Endelig fikk Zivar drømmejobben som rørlegger

– Jeg ville så gjerne bli rørlegger, men forsto ikke hvordan jeg kunne bli det. Jeg var i ferd med å gi opp, sier Zivar Mahmoud (32) ute på jobb på et nybygg midt i Melhus sentrum. Her skal et sprinkleranlegg på plass, og Mahmoud tar jobben. Som nyutdannet rørlegger.

– Jeg kom til Norge i 2012 og har hatt mange ulike jobber, mens jeg har tatt grunnskoleopplæring ved voksenopplæringen. I 2019 ble jeg arbeidsledig og bestemte meg for at nå skulle jeg forsøke å bli rørlegger. Det har alltid vært drømmejobben min. Jeg søkte på alle videregående skoler i Trøndelag som har rørleggerlinje, men kom ikke inn. Jeg var såpass gammel, at jeg ikke hadde rett på videregåendeskoleplass. Jeg kunne kun få plass dersom det var en ledig og det var det ikke, sier Mahmoud.

Som 25-åring går søker fra ungdomsrett til voksenrett. Voksenrett gjelder for de som har fullført grunnskolen eller tilsvarende i Norge eller et annet land, men ikke fullført videregående opplæring.

Saken fortsetter under bildet: 

Men nå tester Trøndelag fylkeskommune ut en forsøksordning for voksne over 20 år, der det prøves ut en modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) fram til fag- eller svennebrev. Det er foreløpig ikke mulig å søke på opplæringsordningen, men deltakerne rekrutteres fra voksenopplæringen eller Nav. Ordningen er svært fleksibel. De ulike modulene gjennomføres til ulike tidspunkt, og hver modul avsluttes med en dokumentert vurdering. Når alle modulene i lærefaget er godkjent, er deltakeren kvalifisert til å melde seg opp til fag- eller svennebrev. Det kan ta lengre eller kortere tid enn det vanlige studieløpet.

– Nå har jeg brukt to-tre år på å bli rørlegger, istedenfor fire-fem år. Jeg må si takk til dere alle, sier Mahmoud inne på et møterom hos FLOW Trøndelag VVS på Tempe i Trondheim.

Rundt bordet sitter de som kaller seg «Laget til Zivar». Dette er veileder i bedrift, yrkesfaglærer, fellesfaglærer og koordinator/lokal forsøksleder.

– Suksessfaktoren er alle oss, deltakeren selv og vi som er laget rundt den enkelte. Ingen av oss jobber alene, men vi jobber samme i samme retning, som er mot fagbrevet. Vi er enormt fleksible, og tilpasser oss, sier Kristin Bratseth, som er koordinator og forsøksleder for MFY i Trondheim.

Saken fortsetter under bildet:

Trøndelag er ett av fem fylker som prøver ut modulstrukturerte læreplaner i utvalgte lærefag.

– Målet med modulforsøket er å prøve ut fleksible, effektive og tilpassede opplæringsløp for voksne, slik at flere voksne kvalifiseres til en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. MFY Trøndelag tilbyr i dag åtte lærefag: Salgsfaget, kokkefaget, institusjonskokkefaget, malerfaget, rørleggerfaget, betongfaget, helsearbeiderfaget og renholdsoperatørfaget, sier Bratseth.

Opplæringen skal i størst mulig grad foregå i en praksissituasjon. I Trøndelag har deltakerne opplæring i bedrift fire dager i uka og opplæring på skole én dag i uka.

Mahmoud har jobbet hos FLOW Trøndelag VVS og vært én dag i uka på rørleggerlinja ved Verdal videregående skole. Dette endte opp med at han tok svennebrevet en fredag i november, mandagen etter begynte han i fast jobb.

– Jeg ble oppringt med tilbud om fast jobb dagen før jeg skulle ta svennebrevet. Jeg svarte at jeg kunne ikke signere kontrakt før jeg visste om jeg besto, sier Mahmoud som besto og dermed gikk rett fra lærling til fast ansatt. I dag har han det han beskriver som drømmejobben.

– Hvorfor ville du absolutt bli rørlegger?

– Hjemme i Kurdistan jobbet jeg sammen med faren min som murer, men uten en formell utdannelse. Jeg samarbeidet da ofte med rørleggere, og visste at det var det jeg ville bli.

Tanja Stinessen er Nav-koordinator og godt fornøyd med den nye ordningen.

– Dette gir voksne som mangler kompetanse en mulighet til å ta fagbrev på en helt ny måte. Dette gjøres med et tett samarbeid, og opplegget er individuelt tilpasset. For oss er dette helt gull. Vi sitter med en stor ressurs, nemlig mennesker som gjerne vil, men som kanskje ikke får det til. Det kan være fordi de ikke er teoretisk anlagt, fordi de har lese og skrivevansker, at de ikke kan det norske språket godt nok eller at de rett og slett ikke har grunnskole. Nå gis de en ny og annerledes vei inn i arbeidslivet, sier Stinessen.

Mahmoud har først og fremst lært rørleggerfaget, men også det han må kunne av andre fag på videregående nivå. Her har blant annet norsklærer Magnus Djønne deltatt i laget rundt Mahmoud.

– For å bli en god rørlegger som voksen trenger man for eksempel ikke lære alt om Knut Hamsun, men de må kunne det som er viktig i norskfaget for nettopp en rørlegger. Zivar må kunne prate med kollegene sine i lunsjen og han må selvsagt kunne fagspråket. Vi har egne forsøkslæreplaner som inneholder alle VG3-målene som ordinære lærlinger har, og noen utvalgte fellesfagmål som er voksenrelevant og yrkesrelevant. Jeg har vært ute og møtt Zivar på jobb, sjekket at han kan nok norsk til å gjøre jobben sin. Og Zivar har vært veldig ivrig og lært fort. Han har gjort jobben selv, sier Djønna.

– Jeg trodde jeg kunne nok norsk, men fagspråket er et helt annet språk. Det er også viktig å kunne språket godt, for å bidra sosialt. Det handler om å kunne prate med kolleger i lunsjpausen, og være med ellers. Det kan jeg i dag, sier Mahmoud selv.