- Ingen er tjent med å ikke bli stolt på

De er skjønt enige om at bransjen er på ville veier innen sanitærinstallasjoner, og at pressfittingsrørsystemene sin montasjeforvirring gjør at vi må finne felles kjøreregler.

- Norge har forvillet seg inn i et feil fokus i forhold til forskrifter innen sanitærinstallasjoner, fordi det er ikke tiltro til at rørleggerne klarer å installere lekkasjesikre installasjoner. Det resulterer i en rekke problemer fordi forskriftene både er feil og forvirrende, hevder de. 

Aalen er utdannet rørleggermester og har alltid vært en tydelig stemme i bransjen. I mange sammenhenger har han utfordret både Sintef, DiBK og forsikringsbransjen med sine innspill.

Siden høsten 2021 har han hatt stillingen som produktgruppesjef hos Høiax for blant annet Viega pressystemer, etter nesten 22 års ansettelse i Geberit.

Ole Rontén er anerkjent rørmann med bransjeerfaring siden 1979 i både ORAS Oslo, GK Rør og andre. Han var ansvarlig for de største byggeprosjekter på Østlandet med A-hus sykehuset og Postens godsentral på Lørenskog, Operaen i Bjørvika og en rekke andre større prosjekter.  

Aalen har tidligere kommet med en fagkronikk med flere kontroversielle anbefalinger “Pressfittings er et 100% trygt rørsystem” om å fjerne innstikksmalen for å bedre situasjonen for rørleggerne. Dette som et innspill til at Rørcompaniet AS i Sarpsborg gikk ut i 2022 og beskrev hvor håpløst det er å følge byggteknisk forskrift om vanninstallasjoner, som resulterer i dårlige og gammeldagse løsninger.

«Vannskadene øker stadig, årsaker er slurv, feil og rare installasjoner selv på nye sanitær-, og vanninstallasjoner. På et nordisk vannskadeseminar nylig var folk motløse. Produsenter av pressfittings, leverandører og grossister må samarbeide om forenkling av montasjemetoden for rørleggerne», var Aalens budskap.

Han påpekte også at pressfittingsrørsystemene som brukes i dag er trygge: «Om man har presset og gjort det man skal, er det 100 prosent tett – Eventuelle feil vil man umiddelbart oppdage under en lekkasjetest og belastningstest, som er en sikkerhet for rørlegger og sluttbruker. Trykktesting av pressfittings i metall bør være en bransjestandard, slik det er i Sverige.

Ole Rontén har også alltid vært opptatt av vannskader. - Jeg mener alle har en plikt til å følge den spesifikke leverandørens anvisning. Uansett hvilken produsent de bruker, sier han. 

Begge ønsker å bidra til at det bygges broer mellom de ulike aktørene i rørbransjen, og at det deles informasjon.

- Det er det vi innbyr til, i håp om at bransjen skal kunne ta et steg videre.

På hvilken måte er det feil i forskriftene, mener dere?  
- Fordi de er basert på tilstandene vi hadde for 13-30 år siden. Vi kan ikke bli stående fast med begge beina i gammel elendighet. Livet har gått videre siden den gangen, det har også utviklingen av produkter, verktøy og systemer. Derfor er det på høy tid å endre mange inngrodde oppfatninger og meninger i bransjen, både for å redusere feil og å få ned byggekostnadene.

- Samtidig må vi løfte fram yrkesstoltheten og begynne å stole på rørleggerne. Om alle gjør jobben sin nøye nok, er problemet eliminert bort. Men skal vi komme dit, må vi bli enige om kjørereglene. Situasjonen i dag skaper bare forvirring og frustrasjon for de som skal utføre jobben. Absolutt ingen er tjent med å ikke bli stolt på.

De referer til prosjektleder Jørn Ove Kynningsruds fagartikkel i 2021 med hjertesukk til bransjen om problemene “ - Skal vi redusere antall vannskader må bransjen tenke nytt og annerledes”, hvor han anbefalte å legge salgsbusiness vekk og snakke sammen.

