved rehabiliterings- og ombyggingsarbeid. Dette inkluderer for eksempel å vite om mulige konsekvenser av innvendig etterisolering når det er ytterkledning av murverk, puss eller betong, at utvendig etterisolering betyr økt risiko for fuktinntrengning omkring vinduer, særlig i underkant (fordi vinduet kommer lengre inn i veggen), og at etterisolering gjør dampsperresjiktet viktigere.
    • Vite hvilke materialer/komponenter som er følsomme for fukt, hvilke tilleggskrav dette stiller for en konstruksjon og hvordan du kan sikre konstruksjoner mot byggfukt. Kjenne til metoder for uttørking, avfukting og fuktmåling, og vite at fukt i isolasjonen øker varmetapet og øker risiko for fukt og råteskader. Vite at endret klima (økt regn) kan få konsekvenser for valg av løsning.
    • Kunne forklare og dokumentere økonomiske og energimessige gevinster av å gjennomføre etterisolering når det likevel skal gjennomføres nødvendig vedlikehold/rehabilitering.
    • Ha en helhetsforståelse for energitiltak i eksisterende bygg, grenseflater mot andre fag og konsekvenser av arbeider som er utført av andre håndverkergrupper. Kjenne til mulige energitiltak også innen andre fag, for eksempel innen installasjon av varmepumper, ny teknologi som solceller, tiltak på varmtvannssystem (varmtvannsbereder, vannbesparende utstyr/armaturer), LED-belysning, tiltak på ventilasjon, etc. Kunne veilede og forklare økonomiske og energimessige effekter av å gjennomføre flere energitiltak til boligeiere.
  • Kompetansemål for miljøsjefer/energiledere i eiendomsselskap
  • Kunne utarbeide, forankre og implementere strategi og strategiske mål for energisparing, samt et system for energiledelse og -energihandlingsplan, som medfører kontinuerlige forbedringer på energiområdet. Kunne systematisere rapportert kunnskap om energibruken i selskapets bygninger, samt bruke denne informasjonen til å prioritere investeringer i konkrete tiltak.
  • Kunne identifisere ”problembygg” i selskapets portefølje, det vil si bygninger som har høyt energiforbruk uten at det er spesiell grunn til dette, samt kunne dokumentere og forklare økonomiske og energimessige gevinster ved å gjennomføre energitiltak i disse byggene.
  • Vite hva et energioppfølgingssystem er, fordeler med slike systemer og vite hvordan et energioppfølgingssystem best kan implementeres i eiendomsselskapet/organisasjonen.
  • Vite om mulighetene som ligger i EPC-kontakter og vite om leverandører i EPC-markedet.
  • Kjenne til energiløsninger som gir mest effektiv drift, for eksempel SD-anlegg, tidsstyring av belysning, varme, og ventilasjon, og vite om vanlige tiltak som kan spare energi i eksisterende yrkesbygg. (Jamfør Enovas liste over predefinerte energitiltak).
  • Kunne sørge for god rapportering og samhandling mellom ledelsen (som bevilger penger til gjennomføring av energitiltak i selskapets eiendomsportefølje) og drift (som kjenner de konkrete byggene best og vet hvilke tiltak som vil gi størst energibesparelse per krone).
  • Kunne forklare og dokumentere konsekvenser av ulike energitiltak overfor leietager, og ha dialog med leietager om gjennomføring av energitiltak.
  • Ha god kunnskap om offentlige tilskuddsordninger til energitiltak i yrkesbygg (Enova, m.m.)
  • Ha kunnskap om myndighetskrav på energiområdet, f.eks. krav til energivurdering av tekniske anlegg, energimerking av bygninger, energikrav i byggteknisk forskrift (TEK 17), samt relevante standarder, som f.eks. standarder for energiberegning (NS 3031) og energiledelse (NS 50001).
  • Ha kunnskap om anskaffelsesregelverk, anskaffelsesavtaler, standardavtaler og rammeavtaler. Kompetansemål for driftssjefer
  • Kunne følge opp vedtatt strategi og strategiske mål for energisparing i sin bygningsportefølje, samt system for energiledelse og energihandlingsplan. Kunne prioritere mellom energitiltak slik at fastsatte mål for energisparing kan nås på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
  • Må kunne bruke et energioppfølgingssystem og bruke dette til å vurdere energibruken i bygninger. Må kunne avdekke de største forbrukspostene og forstå hvorfor energibruken er som den er, og finne mulig forbedringer som kan senke energibruken. Må vite hvordan et energioppfølgingssystem bør implementeres for konkrete bygninger i en portefølje.
  • Vite hvordan bruksmønsteret til bygninger påvirker energibruken, og kunne analysere samspillet mellom ventilasjon, belysning, elektrisk oppvarming, vannbåren varme, energisentraler og systemer for kjøling og hvordan dette påvirker energibruken i en bygning.
