Tønsbergprosjektet har et budsjett på over 2,7 milliarder kroner og benytter verdensledende teknologi for å bygge et av landets mest moderne helsebygg.
Sykehuset i Vestfold etablerte allerede under konseptfasen i 2012 utfordrende prosjektmålsetninger og Helse Sør-Øst ønsket at bygget skulle være et pilotprosjekt for nye gjennomføringsmetoder og teknologi. Med totalt over 100 medarbeidere involvert begynner nå prosjektet å ta form.
Inge Aarseth, prosjektleder for digital samhandling og grensesnitt styring i Tønsbergprosjektet.[/caption]
Vi ønsket å teste nye teknologier og løsninger og har sett på alle faktorer fra valg av prosjektpersonell, gjennomføringsmodeller til digitalt samarbeid, sier Inge Aarseth, prosjektleder for digital samhandling og grensesnitt styring. Han er ansatt i Sykehuset i Vestfold HF og er en del av byggherreorganisasjonen.
Pilotprosjekt for ny teknologi
Prosjektet har fra dag en hatt fokus på innovative løsninger.
Vi har en målsetning om 50 prosent raskere byggetid over grunn, noe som bidrar til større fokus på industrialisering av byggeprosessen enn det som er tradisjonelt. Vi henter blant annet løsninger og inspirasjon fra andre bransjer, sier han.
I prosjektet er det anvendt monteringsteknologi fra oljebransjen, noe som erstatter mye av det tunge arbeidet med å lage hull for oppheng av permanente installasjoner.
Om du ser på monteringsbraketten er den hentet fra oljebransjen og omformet til anvendelse i byggebransjen. Vi kjenner ikke til andre som har brukt samme løsning. Mange har snakket om borre-robotene som noe av det mest innovative i bransjen, men vår løsning vil sannsynligvis være enklere og gi større fleksibilitet ved oppheng av tekniske installasjoner.
Ny kontraktmodell
Kontrakten for Tønsbergprosjektet er basert på en IPD-modell (Integrated Project Delivery) der partene arbeider sammen i hele gjennomføringsfasen.
Selv om flere av elementene finnes i en vanlig samhandlingskontrakt er vi det første prosjektet i Norge, og sannsynligvis i Europa, som bruker denne kontraktsmodellen. Tradisjonelle kontraktmodeller er ofte bygde rundt hvordan man skal håndtere eventuelle konflikter, denne modellen har størst fokus på at alle skal samhandle på en optimal måte, sier Aarseth.
Han peker på flere fordeler ved bruk av IPD-modellen.
Om det oppstår en feil er det nå fokus på hvordan man kan løse utfordringen på en rask og god måte. Man slipper at aktørene fokuserer på å dokumentere at andre har gjort en feil, og fokuserer heller på å finne en felles løsning. Vi ser at dette gir fordeler for alle parter, sier han.
Felles plattform for digital samhandling
Prosjektet bruker en felles plattform for informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene.
Vi bruker en digital plattform som legger til rette for bedre samhandling gjennom hele prosjektperioden, sier Aarseth.
I tidlig planlegging av prosjektet ble det blant annet hentet erfaringer fra prosjekteringen av andre prosjekter deriblant Østfoldsykehuset. Prosjektet så raskt et forbedringspotensial og fokuserte derfor på å etablere en integrert plattform for hele prosjektet.
Bare få minutter etter at en ingeniør har lagret en fil med bruk av utvekslingsformatet IFC er den sammenstilte modellen tilgjengelig for alle parter og man kan se konsekvensene i forhold til andre fag. Vi samler modeller og informasjon fra arkitektene, elektro, VVS og andre fag på samme plattform. Dette gir helt nye muligheter for mer effektiv prosjektering.
Får internasjonal oppmerksomhet
Den omfattende satsningen på innovasjon og digitale verktøy resulterte i at prosjektet vant hovedprisen «The BuildingSMART International Award 2017 - Design using open technology» i London.
Hovedgrunnen til at vi vant prisen var vår helhetlige tilnærming til organisering, prosesser og verktøy i prosjekteringsfasen, hvor vi har hatt fokus på utveksling og bruk av åpne standarder og teknologi. Dette medfører at utveksling av filer mellom programmer og sammenstilling av modeller er basert på åpne dataformat, sier han.
Vi er også et pilotprosjekt for Helse Sør-Øst og Sykehusbygg med bruk av BIM-server og utvikling av nye moduler for saksbehandling og etablering av FDVU-BIM. Her tar vi også i bruk det nye IFC4-formatet, som er siste versjonen av IFC. Totalt sett har dette bidratt til at prosjektet oppfattes som innovativt, sier Aarseth.
Saken fortsetter under bildet:
Helse Sør-Øst RHF har satset på bruk av åpen BIM i over 10 år, og konsernet etablerte i 2011 en egen strategi for hvordan man skulle ta i bruk BIM. Helse Sør-Øst vant den tilsvarende prisen fra BuildingSMART for noen år siden med Østfold-sykehuset. Aarseth mener dette ikke er enkeltstående tilfeller, men at alle de største offentlige byggherrene satser tungt på bruk av åpen teknologi og ønsker å bidra til å heve standarden på byggenæringen i Norge.