Aalens motivasjon for å løfte fram dette, er å gi rørleggerne noen konkrete svar og selvtilliten som trengs. - Det er røffe forhold på byggeplassene vi «teoretikere» som jobber med salg, rådgivning og myndigheter må ta innover oss, sier han.  

- Vi hører jo folk er frustrerte, men alle i bransjen har blitt så engstelige og taktiske at vi ingenting får gjort med utfordringene. Tiden er overmoden for å belyse dette og være mer åpne ovenfor hverandre. Det er viktig å være snille og greie mot hverandre, særlig i det vi står ovenfor fremover, påpeker Rontén og Aalen.

Med enda større åpenhet som eksempelvis i USA håper Aalen de ledende produsentene skal innse problemet og forbedre montasjeanvisningene – og ikke minst gi rørleggerne bevisst valgfrihet. 
- Jeg er glad mine ledere Hans R. Wernersen og Thomas Buskoven i Høiax ønsker jeg skal dele informasjon og utfordre på en etterrettelig god måte som er helt nødvendig i dette.

Aalen trekker fram et annet eksempel på forskrifter som er mer til besvær enn nytte:

- Rørleggere er i dag eksempelvis påtvunget rørinstallasjoner i sjakter med stigerør igjennom fordelerskap, som skaper varmesmitteproblemer. Dette er omtalt i flere artikler, og også Sintef har påpekt dette. Teknisk forskrift her til lands er et feilspor! Man kludrer det til for å bøte på at man ikke har tillit til at rørsystemene er sikre. Det er pussig at ikke Europa ellers og andre globale markeder har den samme holdningen. Flere av deres bygg er helt identisk med våre, blant annet offentlige bygg og leilighetsbygg. Det bygges også trebygg i disse landene og Sentral-Europa ligger lengst fremme med sin høye kvalitet, holdbarhet, ny teknologi fokus, komfort og «less is more» prinsippet.

- Og enda pussigere blir det, når fasiten forteller at antall vannskader fortsetter å øke i Norge. Det burde for lengst ha ringt en bjelle hos de som bestemmer dette! Det er på høy tid å få av skylappene og se realitetene, sier de begge. 

En frykt mentalitet har «farget» hele bransjen og markedet, hevder de.

- Vi grossister, produsenter og leverandører bør innrømme utfordringene, mener Aalen. – Dette er et lite bidrag fra meg for å belyse problemstillinger hvor kunnskap og kompetanse samtidig løftes opp. Alle grossistene er skikkelig på hugget i dette nå også, i forhold til fremtiden. Vi bør jo kunne samarbeide om montasjeanvisningene på enkelte identiske produkter.

Aalen har også snakket med nøkkelpersoner og selgere hos Brødrene Dahl, Ahlsell og Heidenreich som bekrefter problematikken. Og grossister har montasjeanvisninger med tvetydig teksting og ulikt innhold for det norske og den svenske markedet selv om rørsystemet er det samme.

- Av ca. 13 produsenter og via grossister i Europa har kun tre av disse pålegg om innstikksmal i sin montasjeanvisning. Det er en trendendring på byggeplassene som produsentene bør få med seg og evaluere. De må forbedre montasjeanvisningene med mer enkel presis teksting og bildevalg. Flere produsenter eksporterer også globalt, pluss at Asia selger til Europa.  Jeg mener det er svært viktig at bransjen og produsenter/distributører av ulike systemer på tvers av landegrensene enes om samme standard fordi produktene (systemene) er like. 

Rontén og Aalen understreker at det er mange i bransjen som går i bresjen for å få til endringer, også hos grossistene. Arvid Aalen trekker spesielt fram Arne Brekke, Håkon Fredriksen i Ahlsell, Bjørnar Pettersen, Glenn Olsen og Jørn Bendiksen i Brødrene Dahl og Erik Aleksander Aas i Heidenreich som gode eksempler.  - De er engasjerte og dyktige til å utfordre produsentene, og ønsker forbedring og utvikling. Det er masse flinke folk på grossistsiden som er superdyktige, påpeker Rontén.  