  • Kunne systematisere rapportert kunnskap om energibruken i selskapets bygninger, og bruke denne informasjonen til å foreslå investeringer i konkrete energitiltak. Kunne identifisere ”problembygg”, det vil si bygninger som har høy energibruk uten at det er spesiell grunn til dette.
  • Kjenne til energiløsninger som gir mest effektiv drift, for eksempel SD-anlegg, tidsstyring av belysning, varme og ventilasjon, samt ha kunnskap om vanlige tiltak som kan spare energi i eksisterende yrkesbygg. (jamfør Enovas liste over predefinerte energitiltak). Kunne dokumentere økonomiske og energimessige gevinster av å gjennomføre energitiltak i ”problembyggene”.
  • Må ha erfaring som prosjektleder og ha grunnleggende energiøkonomisk forståelse. Kompetansemål for byggdriftere
  • Vite hva som er hensikten med ventilasjon (tilførsel av frisk luft/få bort forurensninger i inneluft) og klimatisering (få riktig temperatur). Ha en grunnleggende forståelse for at ønsket om å redusere bygningers energibruk aldri skal gå på bekostning av et godt inneklima i bygget.
  • Forstå hvorfor og hvordan bruksmønsteret til en bygning påvirker energibruken. Være klar over hvordan valg driftsoperatør tar påvirker energibruken i bygget.
  • Kunne analysere samspillet mellom ventilasjon, belysning, elektrisk oppvarming, vannbåren varme, energisentraler og systemer for kjøling for å forklare byggets energibruk.
  • Ha basiskunnskap om energiløsninger som gir effektiv drift av et bygg, eksempelvis SD-anlegg, tidsstyring av belysning, varme, ventilasjon, LED-belysning og tiltak på varmtvannsanlegg.
  • Kunne bestille tjenester fra elektriker, rørlegger, ventilasjonsmontør og andre, for å gjennomføre ulike energitiltak. Vite at alle tekniske anlegg skal ha serviceavtale.
  • Kunne håndtere et forvaltnings- drifts- og vedlikeholdssystem (FDV) og kunne finne frem dokumentasjon på alle tekniske anlegg, og ha generell basiskunnskap innen IT.
  • Kunne drifte et SD-anlegg, tolke bilder og informasjon, finne avvik fra optimal drift og iverksette korrigerende/forebyggende tiltak. Vite hvordan SD-anlegg skal stilles inn, hva slags konsekvenser innstillingene får i praksis og vite hva som skal gjøres for å få SD-anlegg til å fungere optimalt. Må være i stand til å kontrollere og korrigere innstillingene i anlegget.
  • Kunne oppdage feilkilder og ha evne til å være kritisk til informasjon og bilder fra et SD-anlegg. Kunne stille inn alarmfunksjoner, ta i mot/redegjøre for alarmer og kunne korrigere for avvik.
  • Kunne bruke et energioppfølgingssystem til enkle vurderinger av energibruken i et yrkesbygg. Dette inkluderer å kunne  kartlegge, overvåke, måle og analysere for å dokumentere energibruken, fordele energibruken på de største energipostene, forstå hvorfor energibruken er som den er, og identifisere forbedringer som kan gi lavere energibruk.
  • Kunne gi god og målrettet informasjon til brukere, for eksempel i forbindelse med klager. Byggdrifter er ofte i daglig kontakt med brukere av bygget, og informasjon om riktig bruk kan bidra til optimal drift. I tillegg må driftsoperatør kunne systematisere tilbakemeldinger fra brukere slik at brukererfaringene kan danne grunnlag for systematisk gjennomføring av ulike energitiltak.
  • Vite hvor/hvordan/hvorfor romfølere for styring av varme, kjøling og ventilasjon skal plasseres slik at de gir representative målinger. Ha kunnskap om el-tavler og vite hvor eventuelle undermålere skal plasseres.
  • Vite om regelverk om elektrikerarbeid og brann (hvilke arbeider krever elektriker og hva kan  du gjøre selv). Dette er viktig fordi feil på elektriske anlegg kan utløse skader og forsikringssaker. Kompetansemål for energirådgivere
  • Ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, statistikk og fysikk, og vite hvordan disse fagene er relevante og nyttige for rådgivning om energibruk i eksisterende bygg.
  • Ha inngående kunnskap som gir et helhetlig perspektiv på energibruk i eksisterende bygg, med fordypning i ett eller flere temaer relatert til energisystemer og miljøproblematikk, herunder bygningsfysikk, termisk energi, elektrisitet, inneklima, ventilasjon og automasjon.
