Bestemmelsene om universell utforming er det mange som ikke tenker på i forhold til ventilasjon, om vi skal tro Bordi.
– Veiledning til teknisk forskrift stiller ikke bare krav til snusirkler på bad og kontrastfarger i rømningsveier, men også at personer med luftveisplager skal være en del av dimensjoneringsgrunnlaget, understreker han.

Dette sier VTEK
Bordi viser til veiledningen til teknisk forskrift (VTEK) for §12-1:
"…personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer inngår også i dimensjoneringsgrunnlaget."
Og videre til veilederen for universell utforming, som presiserer at:
”Inneklima, lysforhold og materialbruk omfattes av kravene til universell utforming. Personer som har allergi eller astma er følsomme for kvaliteten på inneluft”.

Filter fjerner pollen
Bordi mener kravene gjelder blant annet et stadig økende antall allergikere og astmatikere som sliter i pollensesongen.
– Vi skal bygge skoler, barnehager og kontor slik at også personer med astma og allergi skal kunne være der. Jeg har vanskelig for å se hvordan enkelte av de hybride løsningene kan oppfylle dette kravet, sier Bordi. Vanlige mekaniske ventilasjonsanlegg filtrer bort de fleste pollenpartiklene fra frisklufta, gitt at anleggene vedlikeholdes og filtre skiftes jevnlig.

Ikke universell-krav
Seksjonsleder Arnkell Petersen i Erichsen & Horgen tolker ikke kravene til universell utforming som at friskluft skal filtreres.
– Veiledningens henvisning til "personer som er ømfintlige for inneklimafaktorer" og at " personer som har allergi eller astma er følsomme for kvaliteten på inneluft " kan tolkes som at tilluft skal filtreres, men det står ikke i klartekst, understreker han. Petersen påpeker at teksten også kan tolkes som at disse personer er særlig ømfintlige for inneklimafaktorer generelt, noe som er korrekt, og at man må ta hensyn til dette.

– Burde i så fall stått i klartekst
– Jeg tviler på at myndighetene har ment at dette skulle tolkes slik at naturlig, og hybrid, ventilasjon er lovstridig. En så drastisk føring burde i så tilfelle stått i klartekst i forskriftens §13, ikke avledes fra en tekst plassert i veiledningen til §12, mener Petersen. Det gjelder ikke minst fordi forskriften også omfatter boliger; det er ikke forenlig med energikravene å klimatisere boliger sommerstid uten i alle fall et element av lufting.
– Meg kjent finnes det ingen klar dokumentasjon på at personer med allergi og astma opplever inneklimaet bedre i mekanisk ventilerte bygg. Selv om det er lett å tenke seg fram til det, basert på filtreringsgrad av partikler. Tvert i mot finnes det en del dokumentasjon på at luftkvalitet og termisk inneklima oppleves bedre i naturlig ventilerte bygg, sier Petersen.

Vanskelig å definere akseptabelt inneklima
Han mener diskusjoner om faktorer som luftmengder, filtrering og temperaturer er vanskelige.
– Det er lite sannsynlig at vi kan få et svar med tre streker under, mener Petersen.  De fleste anbefalinger er basert på studier som forsøker å identifisere kvantitative kriterier, basert på en mengde kvalitative observasjoner. 
– Og det er vanskelig å si klart hvor grensen for akseptabelt inneklima skal gå.
Videre kan det tenkes at det ikke er forenlig med miljøhensyn å anse bygninger som frakoblet fra naturen rundt oss, utdyper Petersen. 

TEK og 444 angir minstekrav
Han poengterer også at vi går mot den første omfattende revisjonen av teknisk forskrift (TEK17), og det er naturlig at eventuelle holdninger til filtrering presiseres der.
– Og det bør videre bemerkes at TEK så vel som Arbeidstilsynets veileder 444 bare angir minstekrav til ytelser. Behovet for høyere ytelser bør vurderes nøye i hvert enkelt prosjekt, understreker Petersen.