Behovet for bedre ventilasjonskonsepter er ekstra tydelig i ambisiøse prosjekter som nullenergi- og plusshus. Blant annet handler det om å utnytte areal og volum mer effektivt.
– I energiregnskapet bør bygging, drift og oppvarming av rom for tekniske anlegg og føringsveier regnes inn. Hvis ikke, kan man ikke sammenligne energiforbruket i naturlig -kontra mekanisk ventilerte bygg, mener Vatn.

25 % av volumet
Hun forteller at hun vært med på prosjekter hvor ventilasjonsanlegget beslaglegger opptil 25 % av volumet. Det holder ikke når bunden energi også skal med i det totale regnestykket for et bygg, som for eksempel i Powerhouse-prosjektet på Kjørbo.
– Her viser vi at vi klarer å kombinere teknikk som ikke tar for mye plass og som bruker lite energi med at det også ser bra ut. Da får vi også med oss arkitektene, poengterer Vatn, senior interiørarkitekt i Snøhetta.

– Nærmer oss hverandre
Kontorblokkene på Kjørbo har fortrengningsventilasjon fra sentral kjerne og avtrekk i trappesjakter.
– Det at anlegget er fritt for støy og trekk er en fantastisk bonus, understreker Vatn. Slike løsninger som integrerer ventilasjonen tett med bygget, forutsetter godt samarbeid mellom arkitekter og rådgivere. Vatn mener Kjørbo-prosjektet lykkes med å bringe de to fagene nærmere hverandre.
– Hvis rådgivere føler at de har noe å si og at det er en dialog, er de villige til å tenke nytt. I Powerhouse-prosjektene sitter alle faggrupper sammen fra dag én. Det er lov å komme med forslag utenfor sitt fagfelt, og det gir gjerne opphav til nye ideer, poengterer Vatn. Hun legger til at det å få til god dialog krever både vilje og kunnskap.

Lite dialog og lav risikovilje
Når et prosjekt ender med overdimensjonerte tekniske anlegg, tror Vatn det handler mest om mangel på dialog.
– Man tar bare for gitt at de som er eksperter kan dette, og stoler på at beregningene deres er helt riktige. Og når du skal passe på at du sikrer nok luft, kjøling og oppvarming, overdriver du gjerne litt. Du ”safer” hele veien, og når alle fag gjør det, blir det gjerne dobbelt opp, poengterer Vatn. Derfor er det også viktig å håndtere risiko i prosjekter på en åpen og tydelig måte.
– For å komme videre, må både bransjen og oppdragsgiver være villig til å ta mer risiko som gjør at man får til noe nytt og noe bedre. Det har det vært veldig lite av, mener Vatn.

– Mer forskning på naturlig ventilasjon
Effektive ventilasjonsløsninger med god behovsstyring er viktig, men Vatn er ikke sikker på om alle svarene ligger i mekaniske anlegg med varmegjenvinner.
– Det er trist hvis vi ikke får mer forskning på naturlig ventilasjon, og bedre tallgrunnlag for dette. Det har vært for ensidig hvem som forsker på ventilasjon. De som jobber med naturlige løsninger, er få og har for lite midler. Vi trenger bedre kunnskap om hva vi kan utnytte, sier Vatn. Også hybride løsninger som kombinert automatisk lufting og mekanisk ventilasjon må vurderes med omhu.
– Hvis hele økonomiske og energimessige regnskapet går med til ventilasjon, blir det lite igjen til for eksempel bedre materialbruk. Så ja til mer forskning på naturlig ventilasjon og til mer samarbeid på tvers, konkluderer Vatn.