Kravene om andel fornybar energiforsyning fra andre kilder enn direktevirkende el eller fossile brensler foreslås fjernet for boliger i forslaget som nå er sendt på høring.

– Nå friskmelder myndighetene elektrisitet til oppvarming for boliger. Dette er full tilbaketrekning, mener Knudsen.

Verre enn ventet
Han er ikke overrasket over forslaget fra Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK), men sier det ble verre enn forventet.
– Med krav om fornybarandel på 25 % for boliger kunne man tvunget fram løsninger med solfangere og beredere i kombinasjon, utdyper Knudsen. I stedet forsvinner kravene helt, og Knudsen mener dette er full seier til boligprodusentene.
– Det blir ikke vannbåren varme på noen som helst måte lenger i boligene de skal produsere, sier Knudsen. Han påpeker at dette trolig må endres i neste runde når kravene skal mot nær null-nivå og plusshus.
– Hvis det ikke skjer noe radikalt med produksjon av strøm, må vi inn med noe mer fleksibelt igjen, poengterer Knudsen.

Lite bransje-fornyelse
Ifølge DiBK betyr lavere investeringskostnader at direktevirkende elektrisitet i mange tilfeller vil være privatøkonomisk mer gunstig for utbyggere.
– Selv om bransjen har visst lenge at energibehovene vil gå ned,  har det ikke skjedd mye i forhold å forenkle vannbårne løsninger og dermed presse ned prisene?
– Vi har aldri fått det til, fastslår Knudsen.

Bedre for større bygg
For bygg over 1000 m2 foreslår DiBK krav til fleksible varmeløsninger. 
– Der har det slått andre veien for bransjen sin del, fastslår Knudsen. Ifølge høringsnotatet fra DiBK vil en fleksibel varmeløsning som oftest medføre at bygget tilknyttes en lokal varmesentral eller fjernvarme med et vannbårent distribusjonssystem i bygget.
– Forslaget er imidlertid ikke begrenset til at varmeløsningen må være vannbåren. Det finnes også muligheter til for eksempel luftbåren oppvarming, skriver DiBK i notatet.

Skjerpet lekkasjetall
Netto energibehov videreføres som beregningspunkt, og tiltaksmetoden fjernes. DiBK skjerper kravene til fossil energi. Direktoratet foreslår også krav om at småhus må bygges med skorstein, noe Knudsen er positiv til. I sum vil energikravene tilsvare ca 26 % skjerpelse for boliger og 38 % for yrkesbygg.  
Minstekrav til isolasjon er holdt på samme nivå som TEK10, mens krav til U-verdier for vinduer og krav til lekkasjetall er skjerpet.

– Dette er fornuftig, mener Knudsen. I sum konstaterer han at de passive tiltakene klart har vunnet fram i forslaget til nye energiregler.
– Så får vi se om 20 år om det var et rett valg.