Norske bedrifter tar gjerne regningen når ansatte hygger seg i baren på kick-off og julebord. Sykefravær på grunn av alkohol kostet i 2011 arbeidslivet, i henhold til kompetansesenterets beregninger, 4,1 milliarder kroner. For norske virksomheter blir barregningen dermed høy.

- Vi er derfor fornøyd med at regjeringen i sin rusmelding har satt et mål om at alle ansatte i offentlig sektor, alle studenter og flest mulig ansatte i privat sektor skal være omfattet av en ledelsesforankret rusmiddelpolicy, sier Elisabeth Ege, direktør AKAN, Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk.

Ege understreker at en av fire norske arbeidstakere mener det drikkes for mye alkohol i jobbrelaterte situasjoner som kick-off, sommerfest og fredagspils.

- Arbeidstiden skal være en rusmiddelfri sone, men økningen i alkoholkonsum i befolkningen gjenspeiles også i arbeidslivssammenheng.

Rogalandsforskning beregnet i 2001 at en stor andel av det totale alkoholforbruket forekommer i arbeidsrelaterte situasjoner.

- Med økt internasjonalisering og flere reiser, er det naturlig å tro at antall situasjoner ha økt siden den gang. Dette er et faktum som ledere i norsk arbeidsliv må forholde seg til og ta på alvor, sier Ege.

AKAN-lederen understreker at en rusmiddelpolicy ikke dreier seg om å forby alkohol i sosiale sammenhenger i regi av arbeidsplassen.

- Dette handler om å sette ord på et tema som det kan være vanskelig å snakke om. Det å ha en bevisst holdning og klare regler, vil skape trygghet og forutsigbarhet i arbeidsfellesskapet og for den enkelte, sier hun.