Som fagpersoner i bransjen kjenner til, så er det hovedsakelig to paragrafer i TEK17 som berører spørsmålet relatert til vannskadesikring i rom med vanninstallasjoner, og det er §13-15 som stiller krav til rommet og det er §15-5 som stiller krav til lekkasjesikkerheten til vanninstallasjoner som utgjør bygningen faste ledningsnett. FFV ønsker også å presisere at en vanninstallasjon er alle rørene fra der de kommer inn bygget til frem til og med tappestedene.  Begge kravene gjelder også samtidig, og ingen av §-grafene skiller på hverken bygningstype eller hvor i bygningen vanninstallasjonen går. 

Les: - RørNorge kjemper for at vi skal praktisere minstekrav som ikke tilfredsstiller forskriftene

Det er flere utfordringer med dagens funksjonskrav og tilhørende veiledning. Det første er at man ved endringen fra TEK10 til TEK17 fjernet ett ord i selve funksjonskravet som vi kommer tilbake til. §15-5 i TEK17 punkt (4) har følgende funksjonskrav: Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.  Videre er det en ren informasjon tekst i veiledningen som omhandler løsninger som er spesielt vannskadesikre. Dette er altså ikke krav, men kun informasjon om spesielt vannskadesikre leggemetoder. Det som var endringen i funksjonskravet fra TEK10 til TEK17 var at man fjernet ordet «unødig» foran skade. Dette har enkelte aktører i bransjen valgt å tolke som en innskjerping av kravet til vannskadesikkerhet fra TEK10 til TEK17, og enkelte leser det som ett absolutt nulltolleransekrav for skader ved lekkasjer fra vanninstallasjoner.  Dersom man legger denne tolkningen til grunn vil det bety at dette gjelder alle bygg, alle rom og absolutt alle vanninstallasjoner i byggene (minus sprinkelanlegg). Merk også at funksjonskravet sier at lekkasje «skal kunne oppdages», dette gir også rom for tolkning.  

DiBk har opplyst følgende på skriftlig henvendelse om tolkning av §15-5: «ikke enhver tenkelig skade ved rørbrudd mv skal forhindres. Anlegget må prosjekteres slik at lekkasjer oppdages, og ikke fører til strukturelle skader på byggverket, men det er ikke krav om å alltid hindre alle overflateskader i en lekkasjesituasjon.»  De presiserer videre i samme brev: «i veiledningen er det tatt inn et eksempel på f-eks rør-i-rør-system. Dette er kun et eksempel på en god løsning, og er ikke en del av kravsnivået til bestemmelsen. Kravsnivået for funksjonskravet er som i andre bestemmelser satt ut fra de preaksepterte ytelsene. Ut over oppfyllelse av de preaksepterte ytelsene må ansvarlig prosjekterende vurdere sikkerhetsnivået ut fra bruksforutsetningene til byggverket. Vi kan ikke vurdere konkrete løsninger. Oppfyllelsen av krav i kontrakt mellom en utbygger og en entreprenør vil være et privatrettslig spørsmål som må løses mellom aktørene.» 
 
Disse presiseringene synes ikke for mange å samsvare med ordlyden i TEK 15-5. Det er altså en stor utfordring ved §15-5, at når man leser ordene ord for ord så leses som ett nulltoleransekrav for skader selv om DiBk har presisert at det ikke er det.  Det som hadde styrket §15-5 hadde vært en definisjon av «sikkerhetsnivåer».      

Nå man så ser videre på ordlyden i §13-15 som gjelder krav til selve rommene med vanninstallasjoner, så er den som følger: 

a) Gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. 

Med tilhørende presisering i veiledningen: 

Fuktbestandige overflatematerialer vil normalt redusere fare for soppdannelse. Soppvekst i fugemasse er vanskelig å unngå.
Videre er det definert en preakseptert ytelse (oppfyller man preakseptert ytelse så oppfyller man funksjonskravet, men det er ikke eneste tekniske løsning for å oppfylle funksjonskravet). Leverer man ikke iht. preakseptert ytelse så må TEK §2.1 og 2.2 oppfylles. 

Den preaksepterte ytelsen sier følgende:
«Gulv og eventuelle vegger må ha fuktbestandige materialer, det vil si at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid.»

