– Mange tekniske anlegg er laget slik at de ikke tar hensyn til bygningens plassering i terrenget, eller hvordan bygningen brukes. Da kan du få like mye kjøling om du sitter på nordsiden av bygget eller på sørsiden, sier fagansvarlig for energi i ISS, Thomas Thorstensen.
Hvis det ikke er investert i god solskjerming, vil de som sitter på sørsiden dermed ha det for varmt, mens de på nordsiden kanskje vil synes det er for kaldt.
ISS Eiendom har ansvaret for noen av Norges største næringsbygg. Thorstensen har jobbet med energi og inneklima i 12 år.
– Det mange ikke vet, er at klimainstallasjoner i bygninger er dimensjonert for en utetemperatur på 26 grader, sier Thorstensen.
De få gangene utetemperaturen er høyere enn dette om sommeren, må vi derfor akseptere at innetemperaturen stiger over det som er ønskelig, mener han.
– Arealeffektiviseringen i dagens kontorbygninger er en annen årsak til problemer med feil innetemperatur, sier Thorstensen. Vi sitter tettere enn vi gjorde før, og vi er gjerne flere enn det arealene er dimensjonert for med tanke på luft- og kjølebehov, sier han.
Thorstensen påpeker at det er viktig å involvere en konsulent for å tilpasse ventilasjonssystemet, hvis det er planlagt en endring i bruken av lokalene.
– Vi har opplevd at et treningssenter i én etasje har samme temperaturregulering som kontorene i de andre etasjene, og vi har sett nyetablerte møterom uten ventilasjon, sier Thorstensen i ISS.
Nedsatt arbeidsevne
Blir det for varmt eller kaldt på arbeidsplassen, går det utover produktiviteten.
Når det er for varmt, føles luften tørr, vi blir trøtte og uopplagte, og evnen til å jobbe effektivt reduseres. Er det for kaldt, nedsettes tempo og presisjon, det kan oppstå muskelstivhet og man kan bli mer mottakelig for infeksjoner, i følge Arbeidstilsynet.
– Men man har ikke rett til å gå hjem fordi man synes det er for varmt på jobb, sier avdelingsleder Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynets svartjeneste.
Hun anbefaler at man snakker med arbeidsgiver dersom innetemperaturen blir uutholdelig. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal.
– Det finnes ingen lover eller forskrifter som sier noe om temperaturgrenser, men vi anbefaler at temperaturen holdes under 22 grader ved lett innearbeid. Temperatur under 19 grader eller over 26 grader er ikke å anbefale, sier Jensen.
Ingen tar ansvar
Problemer med inneklimaet er noe som gjelder for både nye og eldre bygninger.
I eldre bygninger skyldes problemene ofte at kapasiteten på anlegget er for liten, eller at det er begrenset med reguleringsmuligheter.
– I tillegg tas det ofte ikke hensyn til hvor lufteventiler og termostater er plassert, når man setter opp en planløsning og innreder lokalet, i følge Thomas Thorstensen i ISS.
Det er for eksempel ikke så lurt å sitte rett under en såkalt kjølebaffel. Da får man den kalde luften rett i hodet.
I nye bygninger er problemet annerledes.
– Det er ikke lett å få klimainstallasjonene til å fungere slik de er tenkt i helt nye bygninger. Årsaken er at de tekniske leveransene er ikke samlet i ett felles ansvarsområde. Ingen tar et helhetlig ansvar for energibruk og inneklima, sier Thorstensen.
Det gjør at tekniske feil som egentlig skal identifiseres og utbedres før innflytting, ikke blir utbedret.
– Det er viktig å varsle driftsansvarlig for bygget hvis man mistenker feil med de tekniske installasjonene. Jo raskere man får utbedret feilene, jo bedre blir inneklimaet og energiforbruket, sier Thorstensen i ISS.