Fortsatt mange utfordringer
Digitalisering i byggenæringen handler også mye om hvordan man dokumenterer byggeprosjekter.
Vi ser at produsenter og leverandører har mye å lære om digital dokumentasjon og at all relevant og viktig dokumentasjon om produkter må være lagret på en åpen standard som separate egenskapsfelt. I tillegg må det være enkelt å hente denne informasjonen fra felles produktregister, som CoBuilder og B-Link, forklarer han.
En annen utfordring i prosjektet har vært etablering av nye metoder for unik digital identifikasjon.
Moderne bygninger er i større grad avhengig av en unik ID på produktene. Tønsbergprosjektet samarbeider derfor med Statsbygg og GS1 Norge for å etablere retningslinjer for bruk av RFID-teknologi med SGTIN, sier han.
SGTIN er en unik digital identifikasjon på produktnivå. Bygg21 gav i juni 2017 prisen for «Beste praksis» for arbeidet med å etablere unik digital identifikasjon av produkter i Tønsbergprosjektet.
Vil fremme hele bransjen
Allikevel mener Aarseth byggenæringen ligger etter andre bransjer i digitaliseringen og at dette kan åpne for nye konkurrenter.
Om ikke bransjen utvikler seg vil andre aktører komme inn på markedet. Vi ønsker oss pro-aktive rådgivere, entreprenører og leverandører som er med å fremme utvikling i bransjen, sier han.
Vi er overbevist om at Tønsbergprosjektet bidrar til å flytte grenser, og derved påvirke hva som vil bli oppfattet som vanlig i bransjen om få år. Alle vil tjene på at man tilrettelegger for digital samhandling og at man dokumenterer riktig fra begynnelsen, avslutter Aarseth.
FAKTA:
Cura-gruppen, bestående av Multiconsult, Link Arkitektur, Bølgeblikk Arkitekter, Hjellnes Consult og Erichsen og Horgen, er sammen med Skanska Norge og UK, inklusiv Bravida, Assemblin og Haaland klima, engasjert av Sykehuset i Vestfold i prosjektet.
Psykiatribygget på ca. 12.000 kvm er planlagt ferdigstilt i 2019. Prosjekteringsfasen er snart ferdig og nå monteres stål, betong og yttervegger. Somatikkbygget på ca. 33.000 kvm er planlagt ferdigstilt i 2021, med ferdig prosjektering i 2018
Sykehuset i Vestfold etablerte allerede under konseptfasen i 2012 utfordrende prosjektmålsetninger og Helse Sør-Øst ønsket at bygget skulle være et pilotprosjekt for nye gjennomføringsmetoder og teknologi. Med totalt over 100 medarbeidere involvert begynner nå prosjektet å ta form.
Inge Aarseth, prosjektleder for digital samhandling og grensesnitt styring i Tønsbergprosjektet.[/caption] Vi ønsket å teste nye teknologier og løsninger og har sett på alle faktorer fra valg av prosjektpersonell, gjennomføringsmodeller til digitalt samarbeid, sier Inge Aarseth, prosjektleder for digital samhandling og grensesnitt styring. Han er ansatt i Sykehuset i Vestfold HF og er en del av byggherreorganisasjonen.
Pilotprosjekt for ny teknologi
Prosjektet har fra dag en hatt fokus på innovative løsninger.
Vi har en målsetning om 50 prosent raskere byggetid over grunn, noe som bidrar til større fokus på industrialisering av byggeprosessen enn det som er tradisjonelt. Vi henter blant annet løsninger og inspirasjon fra andre bransjer, sier han.
I prosjektet er det anvendt monteringsteknologi fra oljebransjen, noe som erstatter mye av det tunge arbeidet med å lage hull for oppheng av permanente installasjoner.
Om du ser på monteringsbraketten er den hentet fra oljebransjen og omformet til anvendelse i byggebransjen. Vi kjenner ikke til andre som har brukt samme løsning. Mange har snakket om borre-robotene som noe av det mest innovative i bransjen, men vår løsning vil sannsynligvis være enklere og gi større fleksibilitet ved oppheng av tekniske installasjoner.
Ny kontraktmodell
Kontrakten for Tønsbergprosjektet er basert på en IPD-modell (Integrated Project Delivery) der partene arbeider sammen i hele gjennomføringsfasen.
Selv om flere av elementene finnes i en vanlig samhandlingskontrakt er vi det første prosjektet i Norge, og sannsynligvis i Europa, som bruker denne kontraktsmodellen. Tradisjonelle kontraktmodeller er ofte bygde rundt hvordan man skal håndtere eventuelle konflikter, denne modellen har størst fokus på at alle skal samhandle på en optimal måte, sier Aarseth.
Han peker på flere fordeler ved bruk av IPD-modellen.
