Økende etterspørsel etter kompetanse på byggautomasjon

– Hovedtrenden er økt etterspørsel direkte fra byggherre og mindre gjennom totalentreprenørene. Om du ser på de store prosjektene som Regjeringskvartalet har Statsbygg valgt en gjennomgående entreprise slik at de får samme teknologi i hele prosjektet. Den samme utviklingen ser vi hos andre store offentlige aktører som Forsvarsbygg. Det positive med denne utviklingen er at vi nå diskuterer direkte med de som skal bruke bygget når det er ferdig. Tidligere har byggautomasjon kommet langt ned i kontraktskjedene og man risikerer å ende opp med et bygg som ikke fungerer så godt som det burde gjøre, sier Per Arve Ekle, divisjonsdirektør byggteknologi og utvikling i GK.

Han forteller at tilgangen på halvledere har påvirket leveranseevnen, men at de stort sett har klart å håndtere situasjonen. 

– Vi kunne nok ha levert enda mer med bedre tilgang på halvledere, men nå ser vi heldigvis at tilgangen normaliseres.

Ekle forteller om økt forståelse for byggautomasjon og økende behov for kompetanse blant flere aktører.

– Utfordringen vår er at det ikke bare er aktørene innen byggautomasjon som prøver å få tak i kompetanse, men også byggherrer, eiendomsbesittere og andre tekniske entreprenører generelt. Om du er god i byggautomasjon har du også prosessforståelse i forhold til både ventilasjon, varme, kjøleanlegg, lys og andre fag. Dette gjør at det er en kamp om de beste hodene med slik kompetanse.

– Overordnet er tilgangen på kompetanse OK, men det er vanskelig å skaffe flere folk med riktig kompetanse. Det er så mange som ønsker å få tak i samme kompetansen og man begynner å overby hverandre på lønn og «stjeler» folk fra andre virksomheter. Det er ikke så gunstig med tanke på en begrenset betalingsvilje og lønnsomhet i bransjen. 

– Bransjen kunne også være flinkere med tanke på tilveksten. Vi har interne krav til antall lærlinger og de offentlige byggherrene er flinke til å stille krav om lærlinger, men det er allikevel et begrenset antall lærlinger. De flinkeste fra fagskolene tar ofte et år ekstra med byggautomasjon og er veldig attraktive som lærlinger. Da er det viktig at vi er til stede allerede på videregående for å legge til rette for at man får tak i lærlingene.

Ekle mener utdanningstilbudet er bra, og at det er opp til bransjen å legge til rette for flere lærlinger.

– Vi har blant annet egne folk som bidrar som forelesere innen byggautomasjon på fagskolene. Jeg mener allikevel at vi som bransje må ta en mer aktiv rolle for å sørge for nye lærlinger. Om du ser på rørleggeravdelingen i GK har vi opprettet en egen fag- og håndverkansvarlig. Dette er dedikerte fagpersoner som følger lærlingene fra skolebenken til man starter lærlingperioden og blir ferdig med fagprøvene. Dette ser vi har veldig god effekt i form av flinkere lærlinger, høyere beståttandel på fagprøvene og at lærlingene velger å bli i bedriften. For å få til dette må man legge til rette for lærlingene og bygge kompetanse gjennom hele lærlingperioden. Det er krevende fordi man må bruke de flinkeste ressursene til opplærling. Ressurser som det naturligvis også er stort behov for ute i prosjektene. 

– Noen avdelinger er veldig flink med tanke på sponsing av tekniske utstyr til skolene. Andre er litt for sent på ballen, slik at lærlingene selv må ta kontakt. Det er mange gode eksempler på at det gjøres mye riktig, noe som er nødvendig for å øke tilfanget på ressurser innen byggautomasjon fremover, sier han.

For å kunne hente data fra ulike leverandører har selskapet utviklet GK Cloud.