Noen av de ledende pressfittingsaktørene har innstikksmalen påbudt av sine respektive konsern.  Aalen og Ronten ikke i tvil om at det er veldig bra å bruke innstikksmal, og det er ingen ulempe at dette har fått gehør hos opplæringskontorene.

- Men det må samtidig ikke bli en etablert sannhet, for det å bruke “fittingsen” som mal til å tusje referansepunktet er et godt alternativ og en praktisk løsning på byggeplasser. Fordi når produsentene og grossistene har ulike montasjeanvisninger blir det problematisk. Opplæringskontoret i Østfold gjorde en utspørring blant 21 erfarne læregutter, hvor kun 5 % brukte «merkemalen».  Sverige har mange produsenter av både M-press profil og V-press profil - mens det her på berget i all hovedsak er M-press, påpeker de.

Aalen forteller at han har sparret med Ole Larmerud (tidligere teknisk sjef i RørNorge) om dette temaet, som spilte inn at de gjorde noen uoffisielle tester i Oslo for ca. ti år siden på toleranser i innstikkdybder som var meget nyttig, og at produsentene bør kunne oppgi dette, som igjen beviser at pressfittings i metall er sikkert rørsystem for rørleggere. 

- Det er interessant at kun én produsent i Europa og globalt oppgir toleranser, og mener at 10 % av innstikkdybden er innenfor feilmarginen. Det betyr at eksempelvis 35mm rørdimensjon vil kunne ha avvik på 2,6 mm, som garanteres av produsenten. Og 16 bar trykk som gjelder for disse rørsystemene, men som tåler egentlig mye mer. Dette mener jeg er et godt eksempel på hvordan det bør gjøres. Gi rørleggere svar.

Dette, samt pressfittingsaktørenes montasjeanvisninger, i Europa belyses nederst i artikkelen. 

VVSforum utfordret Arvid Aalen og Ole Rontén til en kjapp ordduell rundt pressfittings og innstikksmal. Det ble en svært interessant disputt!

Rontén: - Jeg tror at pressfittings har et dårligere omdømme på grunn av at noen har valgt å ikke fullt ut følge de respektive montasjeanvisninger. For meg er pressfittings et meget bra system, men jeg anbefaler på det sterkeste at alle følger montasjeanvisningen til punkt og prikke.

Aalen:  - Det er jeg veldig enig i. Men problemet er at produsenter og grossister har ulike montasjeanvisninger. Det er det et problem, og ikke bare et norsk problem.  Det er også et europeisk og globalt problem. Jeg vil påstå at cirka 30% av rørleggere i Norge bruker innstikksmal, og at 70 prosent da gjør feil i forhold til montasjeanvisning.

Rontén: - Du snakker om innstikksmal, men det står også at man kan bruke en rørdel. For meg er jo det det samme, men det virker som at du henger deg veldig opp i den innstikksmalen. At man setter en norm på en strek som er i forhold til noe – det være seg en rørdel eller innstikksmal - er greit. Men når man tar det på feelingen, blir det helt feil for meg. Jeg har sittet i den andre enden og har måttet forsvare alt vi har gjort. Jeg tror ikke det handler om så mange rørleggere som ikke vil, men vi må følge produsentens anvisninger.

- Når du forteller meg at en grossist har én anvisning i Norge og en annen i Sverige for det samme rørsystemet, er jo det veldig spesielt. Det jeg har erfart, er at noen velger å ikke ta grader; at de velger å ikke følge det som blir beskrevet. Menneskelige feil vil alltid forekomme.

- Jeg har alltid likt pressfittingssystemer, uavhengig hvem den kommer fra.  Men igjen; man må gjøre det man skal. Det vil si å fjerne grader, bruke riktige pakninger osv. Rett og slett følge bruksanvisningen. Nå som det blant annet er kommet solanlegg, kan vi ikke bruke vanlige pakninger på disse rørdelene. Det er det ikke alle som er klar over. Der mener jeg at også leverandørene har et ansvar, for det er høyere temperatur.

