Produktdata i byggenæringen: En bransje i rask utvikling

– For det første ser vi større oppmerksomhet rundt verdien av gode produktdata, noe som henger sammen med jakten på effektivisering i bransjen. I det ligger det også et ønske om mer og bedre data fordi det hjelper med å automatisere flere prosesser. Men for hvert nytt dataelement blir det også lagt et krav på leverandøren som har en kostnad. Når vi vurderer nye dataelementer må vi derfor vurdere om det er økonomisk forsvarlig for leverandøren. For det andre ser vi at stadig flere har oppdaget hvor stor byggebransjen er, og at det finnes muligheter for innovasjon med dataene som brukes. Vi får ofte henvendelser fra aktører som ønsker å bygge nye tjenester på toppen av NOBB-data. Det er en spennende utvikling, sier Nielsen.

Byggtjeneste er den største leverandøren av produkt- og kunnskapsbasert informasjon mellom aktører i byggenæringen. Norsk Byggevarebase (NOBB) kobler regelverk, dokumentasjon og miljøsertifisering sammen i en felles tjeneste for hele byggenæringen.

Han forteller at det norske produktdata-markedet for byggevarer, VA og VVS er relativt oversiktlig sammenlignet med andre land.

– Vi prater en del med tilsvarende virksomheter i andre land hvor markedet er mye mer sammensatt, og man må bruke flere produktdata-plattformer for å få et ensartet bilde. I Norge er det i all hovedsak en samlet plattform. Det gjør at man får data som er i henhold til en enhetlig informasjonsarkitektur, og som henger sammen på tvers av systemer. Det er mange i andre land som sier de skulle ønske de hadde noe lignende, så det er tydelig at vi har gjort noe riktig, 

– Jeg tror også vi begynner å se konturen av en todeling i markedet. Det er en gruppe aktører som leverer plattformer hvor varedataene eies og forvaltes av leverandøren. Der vil varedataene ha høy kvalitet fordi det bare er leverandøren av tjenesten som kan gjøre endringer på dataene. Vi og Elektroforeningen med EFO-basen er to virksomheter som jobber på denne måten. På den andre siden vokser det frem en gruppe aktører som leverer plattformer som henter og aggregerer data fra andre kilder. Med slike tjenester kan det til tider være vanskelig å vite hvor dataene har oppstått, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Nielsen mener NOBB må sees på som inngangen til de digitale forretningsprosessene i byggebransjen, og som en viktig driver for automasjon.

– Om en leverandør skal selge et nytt produkt er NOBB inngangen i markedet. Når produsenten legger produktet i NOBB går det gjennom en maskinell og manuell kvalitetskontroll før det slippes inn i andre prosesser, eksempelvis til automatiserte logistikkprosesser, styring av lagre, varehus, butikker, nettbutikker, fakturaprosesser, eller estimering av materialbruk og klimaverdier i et byggeprosjekt.

Han forteller at NOBB ikke er en portal hvor man laster ned data manuelt, men en maskinlesbar tjeneste som går inn i ERP-systemene til hele bransjen. 

– De internasjonale leverandørene som selger i Norge sier ofte at de skulle hatt noe lignende i hjemmemarkedet. Vi er også i en del bransjeorganisasjoner med egne bransjenettverk i andre deler av verden. De sier det ikke finnes like gode produktdataplattformer for byggenæringen som den vi har i Norge. Vi har ikke gjort detaljerte undersøkelser, men det er tilbakemeldingene vi får fra omverdenen.

Nielsen forteller om et tett samarbeid med aktørene for å hele tiden å forbedre tjenesten.

– Vi har en styringsmodell hvor leverandørene og brukerne er tungt og likevektig representert, med oss som en tredjepart. Noen ganger legger vi frem forslag til endringer for godkjenning av leverandørene og brukerne. Andre ganger foreslår leverandører eller brukerne endringer. Siden vi er en maskinlesbar tjeneste via APIer er alle våre data, med få unntak, i henhold til internasjonale standarder, sier han.

Selv om NOBB-databasen fungerer svært godt, finnes det fortsatt utfordringer.

– Mange tror at produktdata er noe som er enkelt å standardisere, og at når man først har fått produktdataene på plass er de perfekte i sin levetid gjennom verdikjeden. Det er ikke tilfelle. En av de største utfordringene er å sørge for komplette og ensartete produktdata gjennom hele verdikjeden fra de oppstår hos leverandør til de brukes hos entreprenør.

– Dette går som regel bra, men noen ganger kan det eksempelvis oppstå små endringer hos enkelte grossister. Da risikerer man at produktet går videre fra grossist uten samme data som ligger i NOBB. Det kan føre til at sisteleddet sitter med to ulike datasett om samme produkt, og blir usikker på hva som er riktig.

– Samtidig er det fortsatt slik at entreprenør må forholde seg til Excel-filer, selv om produktdataene finnes i maskinlesbart format. En annen utfordring er at vi ikke har et komplett digitalt produktspekter for alle produkter. En siste utfordring er at vi har et veldig høyt kvalitetskrav på produktdata, og at dokumentasjonskravene kan være for høye for veldig enkle produkter, sier Nielsen.

Nå er hele produktdatabransjen spent på hvordan EUs nye digitale produktpass vil utformes.

– EU jobber med et rammeverk for DPP, en presis og detaljert oversikt over hva et produkt består av og hvilken ytelse det skal gi. Mange trodde DPP vil være alt for alle, men det blir det ikke. DPP har allerede fått et mer avgrenset scope, og jeg tror informasjonen vi allerede har vil dekke mye av det som kreves av DPP. 

– Jeg tror samtidig at DPP vil kreve en del tekniske tilpasninger hos oss som tjenestetilbyder, men for de som skal legge inn DPP hos oss, forventer vi det vil bli enkelt. Om du ser på konsekvensene for markedet tror jeg det vil gå i retning av standarder slik at flere kan bygge tjenester på toppen av dataene. Da vil vi se økt konkurranse og innovasjon, samt mange nye aktører som vil bygge nye forretningsmodeller på dataene. Over tid vil markedet konsolideres til et fåtall aktører som har en bærekraftig forretningsmodell, noe vi har sett mange ganger før i andre markeder.

– Det er fortsatt er et stykke til lanseringen av DPP i 2028 og vi har gode forutsetninger for å tilpass oss, avslutter Nielsen.