I 2014 fikk Byggenæringens Landsforening (BNL) oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å nedsette nedsatt et utvalg som skulle vurdere hvilke tiltak som kan sikre kvalitet og redusere problemet med useriøse og dårlig kvalifiserte foretak i bygge- og anleggsnæringen. 

Bakgrunnen var at den obligatoriske lokale godkjenningen bortfalt og at regjeringen videreførte den sentrale godkjenningsordningen som en frivillig ordning. ESA (EFTAs organ for overvåking av EØS-avtalen) åpnet sak mot Norge fordi de mente at den obligatoriske lokale godkjenningsordningen var i strid med tjenestedirektivet. Regjeringen avviklet dermed ordningen med lokale kvalitetskrav fra kommunene. Konsekvensen var at forhåndsvurderingen av kvalifikasjoner i byggeprosjektene på lokalt nivå forsvant.

Rapporten fra 2014, som ble kalt «Enkelt å være seriøs», inneholdt forslag til tiltak som skulle sikre kvalifikasjoner og bekjempe useriøse foretak.

Tiltakene omfattet:
• Etablering av en ny Sentral Godkjenning
• Utvidelse og forbedringer i ID-kortordningen
• Etablering av ny registreringsordning for arbeid på eiendom
• Sterkere og mer målrettet tilsyn og kontroll.
• Automatisk informasjonsflyt mellom offentlige myndigheter og sektorer

– Kommunalminister Jan Tore Sanner ønsket denne rapporten. Vi startet påsken 2014 og leverte den 23. august samme året. Regjeringen fikk rapporten de ba om, men det førte ikke til noe som helst, mener Direktør for samfunnspolitikk, Jørgen Leegaard, i Byggenæringens Landsforening til VVS-forum.

Foreslo et Seriøsitetsregister

Mot slutten av 2016 tok daværende minister Sanner et nytt, politisk grep og foreslo opprettelsen av et Seriøsitetsregister. Målet var blant annet å bekjempe svart arbeid. Registeret skulle gi underleverandører og foretak i ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tiltak) mulighet til å vise at de er seriøse.

– Formålet er å gjøre det enklere for innbyggerne å velge seriøse selskaper når man skal pusse opp eller bygge. Det skal være trygt å velge håndverkere når man skal pusse opp eller få andre håndverkertjenester hjemme, sa Sanner den gang i en pressemelding. 

Privatpersoner, foretak og myndigheter skulle søke i Seriøsitetsregisteret, og skulle blant annet gi opplysninger til håndverkerportalen. 
BNL gikk sammen med Fellesforbundet og var kritiske. Begge organisasjonene advarte mot at registeret ville kunne virke mot sin hensikt og ikke ville bli oppfattet som seriøst nok:

– Fellesforbundet og BNL er positiv til at regjeringen vil ha et seriøsitetsregister. Det er imidlertid en forutsetning at et slikt register inneholder informasjon om kvalifikasjoner og at minstekravet er fag- og svennebrev. Regjeringens forslag til seriøsitetsregister inneholder ingen forpliktelser nå, skriver

Fellesforbundets leder Jørn Eggum og administrerende direktør Jon Sandnes i BNL i brevet. For å sikre seriøsitet i bygge- og anleggsnæringen er det tvingende nødvendig at foretakene har nødvendige kvalifikasjoner, og at dette fremkommer i et slikt register, mente de.

Leegaard medgir i dag at det kanskje ikke var det mest taktiske de gjorde.
– Nei, jeg tror Sanner ble lei av at vi stadig var kritiske. I realiteten slaktet vi det, det var som et hus uten møbler. Det ble for ufullstendig, sier han og forteller at det ble ikke bedre da Byggkvalitetutvalget ble opprettet.

Nye utvalg og innstillinger

Byggkvalitetutvalget kom på plass i 2018 og skulle vurdere tiltak for å sikre god kvalitet og seriøsitet i byggenæringen. Det leverte sin innstilling 5. februar 2020.

Ekspertutvalget vurderte om dagens system med Sentral godkjenning av foretak, erklæring om ansvarsrett, uavhengig kontroll og det foreslåtte Seriøsitetsregisteret for ROT-markedet - dvs. enklere arbeider som er unntatt søknadsplikt som f.eks maling - bidro nok til å oppfylle målsetningen om forsvarlig byggkvalitet, tydelig plassering av ansvar, samt kvalifiserte og seriøse aktører.