Aalen: - Ja, jeg støtter absolutt viktigheten i at leverandører og grossister deler informasjon med bransjen. Jeg snakket med en nøkkelperson hos en grossist nylig, som var ærlig på at han savnet produktinformasjon fra produsentene. Han følte at han de siste 10 årene hadde fått mindre besøk av produsenter og leverandører som har tilbudt kursing eller annen opplæring, som det var mye mer av før. Det er en uheldig utvikling, da grossistene som regel har mye mer kundekontakt enn produsentene i Norge. Her er det helt klart en endring som skjer i forhold til montasjemetoder som blir gjort i markedet.

- Da er det viktig at produsentene må få vite om det i konsernet. Produsentene må få vite at det er en problemstilling som gjør at de må «tune» montasjeanvisningene sine litt annerledes. De bør forbedre sin montasjeanvisning i forhold til presis teksting. Jeg har gått gjennom de ulike produsentene og ser at det er store ulikheter. Noen har masse tekst, som for meg er helt «natta». Det leser ikke rørleggeren. Rørleggeren må ha lett teksting med presis informasjon.

Rontén: - En annen ting vi heller ikke må underkjenne, er at alle montasjeanvisninger må være på norsk. Jeg tror svært få av oss er gode nok i teknisk engelsk til å lese det, og så forstå det. Men den dagen man er ute i ulykken, blir vi fort avslørt hvis vi ikke har fulgt det som nøyaktig står i anvisningen.

- Hva tenker dere om Sintefs anbefalinger i forhold til lodding og gjenging i forhold til nye rørsystemer, samt lekkasjestoppere i næringsbygg? Er de tilstrekkelig oppdatert?

Rontén: - Lekkasjestopper i næringsbygg, mener jeg ofte blir montert feil og utført feil, og ikke minst at bygget ikke er utført i henhold til tekniske forskrifter. Jeg vet ikke i hvilken grad Sintef samarbeider med forsikringsbransjen, men jeg tror mye av nøkkelen ligger i at forsikring begynner å stille krav som alle må ta innover seg. For de er jo medlem av en eller annen forsikringspool sammen med de øvrige bedriftene.

- Sintef er helt sikkert oppdatert, men kanskje de ikke har nok praktiske innfallsvinkler fra kunder. Jeg har inntrykk av at Sintef er dyktige på det de gjør, gjennom sine tester.  

Aalen: - Enig. Det er mulig Sintef tester noe annerledes enn man gjør ved testlaboratoriene til de større produsentene.

Rontén: - Men har ikke da produsentene et ansvar for å oppdatere Sintef?

Aalen: - Ja, det er litt av kjernen, mener jeg. De har et ansvar for å spille makkerne sine gode, og det innebærer også Sintef og Rør-Norge.

Rontén: - Det er vel bare for de forskjellige leverandørene å be om møte med Sintef. Noen må ta ansvar for å nå fram med informasjonen. Både Heidenreich, Ahlsell og BD har selv sagt at de ønsker mer kursing, at de savner produsenters og leverandørenes anbefalinger på produktinfo. Det forteller at det er et behov.

Aalen: - Det står mangelfull og upresis info om metallsystemer, og plastsystemer løftes opp i en ny miljøgassrapport om rørtyper. Konsulentene er gira på dette, for de kan veldig mye om energisparing, desto mindre kan de om rørleggerteknikker, slik at mange sluker dette rått. Jeg påpekte at rustfritt stål har lengre levetid enn 30 år, og dette må vi kunne diskutere. Da må de store aktørene komme på banen og gi deres siste EPD-er på metallsystemene også til de ingeniørene som jobber med dette. EPD-ene i dag er bedre enn før, også på alupex.

- Noen produsenter og leverandører er gode på lobbyvirksomhet for å sikre sine egne systemer. Her må vi følge med timen, for det skal være likevekt og etterrettelig nyansert informasjon ut i markedet. Vi alle må løfte frem material-kunnskap og rørsystemer ut i bransjen, som jeg “heier” veldig på.

Hvorfor tror dere produsenter, grossister og leverandører ikke viser initiativ til engasjement og dialog, etter blant annet den artikkelen Arvid skrev om at pressfittings er et 100% trygt system?

