Dommen innebærer at entreprenøren må skille mellom plunder og heft-krav som skyldes byggherreforhold, som ikke skal medtas i beregningen, og plunder og heft-krav som skal henføres til forseringen, som skal medtas i entreprenørens anslag. Bransjen vil få store utfordringer med å overføre denne skrivebordsøvelsen ut på byggeplassen. Høyesterett var delt, med flertall 3-2.
Bakgrunnen for spørsmålet
I løpet av byggeprosjektet på Slemdal Skole oppstod det en rekke fremdriftsutfordringer for totalunderentreprenøren Elektro-Kontakten (EK). EK fremmet krav om fristforlengelse og vederlagsjustering, ettersom de mente at forsinkelsene skyldes forhold hovedentreprenøren Backe Stor-Oslo (BSO) hadde risikoen for. BSO avviste kravet om fristforlengelse som EK fremmet.
Av denne grunn oppstod spørsmålet om EK kunne velge å anse avslaget på krav om fristforlengelse som et pålegg om forsering gitt ved endringsordre.
Det følger av NS 8417 pkt. 33.8 første ledd annet punktum at totalunderentreprenøren ikke har en valgrett om forsering dersom vederlaget for forseringen må antas å ville overstige dagmulkten som ville ha påløpt hvis totalentreprenørens avslag var berettiget og forsering ikke ble iverksatt, tillagt 30 %.
Spørsmålet som ble behandlet av Høyesterett var begrenset til å gjelde beregningen av «vederlaget for forseringen» i pkt. 33.8. Saken for Høyesterett var foranlediget av BSOs anførsel om at plunder og hefts-kostnadene skulle inkluderes i de anslåtte forseringskostnadene.
Høyesteretts vurdering
Høyesterett delte seg i vurderingen av spørsmålet som var til behandling. Flertallet konkluderte med at begrepet «vederlaget for forsering» i NS 8417 pkt. 33.8 første ledd annet punktum skal forstås slik at det også omfatter kostnader som følge av ineffektiv drift så langt disse er en følge av forseringen.
Flertallets vurdering var at utfordringene som kan oppstå med å trekke skillet mellom ineffektiv drift som skyldes en besluttet forsering (som skal medtas), og ineffektiv drift som uansett ville inntrådt i forbindelse med forsinkelser som er inntrådt (som ikke skal medtas), ikke kunne ha avgjørende betydning for spørsmålet. Ordlyden i bestemmelsen ga ikke holdepunkter for å holde utenfor enkelte deler av de totale merkostnadene som oppstår ved forsering.
Mindretallets mente at de spesielle bevisproblemene ved ineffektiv drift (plunder og heft) måtte få betydning for tolkningen av bestemmelsen.
Ineffektiv drift skyldes i praksis ofte et samvirke mellom flere årsaker, og omkostninger som følge av ineffektiv drift vil etter sin art bero på skjønn. I praksis ville det etter mindretallets vurdering være vanskelig å skille ut den delen av antatte merkostnader som følge av ineffektiv drift som knytter seg direkte til forseringsarbeidene og bare til disse – det er kun disse kostnadene som skal medtas i anslaget over kostnadene ved forsering. Av disse grunner mente mindretallet etter en samlet vurdering at de beste grunner talte for at anslåtte kostnader som følge av ineffektiv drift ikke skal trekkes inn i beregningen av hva forseringen antas å ville koste.
Avsluttende kommentarer
Etter vår vurdering vil resultatet av dommen og flertallets vurdering være en uheldig utvikling for entreprenører som mottar avslag på rettmessige krav om fristforlengelse. Ettersom entreprenøren kun skal medta plunder og heft som er en følge av forseringen, vil han måtte trekke et skille mellom ineffektiv drift som er en følge av forseringen og ineffektiv drift som skyldes øvrige byggherrehold i forseringsperioden. Dette kan bli en krevende øvelse for entreprenøren.
I lys av beviskravene for årsakssammenheng som ble stilt i HAB-dommen (HR-2019-1225-A), har entreprenøren en stor jobb foran seg for å vinne frem med begge kategorier av plunder og hefts-krav.
Krav om dekning av forseringskostnader og krav om plunder og heft (ineffektiv drift) er ulike krav som bygger på ulikt faktisk og rettslig grunnlag. Selv om det er risiko for at arbeidet i en forseringssituasjon er mindre produktivt sammenlignet med situasjonen uten ressursøkningen, er det ingen nødvendig sammenheng mellom forseringskostnader og plunder og heft.
Slik forholdsmessighetsvurderingen i pkt. 33.8 nå skal forstås, vil grensene for retten til å sette i verk forseringstiltak være betydelig snevrere enn tidligere.