- Det er viktig å se på automasjon i sammenheng med energiforbruk

– Noen byggherrer og forvaltere prioriterer automasjonsfaget og samarbeider tett med faste leverandører, mens andre er mindre flinke på det. Vi ser at enkelte prosjekter lykkes bedre enn andre, og mange lurer på hvorfor. Min erfaring er at tidlig involvering og at man blir enige om hvilken teknologi man ønsker å bruke er spesielt viktig. Det finnes mye teknologi som kan løse så mangt, men det er ikke nødvendigvis alle løsninger som fungerer like bra med all teknologi. Man får det til, men det finnes ofte en bedre løsning. Hvis man allerede bruker en plattform bør man utnytte alle fordelene den tilbyr, sier Torbjørn Sørensen, salgs- og markedsansvarlig for automasjon i Bravida Bergen.

Han forteller at avdelingen ikke jobber direkte med ITB-rollen, men at de ofte blir involvert i ITB-arbeidet.

– Bravida er en totalteknisk leverandør med et solid automasjonsmiljø, som jeg er stolt av å være en del av. Vi jobber ofte tett med byggherre og ITB-ansvarlig for å argumentere for tekniske valg. Automasjonsfaget øker i omfang, byggene blir mer avanserte, og myndighetene stiller stadig strengere krav til drift av byggene. Veldrevne bygg med gode automasjonsløsninger presterer også bedre med tanke på både miljø og kostnader, så både kunde og omverdenen har glede av at automasjon blir med fra start.

– I tillegg handler det om hvordan vi som bruker bygget opplever det. Et bygg med høyt energiforbruk har ikke nødvendigvis bedre inneklima enn et med lavt. Om du ser på gamle skoler og barnehager har de ofte både dårlig inneklima og høyt forbruk, sier han.

Sørensen mener det er viktig å se på automasjon i sammenheng med energiforbruk.

– Vi har egne rådgivere som kan gjøre energikartlegging og se på energiforbruket i sammenheng med byggautomasjon. ISO 52100-serien er et sett med standarder som gir en helhetlig ramme for evaluering av energiytelsen til bygninger, inkludert byggautomasjon, og det er viktig å se energikartlegging i sammenheng med den tekniske infrastrukturen. Vi i Bravidas automasjonsmiljø gir hovedsakelig rådgivning i prosjektene og til kundene vi jobber med, samtidig som vi leverer både utstyr og tjenester innenfor automatikk.

Bravida har rammeavtaler med flere leverandører innen automasjon, hvor Siemens og Schneider er de største.

– I tillegg til de store rammeavtalene har vi også egne avdelinger som spesialiserer seg på andre teknologier, som brann, nødlys, sikkerhet, adgangskontroll og heis. Disse leveransene integreres ofte med automatikken via undersentraler eller SD-anlegg for å varsle driftere om eventuelle feil eller avvik. Vi jobber mye med integrasjon mot andre systemer.

– For at de tekniske systemene ikke skal være isolert i en silo, er det avgjørende å hente inn data på et nivå som gjør det enkelt for de driftsansvarlige å få innsikt i byggets tilstand. På et velfungerende bygg skal man ikke måtte bruke tid på å bekrefte at alt fungerer som det skal – bygget bør automatisk varsle dersom noe trenger oppfølging. For å oppnå dette, er det nødvendig med effektiv teknologi og et brukervennlig grensesnitt som gir tydelig informasjon om byggets status, sier han.

Sørensen forteller at all automasjon begynner med sensorikk.

– Man kan ikke overvåke noe man ikke måler. Derfor er det nødvendig med temperatur- eller CO2-sensorer som kan måle disse faktorene og styre etter dem. I mange tilfeller må vi påpeke at man ikke kan kutte kostnader ved å fjerne sensorer. I tillegg trenger man diagnostikk for å sikre at teknikken fungerer som den skal. Et eksempel på dette er at man må få tilbakemelding dersom en romkontroller faller ut. Da trenger man diagnostikk som varsler om det. Dette forutsetter at kommunikasjon, kontrollnivå og visningsnivå fungerer sammen.

– For å få dette til å fungere må man tenke gjennom løsningen fra tidligfase og tydelig avklare ønsket funksjonalitet. Legger man løsningene oppå hverandre risikerer man å kaste bort tid som kunne vært brukt på noe annet.

– Vi er likevel blitt bedre enn vi har vært. Tidligere var det mye snakk om proprietære systemer, men i dag er det mer snakk om åpne løsninger og standarder, da vi bruker mer fleksible systemer som kan gjøre mer enn før. Da er vi inne på levetid og forventninger om hver lenge systemene skal vare. Alt dette henger sammen. 