Rontén: -Jeg tror folk er redde for å stikke fram hodet sitt og redd for å få en åpen debatt om det. Men jeg håper det bidrar til at flere ser seg selv i speilet i forhold til om de gjør det helt i tråd med veiledningen. Det er veldig mange som ikke tør å si ifra til en oppdragsgiver at nå gjør vi det feil.

Aalen: - Det som har blitt litt vanskelig i bransjen vår, er at når forskriften er feil, så har du rådgivere; ITB-folk som følger forskrifter og Tek-en. De er rett og slett jævlig gode på Tek-en. De kan dette til fingerspissene, i likhet med advokatene. Men det hjelper ikke, fordi enkelte av forskriftskravene er feil – og da baller det på seg med feil. Da blir også de ITB-folkene et problem, fordi de sjekker rørleggere for faglige feil og dårlige løsninger. Men samtidig er de vannskadesikre. Så da bør man vekte hva som er viktigst.

Rontén: Jeg har alltid vært opptatt av vannskader. Jeg mener som sagt at alle har en plikt til å følge den spesifikke leverandørens anvisning. Uansett hvilke produsent de bruker.

Om bruk av innstikksmal:

Rontén: - Vi vet jo nå at flere henviser til en innstikksmal, men det sies også at man kan bruke en rørdel. Som en fagmann vet jeg det er en risiko at når du først får et problem så tror jeg motparten din vil angripe deg om du ikke har brukt den innstikksmalen. Og vi ser jo at det skjer feil!

- Det var jeg som begynte å bruke pressfittingssystemet Raccorderie fra Heidenreich der jeg var ansatt. Da var italienerne raskt ute med å få lagd en innstikksmal, for vi sa at det er et krav.

Aalen:  - Jeg snakket med Heidenreich-produktsjefen i dag, en hyggelig og åpen fyr, som mente at det er valgfritt å bruke innstikksmal eller ikke. Det var hans mening.

Rontén: - Men han har ikke sittet i den andre enden av næringskjeden og opplevd å stå i dritten. Derfor er det mange ulike meninger hos grossister som har sine egne brands. Jeg har selv snakket med en annen, svært oppegående kar hos Heidenreich, som sier han har fått anbefalt fra Raccorderie å bruke innstikksmal. Da må man gå for å følge det. Og det står i anvisningen deres også.

Aalen: - Men det er bare bilde av det, og teksten er tvetydig. Italienerne er vel lite kjent for å følge egne påbud, og Norge et lite land. Om du tar tusjen, så gjør det ingen ting om du får tusjmerke på delen. For har du jukset, så har du jukset uansett. Innstikkmal er også bra.

Rontén: - Men du vet ikke om den er i bunn.

Aalen: - Jo, jeg vet det for jeg får den ikke lenger inn.

Rontén: - Rørleggeren vet ikke det når han står ute på et bygg. Men har han brukt innstikksmalen eller vet hva målet skal være, si 31 mm inn, da kan man måle det. Men om man bare trykker det sammen, så vet du ikke at den sklir om du ikke har merket. Jeg vet at rørleggere sliter med å få delene sammen. Så lenge det står beskrevet maler og dybder, så må alt i min verden kunne dokumenteres for å vise at du har fulgt anvisningene.

Aalen: - Jeg håper at produsentene kan møtes og diskutere dette, for problemstillingen gjelder alle.

Rontén: - Jeg er først og fremst livredd for at det er en enkeltstående person som tar individuelle valg. Jeg tror at vi får flere og flere litt større konstellasjoner av bedrifter. Jeg tror på det ensartede i fellesskapet; At hvis du bruker den type pressfittingssystem fra for eksempel Høiax Viega, ja, så må du følge montasjeanvisningen til Viega, og da må alle i bedriften følge den.

- Vi skal huske på at når det ikke går bra, så skal vi kunne dokumentere hva vi har gjort i form av trykkprøvingskjema osv. Men det er det veldig mange som ikke kan. Da er vi over på «jeg mente» og «jeg trodde», og det blir garantert ikke kjøpt av motparten.

- Jeg tenker også på at vi framover i langt større grad må gå inn i statistikkene og se hva som forårsaker skadene. Er det toalettsisternen i vegg? Er det rørsystemet? Er det fordi at man ikke har hatt nok lekkasjestoppere?

