EPD er også et verktøy for å velge ut de enkeltproduktene som har lavest miljøpåvirkning gjennom hele produktets livssyklus, og det er noe alle rørleggere kommer til å jobbe med.

Kravene til klimavennlig bygging i Norge er ganske omfattende, så grossister og rørleggere kan forvente at etterspørselen etter produkter med EPD-sertifisering vil øke. Større norske byggeprosjekter, og prosjekter med høye bærekraftambisjoner, krever nå ofte dokumentasjon i form av livsløpsvurderinger - LCA - basert på EPD-verdier for materialer og produkter. 
 

LCA i norsk bygg- og anleggsbransje

LCA-krav gjelder for alle offentlige bygg, inkludert store bygninger som boligblokker, kontorbygg, hoteller og kjøpesentre. Også prosjekter som søker sertifisering i henhold til det norske BREEAM-NOR-sertifiseringssystemet, krever ofte LCA- og EPD-beregninger som en forutsetning for å oppnå poeng i ulike kategorier som produkt- og materialvalg, ressursforbruk og avfallshåndtering (4).

I tillegg kan det også stilles krav om miljøvurderinger for bygninger som ønsker å oppfylle Green Building Council Norways standarder, og Nordisk Miljømerking krever dokumentasjon av lavt energiforbruk, klimapåvirkning og sporbarhet.

Det finnes ennå ingen spesifikk lovgivning om klimavennlig bygging i Norge5, men både harmoniseringen av nordiske miljøvaredeklarasjoner og den internasjonale utviklingen gjør at mange produsenter allerede produserer presise EPD-er for sine produkter fordi etterspørselen er i rask utvikling.

Mer enn 3000 produkter fra mer enn 350 selskaper er i dag registrert hos EPD-Norge.

Martin Baungaard Andersen, salgssjef for Grundfos Domestic Building Services i Norge og Danma
Martin Baungaard Andersen, salgssjef for Grundfos Domestic Building Services i Norge og Danmark.

Nøyaktige EPD-er fra Grundfos

Dokumentasjon av produktenes klimapåvirkning er en naturlig forlengelse av energieffektiv og miljøbevisst produktutvikling hos Grundfos. Derfor har selskapet også forpliktet seg til å produsere EPD-er, som nå også omfatter sirkulasjonspumpene i ALPHA2-serien.

- Som produsent er vi egentlig ikke pålagt å utarbeide en EPD for produktene våre, men vi ser på det som en investering i fremtiden, sier Martin Baungaard Andersen, salgssjef for Grundfos Domestic Building Services i Norge og Danmark. 

- I dag baserer konsulentene beregningene sine på generiske verdier for en produktgruppe, for det meste fra den tyske Ökobaudat-databasen. Men erfaringen viser at produkter med en spesifikk EPD ofte presterer bedre - fordi generiske data er basert på et konservativt syn på tvers av en bransje, forklarer salgssjefen.

EPD-er som en gulrot

- Å utarbeide spesifikk EPD-dokumentasjon krever mye bakgrunnsdata og mye arbeid. Derfor er det svært få pumpeprodusenter som har påtatt seg oppgaven, så vi mener at Grundfos allerede har et sterkt internasjonalt salgsargument, sier Andersen, og viser til at EPD-er er innført som en gulrot for CO2-forbedringer i bygninger i flere land. 

- I Sverige må det for eksempel legges inn en ekstra CO2-straffefaktor på 25% hvis det brukes byggevarer uten EPD-er i forbindelse med den obligatoriske klimadeklarasjonen. Og EPD-er utløser også vanligvis ekstra poeng når byggherrer ønsker å sertifisere bygningene sine gjennom den mye brukte tyske bærekraftstandarden DGNB, som vurderer bærekraften til bygninger og byområder ut fra et sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv.

Saken fortsetter under bildet:

Og jo mer produktspesifikke EPD-ene er, desto mer nyttige kan tallene være. Allerede i planleggingsfasen vil det være mulig å sammenligne pumper ved hjelp av EPD-er og velge de produktene som har lavest miljøpåvirkning. 

- Og husk at resultatene våre er verifisert av en uavhengig tredjepart, understreker Baungaard Andersen.