Det er i år 205 800 ungdommer som søker videregående opplæring i offentlige skoler. Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet med klart flest søkere ved alle trinn, selv om antall søkere til studiespesialisering Vg1 fortsetter å gå noe ned. I Vg3 søker flest påbygging til generell studiekompetanse, etterfulgt av studiespesialisering. Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 12 prosent flere søkere på Vg1 sammenliknet med fjoråret.
Se tallene hos Utdanningsdirektoratet her.
- Velger du yrkesfag, åpnes mange dører ved at du får deg kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet, du kan komme deg raskt i jobb og få lønn som lærling. Samtidig har du mulighet til å ta påbygg dersom du ønsker å studere, sier Melby.
Jenter og gutter velger fortsatt tradisjonelt
Som før er det store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter. Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon, selv om stadig flere jenter også søker disse programmene.
Fra høsten 2020 er det fire nye utdanningsprogram på yrkesfag Vg1. Det er i år relativt lav søkning til disse programmene, men salg, service og reiseliv er mest populært med 2600 søkere.
Jeg vil at enda flere som begynner i videregående opplæring også fullfører og består. Nå gjør vi videregående opplæring mer fremtidsrettet og relevant for elever og lærlinger, og ikke minst møter vi arbeidslivets behov bedre. Elevene kan i større grad spesialisere seg det første året på yrkesfag og har mulighetene til å lære et yrke i verkstedet på skolen eller ute på arbeidsplassen. Det tror jeg er kjempebra for mange, sier kunnskapsministeren.
Søkertallene viser også at det er 20 700 søkere til læreplass, som er en økning på 350 søkere sammenliknet med fjorårets søkertall. Dette er kun elever som har søkt læreplass som førsteønske gjennom søkerporten VIGO.
Fakta om regjeringens fornying av videregående opplæring:
- Våren 2021 kommer en ny stortingsmelding om gjennomføring, innhold og struktur i den videregående opplæringen.
- Det er over 25 år siden Reform 94, som var den siste helhetlige endringen av innhold og struktur i videregående opplæring.
- 75,3 prosent av de som begynte i videregående opplæring i 2013 hadde fullført fem år senere.
- På yrkesfaglige utdanningsprogram var det 62 prosent som fullførte i løpet av fem år, mens det på studieforberedende utdanningsprogram var 88 prosent.
- Regjeringen har som mål at 9 av 10 skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030.
- Regjeringen har i budsjettet for 2020 økt utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring med 25 millioner kroner.
- Regjeringen har også satt av 5 millioner kroner til å utrede et nasjonalt lærlingtorg som skal matche bedrifter som leter etter lærlinger og elever som leter etter lærebedrift.
- Det er innført et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. Målet er å gjøre elevene bedre kjent med hva ulike yrker faktisk innebærer, slik at de er bedre rustet til å velge utdanningsprogram på videregående skole.
- Lærlingtilskuddet er også økt med nær 25.000 kroner pr kontrakt siden 2013. I tillegg er det innført krav om bruk av lærlinger for å vinne offentlige anbud.