Om sjaktnormen:

Aalen: - Bransjen selv har lagd en norm for montasjer i sjakter, som er blitt standard  i leilighetsbygg. De mener selv det er veldig bra, men jeg stusser over fagnivået. Får man eksempelvis tatt hensyn til lengdeutvidelse i materialene? Og hva med varmesmitteproblematikk når man skal koble store rør i trange skap uten plass til nok isolasjon? Vannskadesikkert, ja vel. Men hva med de andre utfordringene det medfører? Det må jo være mulig å ha flere tanker i hodet på en gang. Jeg mener dette er faglig ugunstig. Hvorfor er det ingen produsenter representerte i komiteene som skal bestemme slik?

- Det er mennesker som kan produkter og som kan faget. De som sitter i komiteene, må være faglig sterke nok. Produktkunnskapen må være på topp, og man må kunne se alle eventualiteter. Men vannskadesikkerhet og TEK17 krav trumfer alt annet i Norge, og det samme gjør det i Sverige.

Rontén: - Jeg tror at mye av lekkasjer også følges av en god del tilfeldig arbeidskraft, som er blitt benyttet av mange. Det er også viktig at alle aktører følger det som det er lagt opp til av normer og regler, og her mener jeg både arkitekter, utbyggere og de utførende..

- Og så bør vi også snart tørre å få en saklig debatt om det vi driver med virkelig gjør byggene funksjonelle og vannskadesikre! 
 

Eksempler - Pressfittings Metall rørsystemer Europa  
Ulike montasjeanvisninger og tvetydig teksting på samme rørsystem.
Situasjonen gjelder i alle Europeiske og globale markeder 
Kun en produsent oppgir tolleranseavvik i innstikksdybder for rørleggere.
Alle selger i det globale marked gjennom forhandlere og grossister.

Ikke innstikksmal eller valgfritt i montasjeanvisning  (V-press)
Ca. 7 produsenter i Europa  
Ikke innstikksmal eller valgfritt i montasjeanvisning  (M-press)
Ca. 9 produsenter i Europa
Pålagt innstikksmal bruk i montasjeanvisning  (M-Press)
Ca. 3 produsenter Europa  inkl. Geberit (Mapress) , Aalberts (VSH), Sanha 

Ikke innstikksmal i montasjeanvisning  (M-press og V-press)
Grossister Sverige: Ahlsell (A-collection) og Dahl (Altech)  Rustfritt stål, kobber, elforsinket stål 

Ikke innstikksmal i montasjeanvisning  (M-press)
Grossister Norge: Ahlsell (A-collection) og Brødrene Dahl (Altech kobber) har bilde av innstikksmal i sin montasjeanvisning, men tekstingen oppgir at du ikke skal bruke dette. 

Heidenreich og Raccorderie Metalliche er å regne som valgfritt.  
Ca. 3 direkteleverandører i Norge. Har ikke innstikksmal bruk.    

Pålagt innstikksmal (M-press)
Geberit Mapress system har i sin montasjeanvisning at innstikksmal skal brukes.  

Grossister Finland og Danmark: Ikke medtatt, trolig mer lik Tyskland og tvetydig teksting.

Innstikkdybde tusjmarkering/referansepunkt: 

Kilde: Produsent PPC (Press Connecting Components)   Tyskland   

Kilde: Produsent Geberit Mapress fra Installation guide -   Sveits

Kilde: Produsent SANHA  fra Installation information -Tyskland

Kilde: Produsent EUROTUBI Pressfitting system   Technical Guide  - Italia

Kilde: Produsent Aalberts Integrated Piping systems - fra montasjeanvisning  Sverige

Toleranse avvik innstikksdybder

Kilde: Produsent Raccorderie Metalliche    fra Technical Handbook    Italia
Utdrag fra montasjeanvisning/teknisk brosjyre:
«Avstanden til merket på røret/fittingen fra pressfittings ende skal ikke overstige 10 % av påkrevd innsettingsdybde, da den mekaniske stabiliteten til koblingen ellers ikke kan garanteres.»