– GK Cloud er utviklet for å håndtere ulike teknologier fra forskjellige leverandører. Vi hadde et innovasjonsprosjekt i Bergen kommune som så på hvordan man kan samle data fra forskjellige bygg i samme system. Hensikten er å kunne bruke data til gevinstrealisering i form av eksempelvis energieffektivisering. GK Cloud har egenskaper som gjør at den er leverandøruavhengig så lenge man bruker de vanligste nyere kommunikasjonsprotokollene, dvs. det man typisk finner på automasjonsanlegg som ikke er eldre enn ti år. 

– Tidligere var det slik at om man kjøpte løsninger fra Siemens, Schneider, Honeywell eller de andre store, låste man seg til leverandøren. I dag er det slik at så lenge leverandøren bruker kjente kommunikasjonsprotokoller kan vi hente ut data til bruk i andre grensesnitt. Med inntoget av IT-teknologi vil de proprietære grensene viskes ut.

Saken fortsetter under bildet:

– Det tradisjonelle SD-anlegget med prosessbilder blir som et avansert diagnoseverktøy, mens de som drifter bygget i det daglig er mer opptatt av dashboard hvor man får presentert det de må løpende ta stilling til. I det man beveger seg over i IT-verdenen åpnes det opp for flere slike løsninger. Vi har blant annet kjøpt oss inn i IT-selskapet Piscada og inngår partnerskap med andre leverandører for å knytte til oss teknologi som gjør at vi kan tilby mer kundeverdi, sier han.

Ekle forteller at bransjen fortsatt har utfordringer forbundet med bruk av standarder.

- Mangel på standarder skaper utfordringer i forhold til skalering. Vi bruker eksempelvis maskinlæring for å avdekke avvik i forhold til normal driftssituasjon i et bygg, men ser at det er mye arbeid som må brukes for å trene maskinlæringsmodulene fordi byggene ikke er like. Mangel på standarder gjør at det blir mer krevende å trene opp modulene. Samtidig ser vi at standardiseringen er kommet lengre i Norge enn i Sverige, men at vi allikevel må jobbe for å bli bedre. 

Han peker også på utfordring i forbindelse med merkestrukturer på anleggene. 

– Statsbygg bruker tverrfaglig merkesystem, TFM, som fungerer bra i det enkelte bygg. Utfordringen oppstår når man kaller en type sensor det samme i flere bygg. Nå ser vi på semantikkmodeller hvor man tar inn andre typer egenskaper i taggene. Vi ønsker å berike taggene slik at man kan legge til andre egenskaper som sier noe om hvilke komponenter som henger sammen med andre. Da kan man ha mer avansert databehandling og bruke stordata på en strukturert måte. Slike systemer er fortsatt i begynnelsen, men vi har allerede levert anlegg basert på denne strukturen. Da er vi over på nye avtaleformer og mer tjenestebaserte modeller. Det er mye spennende som skjer rundt dette.

– Utviklingen henger sammen med digitale tvillinger, men vi er ikke kommet dit ennå. Digitale tvillinger har vært utbredt i byggefasen, men har ikke stor grad blitt tatt med videre til driftsfasen. Jeg tror det allikevel blir en naturlig utvikling videre, men det krever mer modning før vi kommer dit, sier han.

Han forteller at de ser stadig flere IT-aktører som løser et lite problem i enkelte bygg, men at de mangler en overordnet tilnærming.

– Utfordringen med de nye IT-aktørene er at det ikke får satt løsningene i et helhetlig system. Jeg tror IT-aktørene enten må inngå samarbeid med større aktører for å få til helheten, eller at det vil komme flere plattformaktører hvor nisjeaktørene kan levere løsningene som i en app-store. Uansett vil inntoget av IT-teknologi vil være en «game changer» for byggebransjen. 

– Man snakker om at byggenæringen utgjør en tredjedel av energiforbruket i et land som Norge. Om man kombinerer det med dagens energipriser vil det tvinge frem energiløsninger som reduserer energikostnader. Jeg tror kombinasjonen av automasjon og IT vil drive denne utviklingen videre, avslutter Ekle.