  • Kunne forklare, beregne og dokumentere økonomiske og energimessige gevinster ved å gjennomføre ulike energitiltak i eksisterende bygg. Vite hvilke parametere som normalt påvirker energibruk i ulike typer bygninger, og hvordan energibruken i en bygning avhenger av bygningens alder og utforming. Vite at et energitiltak kan påvirke effekten av øvrige energitiltak eller energiposter i en eksisterende bygning og kunne dokumentere slike effekter.
  • Kunnskap om byggeregler, forskriftskrav knyttet til energimerking av bygg og energivurdering av tekniske anlegg. Kunne gjennomføre beregninger av bygningers energiytelse iht. standard.
  • Kunne bruke ulike data-, simulerings og beregningsverktøy for å beregne bygningers energiytelse, dimensjonere varme- og kjølesystemer, vurdere effekten av ulike etterisoleringstiltak, installasjon av LED-belysning og effekt på varmetilskudd.
  • Ha inngående kunnskap om energiledelse (herunder energistrategi, energioppfølging, oppdagelse av avvik, korrigerende tiltak og rapportering av bygningens energibruk).
  • Kunne bruke og bearbeide kunnskap for å løse problemstillinger innen energibruk og i eksisterende bygg, foreslå alternative tekniske løsninger, analysere og kvalitetssikre resultatene, samt bidra med nytenkning og innovasjon ved utvikling av løsninger og produkter.
  • Må ha generell kunnskap om organisasjonsformer i eiendomsselskaper, herunder grunnleggende forståelse for ansvarsområdet og påvirkningsmuligheter hos yrkesgrupper som eiendomsdirektør, miljøsjef, driftsleder, vaktmester og bruker. Må kunne fortelle ulike yrkesgrupper hvilke faktorer som påvirker inneklimaet og energibruken i eksisterende bygg.
  • Kjenne til behovet for informasjon om energiløsninger hos sine viktigste kundegrupper. For eksempel må energirådgivere hos byggevareprodusenter kjenne til informasjonsbehovet hos byggevareleverandørene, som igjen må kjenne til informasjonsbehovet hos ulike proffkunder.
  • Kjenne til offentlige tilskuddsordninger til energitiltak i yrkesbygg og bolig (Enova og flere)
  • Kompetansemål for elektrofagarbeidere (elektrikere)
  • Kjenne til LED-teknologi for belysning, egnethet til ulike bruksområder, samt vite hvilken effekt LED-belysning kan ha for varmetilskudd til omgivelsene. Kunne forklare og dokumentere økonomiske og energimessige gevinster ved bruk av LED-belysning og gi driftsoperatører og boligeiere god veiledning om slike belysningsprodukter. Kunne installere LED-belysning.
  • Kjenne til ulike systemer for å behovsstyre belysning, hvordan ulike systemer fungerer, og hvilken effekt lys-styring kan gi for varmetilskudd til omgivelsene. Kunne forklare og dokumentere økonomiske og energimessige gevinster ved å bruke systemer for lys-styring, og gi byggdrifter god veiledning om slike belysningsprodukter. Kunne installere lys-styring.
  • Kjenne til mulighetene ved bruk av smart teknologi, for eksempel automatikk for å senke innetemperatur, styre elektrisk utstyr, samt de vanligste grensesnittene mot SD-anlegg.
  • Vite om fordeler og konsekvenser av å installere styringssystemer for effektkrevende elektrisk utstyr. Kunne installere automatikk og smart teknologi. Sørge for veiledning til bruker.
  • Vite om muligheter for energibesparelser ved samvirke mellom AMS og smart teknologi.
  • Ha kunnskap om og kunne installere løsninger for lokal fornybar energiproduksjon (for eksempel varmepumpe, solceller og solfanger), samt muligheter for energilagring fra lokale løsninger.
  • Kunne vurdere riktig dimensjonering av varmeløsninger og -distribusjon ut fra ulike bygningers energi- og effektbehov. Vite hvordan romfølere for å styre varme, kjøling og ventilasjon skal plasseres slik at de gir mest mulig representative målinger.
  • Vite at det skal være så få gjennomføringer i klimaskjermen som mulig. Vite hvordan isolasjon skal legges omkring en kabel eller et trekkrør som går gjennom klimaskjermen for å unngå kuldebroer, og hvordan du skal tette mellom en kabel/trekkrør som går gjennom klimaskjermen, for å hindre vann- eller luftlekkasje. Kunne bruke egnede tetteprodukter som mansjetter og teip.
  • Ha en helhetsforståelse for energitiltak i eksisterende bygg, grenseflater mot andre fag og konsekvenser av arbeider som er utført av andre håndverkergrupper. Kjenne til mulige energitiltak også innen andre fag, for eksempel innen ventilasjon og passive energitiltak.
  • Ha kunnskap om offentlige støtte- og tilskuddsordninger til energitiltak i eksisterende boliger.
Kilde:Lavenergiprogrammet