I VVS-bransjen, som i mange andre sektorer, er konkurranse og innovasjon avgjørende for å sikre utvikling, bedre løsninger og økt kvalitet. Imidlertid ser vi en tendens i Norge hvor etablerte aktører ofte dominerer markedet, og hvor det kan være vanskelig for nye produsenter å få innpass. Denne problemstillingen reiser viktige spørsmål om hvordan markedet fungerer, og hvorvidt bransjen drar nytte av den fulle bredden av innovative produkter som finnes internasjonalt.I 

I mange europeiske land ser vi at det finnes et bredt spekter av produsenter som konkurrerer på like vilkår, og at dette driver innovasjon og teknologisk utvikling. Norge, derimot, kan til tider fremstå som et mer lukket marked, hvor enkelte leverandører har en dominerende posisjon. Dette fører til at internasjonalt anerkjente produsenter, som tilbyr fremragende løsninger, møter betydelige hindringer når de forsøker å etablere seg her. Eksempler på slike produsenter inkluderer Caleffi, Viega og BWT – alle store aktører innen VVS-bransjen med utmerkede produkter innen både varme- og vannbehandling, men som likevel møter utfordringer med å få innpass i det norske markedet.

Dette skaper en situasjon hvor norske rørleggere og entreprenører ikke nødvendigvis får tilgang til de beste produktene eller løsningene som finnes globalt. Det er en kjent sak at Viega i mange år ble holdt ute av det norske markedet med sitt V-press-system, til fordel for M-press, til tross for at V-press har vært en stor suksess i resten av Europa. Tilsvarende har det vært en sterk beskyttelse av FPL-klemringsystemet i Norge, selv om det finnes mange anerkjente alternativer i Europa som kunne ha fremmet konkurransen.

En del av denne utfordringen kan spores til bransjens konservative tankegang og en proteksjonistisk tilnærming, der etablerte aktører vernes om på bekostning av nye, innovative løsninger. Når markedet er preget av begrenset konkurranse, er det fare for at innovasjonen blir hemmet, og at kvaliteten på løsningene som tilbys ikke nødvendigvis er den beste som er tilgjengelig på verdensbasis.

Når vi ser på grossistenes rolle i denne sammenhengen, har vi den siste tiden sett at grossistene har blitt flinkere til å ta inn nye produsenter, både som egne merkevarer og under produsentenes opprinnelige navn. Dette er et positivt tegn på at vareutvalget utvides, og at flere rørleggere får tilgang til innovative løsninger. Likevel ser vi stadig at det dukker opp artikler som tilsynelatende omhandler andre temaer, men som i bunn og grunn virker å være skrevet for å rakke ned på egne merkevarers kvalitet, og antyde at alt annet enn etablerte løsninger er dårlig. Dette kan bidra til å opprettholde en konservativ holdning som hindrer nye aktører fra å få en rettferdig mulighet.

En annen viktig aktør i denne debatten er SINTEF, som spiller en sentral rolle som sertifiseringsorgan i Norge. SINTEF er ansvarlig for å sertifisere mange av produktene som brukes i VVS-bransjen, noe som er viktig for å sikre kvalitet og sikkerhet. Men det er verdt å reflektere over deres rolle som både sertifiseringsorgan og aktør som er involvert i å sette standarder og regler for bransjen. Når én aktør både bestemmer reglene og kontrollerer sertifiseringene, er det viktig å spørre seg om dette skaper en nøytral vurdering av nye produkter. Dette kan gjøre det vanskeligere for nye og innovative produsenter å komme inn på markedet, spesielt når etablerte standarder favoriserer eksisterende løsninger.

For å fremme et sunt og konkurransedyktig marked, bør grossistene fortsette å ta inn produkter fra både etablerte og nye leverandører, inkludert internasjonale aktører som kan tilby innovative løsninger. Dette vil ikke bare gi rørleggerne tilgang til et bredere spekter av produkter, men også bidra til å drive innovasjonen i bransjen fremover. Samtidig bør vi se nærmere på hvordan sertifisering og regelverk håndteres, for å sikre at nye produsenter får en rettferdig mulighet til å konkurrere i Norge, noe som vil være avgjørende for å opprettholde både kvalitet og utvikling i VVS-bransjen.

Hva tenker andre om hvordan vi kan balansere behovet for å åpne markedet for mer konkurranse og innovasjon, sikre gode kvalitetsprodukter og samtidig sikre et nøytralt og rettferdig sertifiseringssystem?