Det er blitt avdekket feil og mangler på samtlige undersøkte rør-i-rør installasjoner i Oslo-regionen. Forskningsleder Lars-Erik Fiskum i SINTEF Byggforsk er klokkerklar: - Det kan være at det er et visst tidspress som rørleggerne utsettes for, men uansett kan vi ikke akseptere slurv. Det var i perioden januar til mars i år at fire studenter ved byggingeniør-linjen ved Energi og miljølinjen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) gjennomførte 31 befaringer av arbeidene rør-i-rør på byggeplasser i Oslo-regionen for å sjekke om de var montert i henhold til funksjonskravene i TEK10. Det ble avdekket monteringsfeil på samtlige undersøkte rør-i-rør installasjoner. Les mer her: Nedslående statistikk for rør-i-rør montasje I etterkant gikk takstsjef i Tryg Forsikring, Lars Angell, ut med sterk kritikk av ‘quick fixes’ mot bedre vitende. – Til og med jeg vet hvordan det skal gjøres for eksempel i forbindelse med montering av varerør. Det viktige er at det blir låst fast, slik at det blir motstand når man drar i vannledningene. Da nytter det ikke med patentbånd, det er rett og slett ikke solid nok. Rørene skal klamres, sa han. Les mer her: Mener feilmontasje skyldes uvitenhet Samtidig mente Angell at det tross alt har vært en viss positiv utvikling med rør-i-rør. Vesentlig færre lekkasjeskader SINTEF Byggforsk er også av den oppfatning at man burde ha sett større forbedringer. Spesielt med de gamle kobberrørene på vei ut og etter innføringen av TEK 10 forskrifter. – Vi trodde nok det skulle ha blitt noe bedre. Disse kravene burde nå ha blitt godt kjent i bransjen, og basert på de forutsetningene skulle vi ha sett bedre resultater. Samtidig er vi ikke overrasket, all den tid vi følger med hele tiden i utviklingen. Det skal sies at det er blitt mange færre lekkasjeskader; tilstandene ville sett mye mer alvorlig med kobberrør, når det gjelder korrosjon og lekkasjer. Så det har definitivt hjulpet å erstatte med rør-i-rør, mener han. Savner etterkontroll SINTEF tror at mye kunne vært gjort hvis byggherren og de ansvarlige fulgte litt bedre opp. – Hvis du slurver bør det jo være en sidemann som påpeker det, jeg er sikker på at det hadde hjulpet. Vi tror det blir for få tilbakemeldinger underveis og at slurv dermed tillates i for stor grad. Når du gjør en feil skal du få en beskjed om at sånn skal det rett og slett ikke være. I tillegg har vi inntrykk av at det er lite stikkprøver og kontroll fra myndighetenes side, sier han. Hjelper ikke med verktøy som ikke brukes Apper med dokumentasjon, registrering av utfordringer, lommehåndbøker og nytteinfo rundt installasjoner blir nevnt som løsningsforslag blant annet av studentene som har gjennomført undersøkelsene. – Vi har jo produsert en lommehåndbok for alle rørleggere, så vi føler at litteraturen er der. Men brukes den ikke, hjelper det jo lite. Apper med bilder av oppskrifter og løsninger kan være til hjelp, men uansett skal arbeidet du gjør dokumenteres. Det har ingen hensikt hvis ingen sjekker dokumentasjonen. Hadde basen gått rundt og korrigert underveis hadde det vært noe annet, mener forskeren fra SINTEF. Møte med rørleggere i november I midten av november skal SINTEF presentere hovedfunnene for rørleggerleverandørene. Da skal Fiskum & Co gå gjennom hva som er skjedd fra forrige undersøkelse i 2008 frem til 2017. – Vi tar gjerne diskusjonene med bransjen. Det kan hende vi finner at det er manglende kompetanse på rør–i–rør og at vi burde få en sertifiseringsordning for hver enkelt av de ulike rør–i–rør løsningene, slik at man kan være helt sikre på at den monteres korrekt. Det blir spennende å se hva bransjen selv mener, sier Fiskum.