- Fram til nå opplever jeg at mange av aktørene i verdikjeden stiller spørsmål om det egentlig er så dyrt, og de sier «Det ikke er vår feil at det er så dyrt». Det som stikker seg ut sammenliknet med andre kostnader de siste åra er faget dere i rørbransjen representerer. Materialkostnaden er det som virkelig tar av, sa Daniel K. Siraj på Rørdagen.

I foredraget «Nå må ting bli billigere» utfordret Daniel Kjørberg Siraj rørbransjen og viste fram disse tallene, som han satte opp mot en inflasjon på drøyt 20 prosent i den samme perioden. Bruktboligprisene har fulgt inflasjonen, mens byggekostnadsindeksen for boligblokk er opp 33 prosent siden 2020. I rørbransjen har de mye høyere prisvekst enn dette.

Siraj viste til at han i denne perioden var byggherre for Construction City hvor det ble jobbet i samspill og tett med leverandører. Hans erfaring derfra var den samme, at rørkostnadene drar fra andre kostnader.

Taushet og dårlig håndverk

Også i paneldebatten kom Siraj med synspunkter på rørbransjens taushet i debatten om de høye kostnadene:

- Nå sier flere politikere at de skal ta bort unøvendige krav og regler. Dere er jo ikke aktive i den debatten. De innspillene vi i Obos fikk fra teknisk hold, kom fra totalentreprenøren, ikke fra rørentrepenøren. Ingen rørleggere eller andre i rørbransjen ringte meg og sa de hadde en kjempegod idé.

- Mye av det vi prøver å lappe med regelverket vårt er dårlig håndverk. Vi har levd med rehabilitering av gamle kåker uten rør-i-rør. Jeg er ikke sikker på om rehabilitering med rør-i-rør er noe billigere enn å rehabilitere borettslag fra 1950, jeg tør vedde på at det motsatte er tilfelle, uttalte Siraj. 

Tåle litt vannskader

Den tidligere Obos-sjefen fortsatte å skyte ut eksempler fra egne erfaringer. Han viste også til at han hadde måttet hjelpe et eldre ektepar uten vann i boligen i Obos-prosjektet han bor i. Naboparet nådde ikke opp til stoppekrana som var høyt oppe, og de var rammet av slag og armbrudd. Problemet viste seg å være batteriet i en sensor for automatisk lekkasjestopper. 

- Vi har bygd inn så mye kompleksitet at det ikke er bra for sluttkundene. Hvis vi kunne spart 50 000 kroner på 100 000 bad, hadde vi hatt råd til 5 milliarder i vannskader. Vi kunne altså gjort feil for en halv million på 10 prosent av badene. Gjør vi feil på 5 prosent av badene, så går totalregnestykket helt greit, selv om det er trist for de som bor der, understreket Siraj.

- Jeg klager ikke på at noen har forsøkt å gjøre seg rike, men vi er nødt til å ta tak i det. Det er jo tusen grunner til det er sånn, vi kan skylde på Ukraina-krig, forsyningskjeden, rentekostnad og noen rammes kanskje av innleierestriksjoner. Vi kan kanskje påvirke politikerne til å reversere innleierestriksjoner og noen krav, men de interne faktorene hos aktørene er minst vanskelig å gjøre noe med, sa Siraj.
 

Daniel K. Siraj viste fram denne listen over interne faktorer hos aktørene han mente var lettere å gjøre noe med enn eksterne forhold som Ukraina-krig og rente.

Høyeste miljøsertifisering på alt

- Vi er blitt ufattelig rike og bortskjemte i Norge, og det betaler vi prisen for. Jeg har bygd tusenvis av boliger i Sverige med Obos. Der står dassen på gulvet og det er gammelt vinylbelegg. Svenskene aksepterer det. Selgerne her sier folk ikke vil ha det, og det er sant. Vi har prøvd å ta svenske hus til Norge, det var tungsolgt. Det er litt av utfordringen vår at vi har kundekrav, og det gjelder for bolig, men like mye for næring. Nå må vi bygge teknisk avanserte bygg etter høyeste miljøsertifisering, elitestandard på alt. Det vi har fått er full stopp både på bolig og næring. Vi får ikke regnet hjem nye næringsbygg i Oslo på et fornuftig vis til en leiekost som markedet er villig til å absorbere.

Siraj pekte på fire områder å jobbe med for å få ned prisene:

  • Samarbeid: Tidlig involvering på tekniske fag, skape tillit, nye samarbeidsmodeller
  • Forenkling: Kutte noe av regelverk og kvaliteter, få med rørbransjen i kostnadsdiskusjonen, tenke mer på sluttkundene
  • Kompetanse: Sikre rekruttering i bredden av fag, styrke fagskolene spesielt, samarbeid på tvers i næringen
  • Innovasjon: Ny teknologi og produkter, kunstig intelligens som konkurransefaktor, satse på forskning og utvikling

- På Ulven samarbeidet vi med blant annet Bravida, Veidekke og Multiconsult. Vi fikk ned kostnaden med 20 prosent. Kundene fikk et dårligere produkt enn den bortskjemte nordmannen var vant til. Men det solgte som bare fasan. Vi er nødt til å begynne å tenke annerledes her på berget. Byggherre må ha hjelp av totalentreprenør, rådgivere og andre med å utvikle gode og billige produkter, mener sørlendingen Siraj, som nå har startet for seg selv med konsulentvirksomhet.

For lite innovasjon

Utover å snakke varmt om fagskolene trakk Siraj også fram innovasjon og utvikling. Nylig møtte han noen ind.øk.-studenter som ville bruke AI i prosjektering av teknisk anlegg.

- Da sa jeg at her vil dere møte så innmari mye motstand, for ingen her er glad i dette. Så mange krefter vil opprettholde det som kan automatiseres. Det er jo litt trist at det er sånn. Skal denne bransjen bidra til kostnadsutviklingen, må dere ta tak i innovasjon. 

Siraj bestemte seg for å spørre AI-verktøyet sitt Claude om hvilke selskap i VVS-bransjen som er særlig langt framme på innovasjon. Han fikk ikke noen svar. 

- Det er sikkert feil. Det finnes sikkert bra innovasjon, men dere er ikke kjempegode på å vise det fram når Claude ikke finner det. Det må rørbransjen ta tak i hvis vi skal løse kostnadsutviklingen, avsluttet Siraj i innlegget sitt.