- Involvering av hele organisasjonen er nøkkelen til energisparing

Oslobygg KF forvalter 2,8 millioner kvadratmeter med eiendom som svir av rundt 400 GWh i energiforbruk årlig i Oslo. I perioden 2018 til 2022 har energibruk per kvadratmeter i alle skolebygningene blitt redusert med 13 prosent. Med dagens energipriser gir dette en energibesparelse på ca. 50 mill. kroner i året.

– Det har vært en kombinasjon av rehabilitering, enøktiltak, atferdstiltak og en kompetanseheving, som har ført til energiinnsparingen, mener Magnhild Kallhovd. Hun er seksjonsleder for energi og miljø i Oslobygg KF. 

Sammen med energi- og miljørådgiver Andreas Nilsen møter hun VVSforum i Oslobyggs lokaler på Helsfyr. 

Foretaket er en sammenslåing av tidligere Omsorgsbygg, Undervisningsbygg og Kultur- og idrettsbygg, samt utbyggingsvirksomheten til Boligbygg. Virksomheten sorterer under Byråd for næring og eierskap i Oslo og har nærmere 600 ansatte. 

Oslobygg KF eier, forvalter, bygger og utvikler offentlige bygg. Barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, kulturbygg, idrettsanlegg, brannstasjoner og nasjonalanlegg i hovedstaden er inkludert i porteføljen, og de nærmeste årene skal foretaket investere for rundt 35 milliarder kroner.

– Vi har et sterkt tverrfaglig kompetansemiljø og ansetter allerede i månedsskiftet mars-april 12 nye driftsteknikere, opplyser Nilsen. 

Begge mener oppbemanningen er tvingende nødvendig - ikke minst er det viktig å få medarbeiderne helintegrert i virksomheten.

– Det gir oss en helt annen mulighet til å ta kontrollen på kunnskapsutviklingen og kunnskapshevingen hos våre egne, mener Kallhovd.
– Vi kan tilby en standardisert opplæring i blant annet energiledelse og bruk av systemene. Vi gir driftsteknikerne mulighet til å følge opp energibruken tett og tilbyr også et e-læringskurs, "Grønn eiendomsdrift", som er myntet på alle ansatte, sier hun.

Undervisningsbygg ble ISO-sertifisert for første gang i 2019, men mistet sertifiseringen da de ble omorganisert inn i Oslobygg med nytt organisasjonsnummer i 2021. Oslobygg valgte derfor å ta hele prosessen med å resertifisere («NS-EN ISO 50001») alle bygningene som virksomheten eier. 

Det er 100 bedrifter i Norge som har gjennomført denne formen for sertifisering (50.000 på verdensbasis). 50001-standarden blir brukt som referanse for bedrifter med krav om energiledelse fra Miljødirektoratet eller Statsforvalter, med hjemmel i Forurensningsloven.

Under konferansen Energismarte bygg 2023 holdt Magnhild Kallhovd et innlegg om Oslobyggs grep for god energiledelse. Før henne fremførte Hans Even Helgerud fra Norsk Energi et foredrag om at vi i Norge må få slutt på ad-hoc-tilnærmingen til energisparing.

- Det blir for mye av og på. Nå står energi høyt på dagsorden på grunn av høye energipriser, det kommer til å være fokus på dette en periode. Hvis man ikke jobber målrettet og strukturert over tid, vil oppmerksomheten falle. Aktørene må ha energi på dagsorden i hverdagen, hele året, sa han både under konferansen, og til VVSforum i etterkant.

Ref: https://www.elektro247.no/norsk-energi-vi-maa-ta-energieffektivisering-paa-alvor-hele-aaret.6587919-569389.html

Helgeruds hovedbudskap er at energiledelse faktisk virker i praksis, Han trakk under konferansen fram Oslobygg KF som en god referanse på effekten av systematisk arbeid med energisparing.

- Det er svært viktig å få med ledelsen, noe som er blitt enklere med høye energipriser, underskudd i elbalansen og usikker forsyningssikkerhet i Europa. Disse eksterne faktorene gir god drahjelp for å få energiledelse og sparing høyere på agendaen, men vi må fortsatt jobbe med å synliggjøre hvorfor dette er nødvendig mot ulike målgrupper i forskjellige kanaler, sier Kallhovd.

Hun mener samtidig at ellers i organisasjonen har de driftsansvarlige forståelse for hovedambisjonene, men sliter til tider med å ta inn over seg oppgavene knyttet til energioppfølging. 

Rådgiver Andreas Nilsen forteller om driftsteknikere som ikke akkurat har for lite å drive med i hverdagen.

- Det krever overskudd å sette seg inn i alle nye styringssystemer og digitale verktøy. De har allerede høy arbeidsbelastning, og det krever litt ekstra å skaffe seg teknisk innsikt og kontroll på ny teknologi, sier han.

Kallhovd understreker at det er ikke Oslobygg som ansetter vaktmestrene, det gjøres av rektorene på hver skole. Men de samarbeider med Utdanningsetaten for å få satt energiledelse på agendaen på alle skoler i osloområdet.

Begge er opptatt av at energiledelse og innsparinger ikke går av seg selv. Det er fire punkter som er verdt å merke seg for å få kontroll over forbruket, som også i Oslo har vært høyt på grunn av lave energipriser og lite fokus på sparing:

- Solid drift og kontinuerlig overvåkning av forbruket er grunnplanken. Vi velger årlig ut fire skoler og fire barnehager i kampanjen "Fang Energityven". Sist gang viste det seg at vi kunne spare 880 000 kilowattimer gjennom enkle tiltak, sier Kallhovd.

Nilsen nevner lokal energiproduksjon som et annet viktig punkt som skal gjøre de offentlige Oslo-byggene grønnere.

- Vi jobber mye for å utnytte flatene på byggene våre. De skal få nye roller og produsere energi, som selges når det er overproduksjon. Mange av flatene på byggene våre er allerede brukt til å produsere energi, men på skoler er det fortsatt store takflater hvor vi kan installere solcellepaneler. Det vil skape muligheter i sommerhalvåret for energiproduksjon i perioder hvor det er mindre aktivitet, mener han.

Kallhovd nevner også at det er viktig med vedlikehold, hvor billige vedlikeholdstiltak, som etterisolering i forbindelse med bytting av kledning eller drenering, kan gi utslag hvis det blir gjort systematisk, med et visst volum.

- I tillegg er det mye vi kan gjøre med enøktiltak. Vi kartlegger bygg med høyt energiforbruk og måler resultatene av tiltakene over en periode, det gir oss mye bedre kontroll. Det blir selvsagt hele tiden et spørsmål om kostnader når det gjelder investering i energisparende tiltak, og en viktig del av enøk-kartleggingene er å beregne lønnsomheten til tiltakene slik at vi ser at det lønner seg over tid. Noe av det viktigste for oss blir å skape en forståelse for at deling av energi ikke bare skal foregå innenfor våre egne gårds- og bruksnumre. Regelverket er foreløpig for avgrenset og blir lite effektivt i forhold til å dele på energien på tvers av eiendomsgrenser, for eksempel. mellom ulike typer formålsbygg som ligger ved siden av hverandre, mener seksjonsleder Magnhild Kallhovd i Oslobygg KF.