Siden de første passivhusene ble bygget i Norge for om lag ti år siden, har det ikke manglet på skepsis til denne måten å bygge på. Passivhus er ekstra godt isolert, og de lekker lite luft og varme til omgivelsene. Innvendingene fra boligkjøpere, boligbyggere og ulike eksperter handler om at dette vil gi flere fuktskader, dårlig innemiljø og dårlig helse.
Dette var bakteppet da Lavenergiprogrammet i 2011 tok initiativ til forskningsprosjektet EBLE, som sammenligner en rekke passivhus med «vanlige» nye boliger.
Her er seks viktige resultater fra forskningsprosjektet:
#1: Fornøyde med innetemperaturen
Intervjuene viser at beboerne har høye forventninger til både inneklima og komfort, og disse forventningene innfris til stor grad. Beboerne er i hovedsak fornøyde med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter.
#2: Ønsker 22-24 °C i oppholdsrom, 15-19 °C på soverom
Alle unntatt én av beboerne som ble intervjuet ønsket temperatur på 22 til 24 °C i oppholdsrom. Det er høyere enn det som brukes til å beregne oppvarmingsbehov for nye boliger (21 °C på dagtid og 19 °C på natta). De fleste ønsker lavere temperatur om natta; 15 til 19 °C. Om lag halvparten av beboerne opplyser om at de sover med åpent soveromsvindu, delvis for å få det kaldere og delvis av gammel vane. Andre opplever at det ikke trengs, fordi luftkvaliteten holder seg jevnt bra gjennom natta. Dette støttes av forskernes målinger av CO2-innholdet i inneluften.
# 3: Passivhus er ikke plagsomt varme
Siden passivhus er godt isolert for å holde på varmen, har mange fryktet at de vil bli for varme om sommeren. Beboerne opplever ikke overoppheting som noe stort problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt hvis soverommet blir for varmt. Utvendig solavskjerming reduserer faren for at passivhusene blir for varme om sommeren. Det viser både målinger og intervjuer gjort i dette prosjektet.
# 4: Luftkvaliteten jevnt over bra, men det er delvis tørr luft om vinteren
De fleste beboerne var positivt overrasket over mengden friskluft og luftkvalitet, både i passivhusene og i de vanlige boligene. Begge har balansert ventilasjon. Noen opplever at lufta blir for tørr i perioder om vinteren, og dette bekreftes stort sett av målinger.
Samtidig viser målingene av relativ fuktighet lave verdier for noen boliger uten at beboerne reagerer på det. Problemer med tørr luft om vinteren gjelder ikke bare i passivhus. Beboere med erfaring fra boliger med balansert ventilasjon, hadde også opplevd det samme der.
# 5: Passivhus kan bygges trygt, uten fuktproblemer
En del av skepsisen til passivhus har handlet om at fukt kan bli lukket inne i de godt isolerte konstruksjonene og gi fuktproblemer og muggvekst. Utbyggerne har hatt strenge krav til kvalitetssikring for å håndtere passivhuskravene, og de mener det har økt kvaliteten på byggene.
Trefuktighet ble målt i konstruksjonen i sju boliger, og ingen av dem hadde fuktproblemer. Dette viser at standard måter å bygge på kan brukes for passivhus, uten at det gir problemer med fuktighet i konstruksjonene.
# 6: Energibruken er ca. 30 % lavere i passivhusene
Energibruken i passivhus har vært omdiskutert; flere undersøkelser fra andre land viser at de bruker mer enn beregnet. Målinger i EBLE-prosjektet viser at:
- Energibruk til oppvarming er høyere enn beregnet for passivhus men også for de andre boligene.
- Ikke overraskende påvirker beboernes atferd og vaner hvor mye energi de bruker i boligen sin.
- 64 passivhus-boliger (fra sju ulike prosjekter flere steder i landet) med
- 10 nye boliger (fra to prosjekter) bygget etter den byggtekniske forskriften som gjaldt fram til 2016 (TEK10-boliger).
