- Vi bruker bergvarme der det er mulig, og skal ha solceller på alle varehusene

– Jeg jobber overordnet med energieffektiviseringen av Biltemas eiendomsmasse i Norge. Vi har EOS og andre automatiske systemer som overvåker alt av forbruk til belysning, varme og kjøling, samt alt annet som går inn og ut av byggene, men noen må likevel tolke alle dataene. Vi har allerede et lavt forbruk, men skal ytterligere ned, og det er først når vi vet hva vi bruker at vi kan vurdere nye tiltak, sier Stefan Axemark, eiendomssjef i Biltema Real Estate Norway.

Sammen med en kollega overvåker han totalt 160 000 kvadratmeter fordelt på 30 varehus fra kontorene på Jessheim. Han jobber også tett sammen med svenske kollegaer om overvåkning av omtrent 1,3 million kvadratmeter i Sverige.

Saken fortsetter under bildet:

Axemark forteller om et kontinuerlig arbeid med overvåkning, optimalisering og vedlikehold.

– Jeg følger daglig med på forbruket i byggene, og når jeg finner noe som er unormalt følges det opp. Selv om det er mye automatisk belysning og automasjon kan noe stoppe eller henge seg opp, og skape store energilekkasjer. Tidligere kunne slike feil gå uoppdaget og føre til at backup-systemer drev belysning og ventilasjon over lengre tid. Nå har jeg alarmsystemer som varsler på SMS og epost om forbruket endrer seg utover grenseverdier. I tillegg har vi tett kontakt med butikksjefene som er våre øyne og ører ute i lokalene. Vi er på mange måter våre egne semi-automatiske vaktmestere.

– Vi har over mange år hatt en strategi om å være selvforsynt med egen energi så langt det lar seg gjøre. Siden vi ble etablert i Norge på midten av 80-tallet har vi derfor alltid forsøkt å bruke varmepumper og vannbåren varme, og etter hvert solenergi. Vi ønsker å være uavhengig av de store strømselskapene og bruker egne anlegg der det er mulig, og der vi kan bruke bergvarme gjør vi det. Der vi ikke kan hente energi fra bakken, bruker vi luft-til-vann eller henter energi fra sjøen eller grunnvannet. I noen kommuner har vi tilknytningsplikt til fjernvarme, og da bruker vi luft-vann varmepumper og fjernvarme til spisslaster. Vi ønsker å ha kontroll på det vi kan ha kontroll på.

– Vi har også et veldig proaktivt vedlikehold og legger mye tid og penger i å vedlikeholde varmepumper, ventilasjonssystemer og andre tekniske anlegg. Mesteparten av budsjettene går til det, sier han

Siden etableringen av Biltema på midten av 80-tallet har bygningsmassen gradvis blitt oppgradert. 

– Når vi oppgraderer gammel bygningsmasse installerer vi ny teknikk og sørger for å koble opp varehusene opp med SD-anlegg slik at vi kan styre alt herfra. I slike prosjekter bytter vi også de viktigste delene i varme- og ventilasjonssystemer. Kanaler har en levetid på opp mot 50 år, mens vifter, batterier, styring og regulering, kretskort, spjeld og spjeldmotorer bare har en levetid opp mot 20 år. Ved oppgraderinger bygger vi ut slike deler med den siste teknikken. 

– Det innebærer ofte at vi går fra gamle vifter med AC-teknikk til nye digitale vifter, spjeld med modulerende luftregulering på CO2, VOC-styring og omluft. Selv om anlegget er gammelt, blir hjertet nytt, sier han.

Selskapet har 10 personer på hovedkontoret i Helsingborg, to personer i Norge, tre personer i Finland og to personer i Danmark. 

– Vi er en slank og effektiv organisasjon som hjelper hverandre på en effektiv måte. Med digitale systemer kan vi eksempelvis logge på hverandres systemer og hjelpe hverandre på tvers landegrensene. 

Axemark forteller at selskapet er opptatt av tett samarbeid internt, men også med lokale nettverk av entreprenører, håndverkere og andre partnere.

– Vi har totalt 1,3 million kvadratmeter i Norden og samarbeider naturligvis mye internt. Vi har også samarbeid med lokale entreprenører, og er avhengig av gode håndverkere siden vi ikke greier alt selv. Vi bruker mer og mer teknikk og det krever håndverkere som er dyktige på å regulere systemene. Da blir det viktig å jobbe med de rette entreprenørene, og jeg har brukt mye tid på å finne lokale eksperter på varmepumper, styringssystemer, elektro og annet. Vi vet kompetansen finnes der, men det kan være vanskelig å finne den. Det er samtidig er stor fordel å være en stor aktør som mange ønsker å samarbeide med. 

– I tillegg til lokale entreprenører har vi også rammeavtaler med riksdekkende aktører og andre. Siden vi har varehus på steder som Mo i Rana og Mosjøen hvor det kan være vanskelig å finne lokale håndverkere, må vi noen ganger hente ekspertise fra andre deler av landet, sier han.

Saken fortsetter under grafene:
 

- I Moss er målet å komme under 75kWh/m2, og noe vi kommer til å klare med solceller som blir installert i løpet av 2025.  Dette er en energireise som er verdt å være stolt av, fra 222 kWh/m2 til under 75kWh/m2 på mindre en 3 år og i tillegg med bedre inneklima som resultat, påpeker Axemark.

Et område han bruker mye tid på er overvåkning og kontroll av de vannbårne systemene.

– Vi jobber mye med filterteknikk for å holde det tekniske vannet rent fra magnetitt, syre og annet som ikke skal være i vannet, noe som ikke er så vanlig i Norge. Kvaliteten på det tekniske vannet er utrolig viktig i vannbårne systemer, og om jeg har en varmepumpe som skal gi en bestemt mengde energi, vil jeg at den skal produsere billig energi før den går videre til ventilasjon, gulvvarme, radiatorer eller annet. Men om rørene er fulle av magnetitt, syre eller andre metaller leverer den ikke ønsket energi.

– Jeg vet at mange fortsatt fyller drikkevann på vannbårne systemer. Det handler om å bruke teknisk vann for å få rett virkningsgrad på varmepumpene, eller egentlig uansett hvilket system det er snakk om. Det er mange som glemmer dette, sier han.

Han forteller at de allerede produserer mye energi fra solceller og jobber videre med slike anlegg.

– Vi jobber fortløpende med utbygging av solcelleanleggene, men foreløpig bruker vi ikke batterier. Dette er noe vi forsker på i Sverige, men slike valg blir en del av en større strategi. Dette er store og dyre systemer, så når vi tar en beslutning på batterier må det være riktig. Vi overproduserer allerede en del energi, omtrent 14 MW, og selger omtrent halvparten av produksjonen tilbake til nettet.

– I dag har vi solcelleanlegg på 10 eksisterende varehus og jobber nå med prosjektering av 10 nye. Jeg har totalt 30 butikker og skal ha solcelleanlegg på alle varehusene i løpet av årene som kommer. Vi har ikke bestemt om overskuddsenergien skal selges, lagres hos leverandør, i et batteri, eller om vi skal bruke den til å produsere grønn hydrogen. Dette er beslutninger som tas sentralt, avslutter Axemark.