Utvalget vurderte om ordningen med Sentral godkjenning og arbeidet med et Seriøsitetsregister burde videreføres og eventuelt forbedres. Eventuelt om det kunne finnes andre løsninger som ville være bedre egnet. Utvalget skulle i tillegg vurdere bygningsmyndighetenes rolle i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

– Vi satt i referansegruppen og hadde en del med Veidekke å gjøre. Men generelt kan vi vel si at utvalget ikke hadde greie på det de drev med. Det var jo ikke et ekspertutvalg og kom ikke med noen andre forslag enn dem vi fremmet i vår rapport i 2014. Alle problemstillingene er i mange år blitt drøftet frem og tilbake, mener Leegaard.

Anbefalingene fra Byggkvalitetutvalget førte bare til nye utredninger. Utfordringen lå i at rapporten ga anbefalinger på et overordnet nivå.

– Dette har gjort det utfordrende å vurdere konsekvensene for kommuner, bygge- og anleggsnæringen og tiltakshavere. Tilbakemeldingene vi har fått fra både kommuner og representanter fra næringen, er at anbefalingene må utredes, noe vi er godt i gang med. Dette arbeidet tar nødvendigvis tid, og endringer i plan- og bygningsloven vil derfor komme lenger fram i tid, uttalte kommunalminister Nikolai Astrup i 2021, ifølge Byggmesteren.

Ref: https://byggmesteren.as/2021/06/22/ma-utrede-endringer-i-plan-og-bygningsloven-i-flere-ar-til/

Stopp for Sentral godkjenning

Fire år etter at det hurtigarbeidende Byggkvalitetutvalget ble satt ned, et arbeid som skulle gi bedre kvalitet i bygg, krav til kompetanse, kontroll og seriøsitet, er det altså fortsatt ikke skjedd stort: 

Den frivillige ordningen Sentral godkjenning er blitt en overgangsbestemmelse som er blitt forlenget to ganger. Den går ut 1. juli 2023. Til orientering kan  foretak kan frem til 1. juli 2023 få fornyet sentral godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016, dersom kvalifikasjonskravene oppfylles fullt ut innen 1. juli 2023. 

- EU, representert ved ESA, gjør det umulig for oss å gjøre Sentral godkjenning obligatorisk. I likhet med at lokal ansvarsrett i kommunene ble fjernet, vil en tvungen ordning bli oppfattet som konkurransehindrende for utenlandske bedrifter. Sentral godkjenning kunne ha blitt det optimale kvalitetsstempelet, dessverre er det ikke blitt slik, sier Leegaard som likevel hadde håpet at den frivillige ordningen skulle bli gullstandarden for byggebransjen.

- Denne treneringen har ført til at ulike konsulenter har fått skrevet en rekke rapporter. Men vi er fortsatt ikke nærmere noen god løsning etter vårt syn. Når den Sentrale godkjenningen utløper er vi fortsatt ikke der vi skal være med hensyn til seriøst stempel i byggenæringen, mener han.

Beslutningsvegring og ansvarsfraskrivelse?

- Hadde jeg vært kommunalminister, hadde jeg bedt byggenæringen om konkret forslag til løsninger i løpet av tre måneder. Det måtte være løsninger som ESA kunne akseptere. De vil måtte være altomfattende og konkrete. Problemet i dag er at byggesaker er spredt på altfor mange departement, direktorater og etater, sier han og nevner i fleng Næringsdepartementet, Arbeidstilsynet, Arbeidsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Plan- og bygningsetaten, Direktoratet for byggkvalitet og Kommunaldepartementet.

- Regjerings- og departementsstrukturen gjør det vanskelig se helheten for byggenæringen, sier han og nevner arbeidet med HMS-kortet som eksempel. HMS-kortet er et ID-krav i enkelte bransjer. Det viser hvem arbeidstakeren er, og hvilken virksomhet vedkommende jobber for. Kortet bekrefter at både virksomheten og arbeidstakeren er registrert i de nødvendige offentlige registrene. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstakerne har gyldig HMS-kort, og det er Arbeidstilsynet som administrerer kortene:

- Kvalifikasjonene til den enkelte håndverker kobles til HMS-kortet. Det hadde vært nyttig praktisk. Teknisk er det enkelt å få dette til, men politisk synes det ekstremt vanskelig. Vi la ned mye arbeid i dette i 2017 og 2018, det endte opp i ingenting, sier han og forteller samtidig at prosessen nå er i gang igjen, med Skatteetaten og Arbeidstilsynet-

- Kanskje vi kan få sett på det nå, åtte år siden vi foreslo det i vår egen rapport til Kommunaldepartementet. Ting tar tid. Vi skjønner ikke at det kan være et problem når en samlet byggenæring ønsker noe, og så blir det klink umulig å få det gjennomført. Vi har en hel næring som faktisk ber om reguleringer og så skjer det ikke noe. Uforståelig, sier Direktør for samfunnspolitikk, Jørgen Leegaard, i Byggenæringens Landsforening.