– Enten det er et nytt eller gammelt bygg som skal oppgraderes må man bestemme et ambisjonsnivå. Først må man kartlegge hva man må ha, såkalte «must haves», deretter kan man vurdere hva som er «nice to have». Det må avklares om prosjektet kun skal dekke dagens behov eller om det også skal hensynta fremtidige krav. I tillegg må man bestemme graden av fleksibilitet og styringsprinsippet for anlegget, sier Sørensen.

Han forklarer at styringsprinsipp handler om hvilke systemer som skal ha prioritet i anlegget.

– Om automatikken skal styre temperaturen på kontoret, er det ofte andre som leverer ventilene som skal endres. Om alle har egne løsninger for å hente inn data blir det mer komplisert å bruke dataene til å styre, spesielt ved feil. Da ender man ofte opp med parallell infrastruktur og dupliserte sensorer som egentlig gjør det samme. 

– På grunn av dette mener vi det er bedre å definere hva som er kritisk og viktig på kontoret, nemlig at det er riktig temperatur og komfort for brukerne. Først når man har oppnådd det målet, som tross alt er grunnen til at man har sensorer, kan man bruke dataene videre til rapportering, synliggjøring, videre optimalisering eller kunstig intelligens. Men om du setter en temperatursensor for å bruke den i et analyseverktøy, og styringen blir sekundær blir det feil. Styringen må være primær, så kan andre verktøy som for eksempel analyseverktøy bruke dataene fra automatikken. Dette kalles styringsprinsippet for anlegget. 

– For å gjøre det må man være tidlig involvert for å avklare ambisjonsnivået på de tekniske systemene, samt definere primære og sekundære oppgaver. Først da kan man vurdere kontrollsystemet og ha en tilnærming om hvor modulær og fleksibel løsningen bør være. Elementer i dette vil være å vurdere design av kontrollsystemet, romkontroll, sonekontroll, feltbusser, batteri og trådløst eller kabling. Det er mange slike aspekter som må vurderes. Videre er det fleksible varianter hvor man kombinerer trådløse sensorer og kablede aktuatorer. Det er mange varianter ute i markedet som er etablerte og fungerer. Man kan vurdere hva som er riktig å gjøre i et gitt prosjekt, men samtidig holde seg til hyllevare og standardløsninger, sier han.

Sørensen peker på infrastrukturen for kommunikasjon mellom toppsystem, SD-anlegg og APIer som fundamentalt for et robust anlegg.

– Vi anbefaler å prioritere optimalisering av teknisk infrastruktur slik at man unngår å installere parallelle systemer. I dag bruker man Ethernet både på IT- og automasjonsutstyr, og da er det ingen grunn til å ha parallelle kommunikasjonsløsninger. Det betyr ikke at man må ha automasjonsutstyr og IT-utstyr på samme nettverk, men man kan segmentere nettet og bruke det samme fysiske nettverket. Det er masse kompetanse på Ethernet og vi som driver med automasjon må samarbeide med IT-avdelingen for å lage et godt driftsmiljø, i stedet for å lage separate løsninger som i gamle dager. 

– For min del er slike nettverk to sider av samme sak. Et byggautomasjonssystem er IT-relatert på toppen og elektromekanisk i bunnen. Vi flytter data fra fysiske sensorer og videre gjennom Ethernet, servere, databaser og skjermer på lik linje med andre IT-systemer. Da blir det viktig å være tidlig involvert, avklare ambisjonsnivået og bestemme hvordan man skal optimalisere infrastrukturen i bygget, sier han.

Han peker på cybersikkerhet som den store jokeren i slike systemer, og at samarbeid med IT blir avgjørende.

– Heldigvis blir sikkerhetsteknologien bedre, samtidig som bevisstheten øker. Nå kommer de store leverandørene med BACnet Secure, som er et av flere verktøy. Her er det også viktig å samarbeide med de som har ansvar for IT-sikkerheten for å gjøre risikovurderinger på sikkerheten i anleggene. Det viktigste er å være bevisst på hva man gjør, og hvilken risiko det innebærer.

– Det handler om å gjøre anleggene robuste nok, slik at de virker, men samtidig tåler mindre feil. Da må man avklare sikkerhet, segmentering, strukturering, bruk av porter, brannmurer og mye annet som henger sammen med IT. 

– For å få til dette må man jobbe med tidlig involvering, avklare ambisjonsnivået for tekniske systemer, vurdere fleksibilitet og modulær tilnærming, prioritere styringsprinsipp, optimalisere teknisk infrastruktur og samarbeide med IT, avslutter Sørensen