Det som er viktig å merke seg er at funksjonskravet i §13-15 gjelder alle rom med vanninstallasjoner, altså ikke bare wc-rom og kjøkken som mange tenker. Det er som sagt flere utfordringer med selve funksjonskravet og den preaksepterte ytelsen. Det ene er at det pt. ikke finnes noen entydige bransjeanvisninger som klart definerer fuktbestandige materialer. Ved innføringen av TEK10 så var fuktbestandige materialer en kort periode, definert i selve veiledningsteksten, men dette ble svært raskt tatt ut, og dette kom heller aldri inn i TEK17. Det neste som er noe utfordrende er og forstå hva myndighetene egentlig ønsker og oppnå ved kravet utover redusert skaderisiko. Lekkasjevann vil i praksis fort trekke ned under overflate kledningen på både golv og vegg i rom med vanninstallasjoner (husk at kravet gjelder alle rom med vanninstallasjoner – ikke bare wc-rom og kjøkken), selv om overflaten er fuktbestandig.  Det vil fort kunne bli skader som krever utbedring i mange rom. Begreper som «tåle begrenset fuktpåkjenning over kortere» gir også rom for tolkning så lenge det ikke foreligger helt entydige bransjeanvisninger og støtte seg på. 

Dagens minimumskrav i TEK er som sagt utfordrende for bransjen (bestillere, rådgivere, utførende, jurister, kunder m.m.) da det kan være vanskelig å vite om det som er prosjektert/bygget faktisk oppfyller funksjonskravet i TEK eller ikke. I dag er det alt for stor risiko for at de som ønsker å levere bygg iht. minimumskravene kan havne i tvistesaker som følge av forskjellige tolkninger av funksjonskravene i TEK.  

Det er også dette FFV opplyser til de som tar kontakt med FFV når de har spørsmål om krav i TEK17 som gjelder vannskadesikkert i andre rom enn våtrom. Det er FFV sin plikt å belyse også disse utfordringene ved kravene og synligjøre at det er rom for tolkning. FFV informerer også om det som DiBk skriftlig har presisert utover det som står i veiledningen i TEK m.m.  

Fagsjef Bjørnar Hansen i FFV er videre spesielt opptatt av å informere om hva som er de gode vannskadesikre løsninger utover minimumskravene i TEK17.  Det er både klokt og ofte også lønnsomt å bygge utover minimumskravene, både rent teknisk, men også i forhold til det å fjerne risikoen for tvistesaker og ikke minst i forhold til å gi kundene gode løsninger. FFV prøver derfor å informere om teknisk trygge løsninger og støtter Arild Brekke og andre som ønsker å levere gode løsninger. FFV skulle ønske at enda flere som Brekke Sanitær AS tilbød kunden tilvalgsmuligheter både i privatmarkedet og proffmarkedet. Erfaring viser at både privatkunder og profesjonelle utbygger ofte ikke blir forelagt de de beste løsningene. De får rett og slett ikke mulighet til å ta stilling til de virkelig gode løsningene.         

FFV ønsker også å bruke anledningen til å informere om at FFV allerede har ett pågående prosjekt sammen med SINTEF, med å utarbeide ett forslag til ny veiledningstekst når det gjelder kravene til vannskadesikkerhet. I nytt forslag prøver man å definere risikoklasser, sikkerhetsnivåer, konkrete preaksepterte ytelser for forskjellige bygg og de forskjellige arealene i byggene. Når disse forslagene er klare er det avtalt at disse skal kvalitetssikres/vurderes av RørNorge og andre i bransjen, før dette i neste ledd presenteres som innspill til DiBk med et håp om at de omarbeider eksisterende veiledningstekst. Det foreligger altså ikke en bestilling fra DiBk. Dette er ett initiativ fra FFV.  Vi i FFV ønsker sammen med bransjen nettopp å bidra med erfaringstilbakeføring til myndighetenes organer.  På den måten kan man aktivt bidra til at aktørene i bransjen skal få større trygghet for riktig forståelse av de til enhver tid gjeldende reglene, og at reglene kan bli enda lettere å forholde seg til uten at utviklingen skal stoppe. FFV har til informasjon også aktive planer for å inkludere anvisninger for vannskadesikkert i våtromsnormen for andre rom enn våtrommene.