Skal Norge nå klimamålene om å halvere klimagassutslippene innen 2030, må den fossile energien erstattes av langt mer fornybar elektrisitet enn Norge klarer å produsere i dag. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) mener Stortingsmeldingen om verdiskaping fra norske energiressurser er et skritt i riktig retning, men krever at den blir fulgt opp med en mer konkret nasjonal energiplan.
Sist uke ble Stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser presentert. Hovedmålet med meldingen er å vise hvordan Norge kan bruke energiressursene til å skape vekst og nye arbeidsplasser. RIF mener regjeringen har lagt frem en grundig melding som gir en god beskrivelse av noen av mulighetene og ambisjoner. Men RIF frykter at Stortingsmeldingen blir en papirtiger, dersom den ikke blir fulgt opp med en helt konkret nasjonal energiplan.
I dag preges politikken og utviklingen av silotenkning. Vi må ha plan med klare mål for fornybarutbygging, tydelige prioriteringer og virkemidler, hvor muligheter for energieffektivisering, vind-, vann- og solenergi sees i sammenheng. Uten en konkret og helhetlig energiplan vil det bli vanskeligere, mer tidkrevende, og dyrere å innfri Norges mål for klimakutt, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
RIF mener viktig politikk i for stor grad blir behandlet helt løsrevet fra hverandre. Klimaplanen utformes av Klima- og miljødepartementet, energimeldingen utarbeides av Olje- og energidepartementet. Kommunaldepartementet har ansvar for energieffektivisering i bygg, mens de harde fakta er at energiproduksjon, energiforbruk og klimautslipp er tett sammenkoblet.
Behov for flere fornybare energikilder som utfyller hverandre
Ifølge RIF stiller elektrifisering av industrien, oljenæringen, byggenæringen og hele transportsektoren helt nye krav til energisystemet. Det innebærer et dramatisk større behov for flere fornybare energikilder som utfyller og spiller på lag med hverandre. Det krever konkrete satsinger på både vann, vind og sol.
Det er positivt at regjeringen vil realisere målet om ti TWh energieffektivisering i eksisterende bygg innen 2030, og det er flere gode ambisjoner for energieffektivisering, elektrifisering og blant annet planer for konkrete havvindprosjekter. RIF mener imidlertid det fremdeles mangler en aktiv politikk og kompetanse som på solenergi, hvor meldingen er svært lite konkret. Solenergi er for eksempel tett koblet mot energieffektivisering i byggsektoren.
Solenergi har mange fordeler og enormt potensial, blant annet knyttet til lokal strømproduksjon. Det er rimelig og kostnadseffektivt. Det vil samtidig bidra til økt utnyttelse av vannkraft, fordi man kan utnytte solkraften når solen skinner og spare vann i magasinene. Særlig gjelder dette i vårknipa og i tørrår. Vi ser et behov for en mer helhetlig politikk for å utnytte potensialet energieffektivisering har for energipolitikken. Dette må sees i en sammenheng, forklarer Liv Kari Skudal Hansteen.
Kan bli avgjørende for videre verdiskaping
RIF mener Norge har gode muligheter for lykkes med å skape vekst og verdiskaping samtidig som vi kutter utslipp, men frykter at Norge skal bli en klimasinke dersom politikken ikke står i stil med ambisjonsnivået.
Rapporten State of the Nation Norges tilstand 2021 fra RIF dokumenterer at norsk energiproduksjon kun dekker dagens behov noe som langt ifra er nok for å elektrifisere Norge. Det er også slått klart fast både i Klimameldingen og Stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser at Norge trenger store mengder fornybar strøm til det grønne skiftet.
Selv om over 97 prosent av all elektrisitetsproduksjon i Norge kommer fra fornybare energikilder, er det kun rundt halvparten av energien som brukes i Norge som er fornybar. Fossil energi benyttes fremdeles i stor skala til transport og i industrien. Skal Norge nå sine ambisiøse klimamål må forbruket av fossil energi ned, og produksjonen opp.
For å dekke fremtidens energibehov, må vi produsere langt mer fornybar kraft enn vi gjør i dag. Det vil kreve store opprustinger, økt kraftproduksjon, energieffektivisering i alle sektorer, og store nye investeringer i strømnettet. Nå må politikerne på banen med en helhetlig nasjonal energiplan, sier Liv Kari Skudal Hansteen.
Riktige rammebetingelser, tydelige, langsiktige mål for energipolitikken og en helhetlig sammenhengende politikk vil være avgjørende for å lykkes. Det er nødvendig for å kutte utslipp, skape nye muligheter for økt verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser, sier Liv Kari Skudal Hansteen.
Bakgrunn RIFs anbefalinger:
- Det er behov for en konkret nasjonal energiplan. Planen må inneholde klare mål for utbygging, tydelige prioriteringer og virkemidler, hvor behovet for ny fornybar kraft og nettinfrastruktur og potensialet for energieffektivisering og lokal strømproduksjon, energigjenvinning, regelverk og rammevilkår sees i sammenheng.
- Alle nasjonale politiske prosesser og virkemidler fra energi og industri til landbruk, infrastruktur og bygg må sikre at utviklingen av ny fornybar elektrisitet og potensialet for energieffektivisering, lokal strømproduksjon og energigjenvinning ivaretas.
- Rammevilkår og regelverk må gjennomgås for å fjerne barrierer og regulatoriske hindre, herunder skattlegging som er til hinder for oppgraderinger og nyinvestering, og tekniske krav, lover og forskrifter som svekker mulighetene for energieffektivisering og lokal strømproduksjon.
- Skal Norge skape nye muligheter for økt verdiskaping, eksportinntekter og arbeidsplasser er det avgjørende med en sterk satsing på utdanning, forskning og utvikling innen energirelaterte fag. Særlig solbransjen vil være avhengig av tilgang på sterke kompetansemiljøer, for å sikre utvikling og tilgang på kvalifisert arbeidskraft.
- For å bidra til vekst må det både legges til rette for fullskala testfasiliteter for nye teknologier som flytende havvind, flytende solkraft, produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk, karbonfangst og -lagring (CCS) og karbonfangst og -utnyttelse (CCU), samt sikres tilgang på risikokapital og støtteordninger for kommersialisering og industriutvikling innen nye grønne næringer som solenergi.
