Boliger og næringsbygg står for mer enn halvparten av elektrisitetsbruken i Norge. Energieffektivisering av bygningsmassen kan redusere energibruk og utslipp og samtidig frigjøre elektrisitet til transport og andre sektorer.
- Det er et betydelig potensial for energisparing i bygningsmassen i Norge, men med dagens utvikling ser det ikke ut til at vi kommer til å nå Stortingets mål om 10 TWh redusert energibruk innen 2030, sier Synne Krekling Lien.
Hun er forsker innen området Bygninger og installasjoner ved SINTEF Community og står bak en undersøkelse som ble presentert på et frokostmøte i regi av Naturvernforbundet, Zero, Nelfo, Norsk Varmepumpeforening og Elektroforeningen i april.
På møtet slo aktørene fast at energieffektivisering kommer til å bli helt nødvendig for å unngå kraftunderskudd i Sør-Norge. Det vil være billigere enn strømstøtte og vil gå raskere enn kraftproduksjon i stor skala. Ifølge Statnetts prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp allerede i 2026, og Sør-Norge kan få et kraftunderskudd, som kommer til å få negative konsekvenser for husholdninger, landbruk, kommuner og næringsliv.
Enova ble trukket frem som en av aktørene som vekkes til live igjen og gis mandat for å gi Norge et skikkelig energisparingsløft.
Les mer her: - Ikke gi opp Enova
Realistisk å oppnå store besparelser også i Norge
- Resultatene viser at vi ikke er i rute til å nå den politiske målsettingen om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030. Analysen identifiserer også et energisparepotensial i bygg som ikke er omfattet av den gjeldende politiske målsettingen. Slik vi ser det finnes det ingen strategi fra politisk hold for å nå disse uttalte målene. Vår analyse anslår at energibruken kommer til å ha en flat økning, og muligens øke noe frem mot 2030 hvis det ikke legges en plan, sier Krekling Lien og mener det er realistisk å få gjennomført et krafttak for reduksjon de nærmeste 30 årene.
- Studien viser et stort potensial for energieffektivisering. Alle eksisterende bygg som rehabiliteres oppgraderes til omtrent TEK10-nivå, der nybygg bygges som passivhus, og hvor det blir mer bruk av energieffektive oppvarmingsteknologier som varmepumper i nye og rehabiliterte bygg, samt utstrakt bruk av varmepumper i eksisterende småhus, sier hun og peker på eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.
- For å klare å utløse dette målet må vi sette mål som omfatter hele bygningsmassen, det må utvikles en strategi for hvordan man kan må disse målene, og denne må forankres i lovverket gjennom byggteknisk forskrift – både for nye og rehabiliterte bygg.
Våre nordiske naboland og resten av Europa har tatt grep og ligger foran Norge når det gjelder å satse på energieffektivisering. Den nye planen for å gjøre seg mer uavhengig av russisk gass (REpowerEU) innebærer en kraftig styrking av EUs satsing på energieffektivisering og lokal energiproduksjon.
Innen 2050 kan vi spare hele 22 TWh sammenlignet med 2020. Til sammenlikning finner vi ien rapport om elektrifiseringstiltak i Norge anslår Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) at økt elektrifisering av transport, sokkelen og landbasert industri vil kunne øke det årlige norske kraftforbruket med 23 TWh.
Endringer tar tid, beslutninger må tas kjapt
I rapporten skriver Sintef at transformasjon av bygningssektoren er en viktig brikke i det grønne skiftet og kan ha stor betydning for det samlede energisystemet.
- Ved å energieffektivisere kan vi frigjøre elektrisitet til andre formål. Det betyr jo også at presset for å bygge ut ny energi kan reduseres. Rehabilitering av bygg vil også gi bedre inneklima for de som bor der, samt lavere kostnader på sikt.
Hun mener det er behov for helhetlige analyser av bygningsmassen, som vurderer de potensielle samlede effektene som ulike tiltak kan ha på total energi- og materialbruk, utslipp og kostnader på lang sikt. Studien har benyttet en scenariomodell, som er utviklet ved NTNU og Sintef for å analysere den langsiktige utviklingen til bygningsmassen og bygningsmassens energibruk.
- Bygninger har lang levetid, og endringer i bygningsmassen skjer sakte. Derfor bør politiske beslutninger innen dette området skje ganske fort.
