Menon Economics har på oppdrag fra NITO levert en rapport om framtidig behov for ingeniørkompetanse i batteri-, hydrogen- og havvindnæringen fram mot 2030. Ingeniørbehovet beskrevet i rapporten vil komme i tillegg til økt behov fra flere andre sektorer, som vil bidra til å øke gapet mellom tilbud og etterspørsel av ingeniører enda mer.
Rapporten presenterer tre scenarioer for behovet i de tre næringene. I høy-scenarioet viser analysen at det er behov for opp mot 6.000 nye ingeniører i de tre næringene, fordelt på 700 innen hydrogen, 2.500 innen havvind og 2.700 innen batteri.
- Det er kun sju år til 2030 og denne rapporten viser tydelig at det haster å sikre den kompetansen som trengs hvis vi skal nå målene for framtida. Vi trenger de som skal gjøre jobben, fortsetter han.
NITO-president Trond Markussen mener staten må komme på banen hvis man skal sikre at Norge kan være i front på disse områdene.
- Antall studieplasser må økes, det må opprettes nye studieretninger tilpasset næringslivets behov og vi må satse på livslang læring gjennom etter og videreutdanning, sier Markussen.
- Regjeringens kutt i studieplasser og nedleggelse av bransjeprogrammer som sikrer livslang læring gjennom etter- og videreutdanning gjør ikke jobben vår lettere, legger Markussen til.
En av forutsetningene for å nå høy-scenarioet med opp mot 6.000 ingeniører er at markedsforholdene er gode og at norske bedrifter lykkes med å utvikle konkurransefortrinn. I alle scenarioer vil mangel på ingeniørkompetanse bli en hemsko for vekst i de tre næringene og miste konkurransefortrinnet på det globale markedet.
- Dette viser at hvis vi skal nå målene og sikre kompetanse i fornybarnæringene trenger vi folkene. Nå må næringsliv og akademia gå foran og jobbe sammen for å sikre at vi sammen satser på framtidas arbeidskraft og arbeidsplasser. I verste fall vil problemet forsterke seg etter 2030, avslutter Markussen.