Om det oppstår en feil er det nå fokus på hvordan man kan løse utfordringen på en rask og god måte. Man slipper at aktørene fokuserer på å dokumentere at andre har gjort en feil, og fokuserer heller på å finne en felles løsning. Vi ser at dette gir fordeler for alle parter, sier han.
Felles plattform for digital samhandling
Prosjektet bruker en felles plattform for informasjonsutveksling mellom de ulike aktørene.
Vi bruker en digital plattform som legger til rette for bedre samhandling gjennom hele prosjektperioden, sier Aarseth.
I tidlig planlegging av prosjektet ble det blant annet hentet erfaringer fra prosjekteringen av andre prosjekter deriblant Østfoldsykehuset. Prosjektet så raskt et forbedringspotensial og fokuserte derfor på å etablere en integrert plattform for hele prosjektet.
Bare få minutter etter at en ingeniør har lagret en fil med bruk av utvekslingsformatet IFC er den sammenstilte modellen tilgjengelig for alle parter og man kan se konsekvensene i forhold til andre fag. Vi samler modeller og informasjon fra arkitektene, elektro, VVS og andre fag på samme plattform. Dette gir helt nye muligheter for mer effektiv prosjektering.
Får internasjonal oppmerksomhet
Den omfattende satsningen på innovasjon og digitale verktøy resulterte i at prosjektet vant hovedprisen «The BuildingSMART International Award 2017 - Design using open technology» i London.
Hovedgrunnen til at vi vant prisen var vår helhetlige tilnærming til organisering, prosesser og verktøy i prosjekteringsfasen, hvor vi har hatt fokus på utveksling og bruk av åpne standarder og teknologi. Dette medfører at utveksling av filer mellom programmer og sammenstilling av modeller er basert på åpne dataformat, sier han.
Vi er også et pilotprosjekt for Helse Sør-Øst og Sykehusbygg med bruk av BIM-server og utvikling av nye moduler for saksbehandling og etablering av FDVU-BIM. Her tar vi også i bruk det nye IFC4-formatet, som er siste versjonen av IFC. Totalt sett har dette bidratt til at prosjektet oppfattes som innovativt, sier Aarseth.
Saken fortsetter under bildet:
Helse Sør-Øst RHF har satset på bruk av åpen BIM i over 10 år, og konsernet etablerte i 2011 en egen strategi for hvordan man skulle ta i bruk BIM. Helse Sør-Øst vant den tilsvarende prisen fra BuildingSMART for noen år siden med Østfold-sykehuset. Aarseth mener dette ikke er enkeltstående tilfeller, men at alle de største offentlige byggherrene satser tungt på bruk av åpen teknologi og ønsker å bidra til å heve standarden på byggenæringen i Norge.Fortsatt mange utfordringer
Digitalisering i byggenæringen handler også mye om hvordan man dokumenterer byggeprosjekter.
Vi ser at produsenter og leverandører har mye å lære om digital dokumentasjon og at all relevant og viktig dokumentasjon om produkter må være lagret på en åpen standard som separate egenskapsfelt. I tillegg må det være enkelt å hente denne informasjonen fra felles produktregister, som CoBuilder og B-Link, forklarer han.
En annen utfordring i prosjektet har vært etablering av nye metoder for unik digital identifikasjon.
Moderne bygninger er i større grad avhengig av en unik ID på produktene. Tønsbergprosjektet samarbeider derfor med Statsbygg og GS1 Norge for å etablere retningslinjer for bruk av RFID-teknologi med SGTIN, sier han.
SGTIN er en unik digital identifikasjon på produktnivå. Bygg21 gav i juni 2017 prisen for «Beste praksis» for arbeidet med å etablere unik digital identifikasjon av produkter i Tønsbergprosjektet.
Vil fremme hele bransjen
Allikevel mener Aarseth byggenæringen ligger etter andre bransjer i digitaliseringen og at dette kan åpne for nye konkurrenter.
Om ikke bransjen utvikler seg vil andre aktører komme inn på markedet. Vi ønsker oss pro-aktive rådgivere, entreprenører og leverandører som er med å fremme utvikling i bransjen, sier han.
Vi er overbevist om at Tønsbergprosjektet bidrar til å flytte grenser, og derved påvirke hva som vil bli oppfattet som vanlig i bransjen om få år. Alle vil tjene på at man tilrettelegger for digital samhandling og at man dokumenterer riktig fra begynnelsen, avslutter Aarseth.
FAKTA:
Cura-gruppen, bestående av Multiconsult, Link Arkitektur, Bølgeblikk Arkitekter, Hjellnes Consult og Erichsen og Horgen, er sammen med Skanska Norge og UK, inklusiv Bravida, Assemblin og Haaland klima, engasjert av Sykehuset i Vestfold i prosjektet.
Psykiatribygget på ca. 12.000 kvm er planlagt ferdigstilt i 2019. Prosjekteringsfasen er snart ferdig og nå monteres stål, betong og yttervegger. Somatikkbygget på ca. 33.000 kvm er planlagt ferdigstilt i 2021, med ferdig prosjektering i 2018
